Har do vært på feri?!

Zim!!

Det har vært kjempefint vær her i Oslo (forrige uke) - i dag var det noe vakkert lokalt regn over naboens hus, så det så ut som en syregrønn regnskog! Eksotisk!

Det er blitt spist masse lakris her, og anmeldelser er egentlig nesten klare, men nå reiser jeg bort, så inntil da må dere klare dere med arkivet :( :(

Tror jeg er allergisk mot ett eller annet, øynene mine er ikke venn med meg for tiden, og det er fortvilt :( Det klør!! Er det fordi at det klør? Når jeg tenker meg om skjer jo dette hver vår, men allergi er ikke min stil, så jeg prøver å late som at det ikke skjer. Hm. Mandig.

I går var vi i spektrum og så Deadmau5, og det var aaawesooome, jeg hadde glowsticks og hoppet opp og ned! Whiii!!

Uansett, vi sees over helgen!

Se! Vakre nelliker! Disse fikk jeg helt ut av det blå av min snille prins. Elsk. Jeg er så heldig!

Lakriskaramell

Hei dere!! Håper dere alle hadde en riktig faaaabelartig 17. mai og spist masse, masse is!

I dag skal det handle om lakris igjen, men denne gangen skal jeg bare henvise dere til å sikle på disse hjemmelagde lakriskaramellene som Caroline har laget.

Hjemmelagede lakriskarameller fra Goodcupcakesgood
Håper det går greit at jeg stjal bildet ditt, Caroline! Se så nydelig den er. Den glinser!!!11 aaargh!!1 kjærlighet gjør vondt

Jeg dånte nesten da jeg så det. Det var kjærlighet ved første blikk.

Sikle, masse - og så kom deg hjem og lag med det samme! Slafs!

Jeg vil også lage masse! Skal bare finne det der kjipe sukkertermometeret mitt, det leker deilig og lyver om temperaturene hele tiden. Kul lek, termometer!! Du vinner denne runden, men jeg skal nok ta deg, mohahaha!! Seriøst, det er omtrent like politelig som sanntidssystemet til Ruter. TO minutter, neida, seks minutter. Ok - ca. ! Neeeii, åtte minutter så klart, om tre minutter... hele verden troller meg! hulk.

Skriitor Hallon-Salta


Skriitor hallon-salta fra Lakrisroten
Denne kjøpte jeg på Lakritsfestivalen og kommer fra Lakritsroten. Det var vel egentlig Helge som kjøpte dem, han som elsker Peacemerker mest av alle. Og de er jo så fine!

Hvordan de ser ut:
Rosa, matte små stenger med svart fyll. Som rosa Skolekritt! Kom i en liten cellofanpose ganske uten detaljer. Dette selges kanskje som smågodt til vanlig? Ikke godt å si.


Hvordan man skal spise dem:
Må tygges og knaskes, fordi de er fine og myke både utenpå og inni. Kan gjerne ta dem ett og ett tygg av gangen.


Smaksnotater:
Lukter søtt, lukter klissete, det er mulig det! Tenk. Og litt som Pez, kanskje. Skallet er søtt og smaker kunstig bringebær. Skallet kan ikke gnages av, fordi det er for tynt. Smaken på skallet alene er ikke riktig syrlig nok. Det smaker først bare søtt - så eksploderer det i salt lakris. Bringebærsmaken er veldig parfymert, og litt for svak for den salte lakrisen. Harmoniserer lite. Det er fint med noe nytt i et gammelt format. De er veldig lekre, og pastellfarger er jo så trendy. Lakrisen i kjernen er genuint god, så litt synd den er satt med en "bringebær"smak uten noe syrlighet, ja, uten noe bringebær! Smaker nesten litt druegodteri. Men hvis man bare mumser det en liten stund så smaker det overhodet ikke "bringebær" lenger, men bare salt lakris! Jippi! Skallet er ikke sprøtt egentlig, det bare sprekker litt og så løser det seg opp. Disse er gode, men ikke fordi de lykkes spesielt godt med lakris og bringebær-komboen. Det er den gode saltlakrisen som er så fortreffelig her! Setter seg forøvrig i tennene så klart...

Karakter:
7/10

Lakrispiper

Skipper's Pipes fra Leaf - bedre kjent som lakrispiper!
Ahh en klassiker!

Skipper's Pipes lakrispiper fikk jeg på denne tiden kjøpt på tobakkavdelingen på Tax-Free. Fra 1. januar 2010 kunne ikke lenger tobakksvarer være på utstilling i butikkene, og det gjaldt da også lakrispiper! Sprøtt! Siden de er utformet som en tobakkspipe er det ikke mulig å kjøpe dem i Norge (trist ansikt). Denne esken ser litt medtatt ut etter å ha ligget i vesken min, så beklager det.

lett forslått lakrispipeeske
Hvordan de ser ut:
Kommer i en hovedsaklig blå pappeske med en seilbåt og en kjempestor lakrispipe på. Det er 20 lakrispiper i en eske, og alle er nydelig utformet i matt svart lakris med rosa strøssel på kammeret.


Hvordan man skal spise dem:
Kan pattes på i stilen som en ekte sjøkaptein! Så kan den spises bit for bit hvis du har hjerte til det. De er best når de har ligget i noen dager og blitt litt faste. Da er det gode å tygge og holder fasongen bedre for piperøk-imitasjoner.


Smaksnotater:
Lukter lakris, ikke overraskende, og mildt og søtt. Det rosa strøet smaker bare sukker og knaser og blir tørt i munnen. Selve lakrisen har kanskje en lett røkt smak, er ganske saftig og lett å tygge. Gnafs, gnafs. fin rund smak, og ikke for søt. Søtt blir det jo uansett så klart, lakris i seg selv er veldig søtt selv uten sukker. Kammeret er best å spise til slutt fordi det knasende strøet harmonerer så fint med den myke lakrisen. Det er en passende måte å avslutte på. Ettersmaken er dyp, rik lakris, med et mildt snev av syrlighet.


Karakter:
9/10


Dent Klar Tale Lakris med mentol

Jeg har noen sterke meninger om denne! Sukkerfri og greier... Nei og nei...
Hvordan de ser ut:
Hvit pose med store lyselilla prikker og svart "hånd"skrift. Det står "Dent klar tale" på og "Gir frisk pust og klarner halsen". Det står også "Lakris med mentol" på. Selve pastillene er svarte med rillemønster ut i en slags vifte. Nesten som skjell.


Hvordan man skal spise dem:
Legges i munnen en av gangen og suges sakte.



Smaksnotater:
Lukter lakris av posen, varm og lett krydret. Søt på tungen. Smaker først honning, så kjennes kjølnende mint på tungen. Honningsmaken vedvarer, og i sin unge, parfymerte sødme - kommer lakrisen knapt til. Den kjennes kun som en diffus varme i det fjerne.


Det meste av friskheten blir liggende på tungen, og kun litt av det fete, honningbefengte sikkelet oljer halsen. Dette var rare greier. Hvor er lakrisen? Hvorfor honning? Det lille innslaget av lakris er mildt salt, og dette er godt med mentol. Men dessverre er det kun honningen som får noe utslag hos mine mentolbedøvede smaksløker.


Ikke akkurat noen favoritt. Elsker du honning er det kanskje noe for deg!


Karakter:
2/10

Mitt liv

Hei, i dag skal jeg snakke litt om mitt liv! Jeg innser jo at jeg totalt misforstår bloggformatet når jeg ikke bare skriver masse om meg selv! Så nå skal jeg brette ut om mitt livs mest intime detaljer til spott og spe på internett. Yay! Det blir bra. Så får vi omsider litt fart på sakene her tenker jeg. Å jada.

Hei jeg heter Tora og av og til når jeg svømmer har jeg bart.
Jeg sorterer skapet mitt etter farger og skriver en ekstra F på Ritz-kjeksen. (Da står det Fritz, og det er morsomt)
Jeg lager varm eplejuice med kanel når det er kaldt.
Jeg liker lys og alle ting som glitrer.
Jeg liker ting som smiler, spesielt klistremerker. Og helst på steder der man ikke venter det!
Jeg liker å farge håret så ingen får vite at det egentlig er grønt.
Noen ganger har jeg druer.
Noen ganger får jeg blomster av min prins, som heter Helge.
Noen ganger spiller jeg Zelda i 45 timer og 39 minutter.
Men nok om meg! Fortell litt om deg selv! Hvorfor er du på Lakrisbloggen i dag? Regner det? Hvor mange kilo lakris har du spist det siste året? Jeg vil si jeg nærmer meg kanskje fem kilo, det er ikke godt å si. Men hyggelig var det hvert fall! Fortell fortell!

Läkerol Licorice Persimmon


En persimmon kalles for sharon på norsk. Det ser ut som en oransje tomat, men smaker litt som pære. Helt sant. Det er ganske godt, gjerne ganske søtt og kan fås i godt utrustede matbutikker eller innvandrerbutikker.

Hvordan de ser ut:
Oransje, svart og hvit eske det står "Läkerol Licorice Persimmon" på. Selve pastillene er mørkebrune med riller med den pålagte "a" på.

Hvordan man skal spise dem:
Kastes i munnen og tygges med jekslene til de er litt skambitt, så kan de bare smelte på tungen til de er små tynne flak som bare forsvinner. Spis så hyppig du har lyst, men merk at både kunstig søtning og lakris har lakserende effekt!


Smaksnotater:
Lukter ingenting. Søt mot tungen, og smaker først pære og deretter en slags fruktcocktail. Lakrisen er varm og dempet i bakgrunnen. Jeg synes av en eller annen mystisk grunn at dette ikke var så ille. Det er dog ikke spesielt mye lakrissmak. Det er jo faktisk det jeg søker etter i denne bloggen. Pastillene etterlater en underlig "frukt"smak som hviler på tungen. Dette smaker mest pære - spesielt hvis man tenker på pære når man spiser dem. De er søte og smaker litt som sharon hvis man konsentrerer seg.

Det er jo ikke god lakris. Men det er gode pastiller! Og lakrisen kan spille annenfiolin innimellom den også, uten nødvendigvis å bli furt for det.

Karakter:
5/10

Dumle lakrisstang

Det pøses ut med lakrisanmeldelser her for tiden! Tut tut! Lakris og kjør!

I dag anmeldes en Dumle-stang med lakris!
Det har regnet noe så latterlig her, og det er litt trist, men så tenker jeg på hvor grønt det kommer til å bli, og da er det greit. Lov å håpe (for dere sadistiske korpselskeres skyld) at det blir fint vær på 17. mai også! Det er lettere å hoppe sekkeløp når det ikke er gjørmete.

Oh, oh, jeg har kjøpt meg nye briller! De er veldig fine, også har de sånn fint, tykt colabunn-glass så jeg kan se masse detaljer! Som bokstaver, dørhåndtak og mine egne hender og sånn. Jeg spurte optikeren om det ikke bare ville være billigere med en hvit stokk. Men så tenkte jeg at det var litt feigt og at det er vanskelig å løpe med hvit stokk hvis man skal rekke bussen. Kjipt.

Ok, men over til mer Dumle Lakritsi, det er godteri fra Finland, seff - fra Fazer faktisk. Og kanskje ikke akkurat ukens anbefaling. For å si det pent.



Hvordan den ser ut:
Halvt rød og halvt rød pakke med svarte detaljer og påskriften "Dumle" (i kjent Dumlelogo) og "Lakritsi" under. Selve stangen ser ut som en stang med alminnelig svart lakris fylt med noe brunt.


Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Kan eventuelt presses ned hvis det er så mangel på rasjoner at du skjelver og ser litt dobbelt. Men kun som aller siste utvei! Stol på meg!


Smaksnotater:
Lukter kakaom svakt røkt og litt lakris. Lukter også kokos? Ok? Merkelig. Det er svakt forstyrrende. Stangen smaker så først litt kokosbolle, så litt karamell, og litt nøtteaktig kakao, men stort sett - smaker den ingenting. Lakrisen er fast, men ikke seig. Denne er kjip, søt og mangler sjarm og ikke minst lakris. Det finnes definitivt mer fornuftige ting å bruke kaloriene på! (Hvis du teller dem da).


Karakter:
1/10

Vampyrer


Vampyrer fra Haribo er ganske strålende saker! Jeg har gode minner av å spise disse, og sannelig så kan jeg det fremdeles! Det er stas. Man får kjøpt Vampyrer på Tax-Free vet jeg, men når jeg tenker meg om blir jeg usikker på om man kan få kjøpt det i vanlig matbutikk? Har jeg mistet hodet?

Vil du høre en fin sang?
Det er en sang av Mourning Sickness som heter Third Eye Squeegee. En squeegee er nal på engelsk, du vet en sånn man trekker vann av ruter med. Det er gøy å si SQUEEGEE hele tiden, det er et veldig fint ord med mange vokaler. Hvorfor den har et tredje øye, eller hvorfor det tredje øyet trenger en squeegee? Litt vanskeligere å svare på.

Men det var vampyrer jeg snakket om! Vampyyyreeer!


Hvordan de ser ut:
Det er flaggermusformet vingummi i svart/gul, svart/rød og svart/grønn. Det er også noen flaggermus som har en rød og en grønn vinge, eller en gul og en rød, eller en grønn og en gul. Du skjønner tegninga. Whii, kommer i en svart og gjennomsiktig pose det står "Vampyrer" på. Jeg har dessverre bare en så sammenkrøllet pose at man ikke lenger skjønner hva det står på den, så jeg har ikke noe bilde!

Hvordan man skal spise dem:
Man skal putte hele i munnen og gnage på den, sutte på den eller slikke på den og sette den i panna.


Smaksnotater:
Posen lukter kunstig fersken, pære, søtt og litt som å bo i et hus laget av smågodt. Flaggermusene har en fin fast tekstur og er lett tørre på overflaten, men er ikke harde altså. Er myke! De fargede vingene smaker fruktig og syrlig, smaker Haribo. Det er på en måte en egen smak. De bør spises hele, det er best balansert da. Jeg sier ikke at det ikke er gøy å dra av vingene med tennene, eller å bite av dem hodet - det skal du bare gjøre. Det er greit. Men for den beste smaksopplevelsen er det mest hensiktsmessig å ta hele flaggermusen i munnen på en gang skjønner du. Lakrisen alene er veldig mørk i smaken, og også veldig veldig søt, så det trengs litt syrlig "frukt"smak for å jevne den ut. Den gule fruktgeleen smaker "sitron", den røde "bringebær" tror jeg, den grønne smaker "plast", "juksepære", "eple" og "vingummi". Alt i anførselstegn.

De er litt kvalme, men man trenger ikke å spise en hel pose av gangen (dette er nå notert, takk). Og kanskje har vi vokst fra dem litt, de er litt "enkle", ukomplekse og litt syntetiske. Jeg elsker dem, litt uhemmet kanskje. Fordi det er jo ikke gourmetlakris, og likevel får de en 7/10!


Karakter:
7/10

Beriksson import och choklad

Jeg spurte på Facebook tidligere denne uken om det var noen som kunne gjette hva dette var bilde av:


Sannheten er at jeg ikke vet hva det heter! Men det kan spises! Såpass vet jeg. Og det kommer fra Beriksson Import & Choklad.


Kaffe og sjokolade og lakris. Okeeeei. Høres det rart ut? Det høres vel ganske rart ut? Du kan ikke helt ærlig mene at kaffe, sjokolade og lakris høres ut som en vettug kombinasjon?

Pinlig nok var kaffe en av de tingene som jeg mente at ikke burde smake lakris. Nå vet jeg ikke om jeg angrer litt, eller om jeg bare ikke forstod hva jeg sa. Uansett burde jeg ta det tilbake.


Disse kjøpte jeg selvsagt på Lakritsfestivalen hvor en smaksprøve overtalte meg ganske umiddelbart. Det vekket en nysgjerrighet i meg - jeg måtte simpelthen bare få smake den igjen.

Og igjen... og igjen... ;)

Jeg aner ikke hva de heter for noe, eller hvem som har laget dem, jeg gikk gjennom Beriksson's nettbutikk, men ble ikke så veldig mye klokere. Det kan være at det er disse perlene, men jeg vet ikke helt sikkert.


Hvordan de ser ut:
Små polerte stener av sukker, blanke og helt glatte. Veldig lekre. Har et jevnt marmoreringsmønster i varme beigetoner og kom i en liten cellofanpose med lilla sløyfe på. Det sprø skallet er fylt med myk sjokolade og så saftig lakrismarmelade helt i midten.


Hvordan man skal spise dem:
Ta en knasende bit, må spises i flere tygg, la den smelte og fylle sjelen med fred og kjærlighet. Bare lukk øynene og nyt! Ikke glem å spare noen til senere.


Smaksnotater:
En voksen smak, den er fin og sprø på utsiden og myk og som sagt saftig inni. Den syrlige lakrismarmeladen i midten passer perfekt til den dype sjokoladen som har en rund kaffesmak. Det er en konfekt! Ganske annerledes, men inspirert og smakene er godt balansert. Veldig godt! Det er kanskje ingen utpreget lakrisopplevelse i seg selv, men et fint eksempel på at lakris ikke MÅ være salt eller søt vingummi. Dette er en god sanselig sammensatt konfekt med mye å melde. Mmm nam. Vil passe perfekt som dessert til en kopp kaffe.


Karakter:
10/10

Lakrits Skruvar

Lakrits Skruvar fra Ählens

Hvordan de ser ut:
Svarte lakrisskruer på et par cm. som er vridd sammen til små lakristaustumper. Kommer i en cellofanpose med rund svart og hvit (blek lilla?) etikett det står "Lakrits Skruvor" på.

Hvordan man skal spise dem:
Tygges bit for bit, en og en, litt mektig, så det kan mumses effektivt, men ikke i håndfuller av gangen. Gjerne med kaldt vann til. Disse kan også (som foreslått av min kreative kollega) - skrelles fra hverandre til tre separate stumper og deretter spise dem hver for seg!


Smaksnotater:
Lukter søt, litt fet lakris. Med fet vet jeg ikke helt hva jeg mener, kanskje at lukten er litt tung? Den virker rik, på en måte. Smaker søtt, mildt og overraskende ganske lett. Kun et lett pepper av salmiakk stikker svakt på tungen. Setter seg i tennene og er god å tygge, spretten og fin, litt gummiaktig og seig i konsistensen. Er litt syrlig, men har en ganske utpreget smak av plast som lakrisen ikke helt klarer å overdøve. Den smelter sakte og er faktisk ikke så verst. Jeg liker denne, egentlig, den er lett å spise og lett å like. Men plastsmaken plager meg, så selv om lakrisen i utgangspunktet er veldig god, og helhetsinntrykket er av fersk og litt saftig lakris - så er det trist at den ikke klarer å nå helt i mål.

En pose med 200g Lakrits Skruvar koster kr. 29,- på Ählens.


Karakter:
6/10

Dracula

Dracula Lakridsbolcher
Tidligere i vår (vinter?) fikk jeg en pakke i posten fra snille Caroline som skriver Good Cupcakes Good! Og av mye annet snacks i den pakken var blant annet disse Draculadropsene. De kan minne litt om pulverpadder til å begynne med og pulvertrekket smaker ganske likt som Hockeypulver. Det er masse drops i en sånn pose, så de holder lenge - selv hvis man som meg stort sett velger å bare prioritere å spise pulveret som er utenpå.

Hvordan de ser ut:
Gjennomsiktig pose, rød og hvit øverst og svart nederst med en svart, hvit og rød vampyr på og teksten "Dracula". Under står det "Salte Lakridsbolscher med ægte lakridspulver". Innholdet i posen er varmbeige flate drops dekket med beige lakrispulver.


Hvordan man skal spise dem:
Det supergode lakrispulveret skal suges helt av, og så kan man enten tygge dropsen eller spytte det ut.


Smaksnotater:
Lukter salmiakk og salt, får det til å sitre i smaksløkene. Pulveret stikker på tungen, smaker salmiakk, metallisk, salt og litt syrlig. Når pulveret er borte sitter det igjen en mild sukkerdrops som smaker varmt av smeltet sukker og litt som sukkerspinn. Denne dropsen inni er hvit med små brune prikker, kanskje er det lakris? Men dropsen smaker heller lite og er veldig søt. Hvert fall etter den salte smaksbomben som lå utenpå. Den er mild og litt lindrende, men den er litt uspennende og litt for søt. Det skulle vært pulverfyll! Da hadde det hele vært perfekt. Disse er dog likevel kjempegode, og jeg elsker den (litt skremmende?) vampyremballasjen. Dessuten får man sånn fint sår i ganen hvis man bare spiser mange nok. Det er derfor de heter Dracula, fordi hvis man spiser sånn 30 stykker (dvs. slikker av pulveret på 30 stykker) så får man blodsmak i munnen.


Karakter:
7/10

Salte Rockere

Laban Salte Rockere
Denne anmeldelsen klarte jeg av alle ting å rote bort. Og siden jeg er så nedlesset med lakris så sitter det rimelig langt inne å kjøpe en type lakris TO ganger, spesielt når jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret. Denne lovet jeg jo å anmelde for månedsvis siden, så beklager at det tok litt tid, men her har du altså konklusjonen! LABAN!


Hvordan de ser ut:
Seigmenn (små godterimennesker. Spør du hva seigmenn er? Virkelig?) i tre forskjellige varianter. De er like store som avbildningene på posen som jeg vil si er et sjeldent fenomen!


Hvordan man skal spise dem:
Kan gjerne være litt brutal og bite av hode og lemmer litt som man ønsker. Det er jo hele poenget med seigmenn!

Smaksnotater:
Posen lukter hostesaft, halspastiller og smågodt. Når jeg sier smågodt så betyr det et sammensurium av søte smaker, spesielt godteri - for de av dere som ikke skjønte det.


Jeg skal gi hver og én rocker sin egen beskrivelse. Vi begynner med...

Salmiakk:
Glatt konsistens, god salmiakk, svak og mild, kanskje litt kjip, men salmiakken stikker godt.



Salt:
Ramsalt, men også søt, varm og fin, kanskje litt nøtteaktig på smak.



Jordbær:
Smaker jordbær og lakris, ikke ekte jordbær selvfølgelig, men godt likevel. Smaker nesten som Peacemerke, men er altså ikke surt. Så et søtt peacemerke med andre ord.



Disse er mye fastere enn vanlige seigmenn. Jeg foretrekker originale seigmenn litt tørre, så åpner gjerne posen i god tid så de får luftet seg og tørker litt inn. Ok, det hørtes veldig merkelig ut, men sånn er nå sannheten noen ganger! Denne salte lakrisvarianten av seigmenn er såpass annerledes at den godt kan spises fersk. Den er mer vingummiaktig enn geléaktig.

Alle rockerne har en fin og relativt balansert lakrissmak, men de er ganske tamme og mangler litt ZING. De er gode, og egner seg svært godt til å stappes inn i munngapet i store håndfuller. Alt i alt er dette en pose jeg finner litt kjedelig, den er fin å se på og morsom å leke med, men trenger noe ekstra for å konkurrere med annen lakris på markedet! Forresten er det jordbærlakrisen som er den beste av dem, men det trenger vi ikke si til noen andre. ;)

Karakter:
6/10