Skolekritt

Skolekritt er ikke sexy. Ikke har de snazzy design, ikke har de fengende navn* - og de har heller ikke påkostet eller trendy emballasje. Så her er noe som på det moderne marked ville graderes som sjanseløst og håpløst. Helt uten sjanse mot sine superglossy konkurrenter. Så hvorfor selger egentlig Skolekritt fremdeles i det hele tatt?

Kanskje fordi Skolekritt rett og slett er pålitelig smågodt. De varer strengt tatt evig, de SKAL være harde og kjipe på utsiden, så de går aldri ut på dato. Jeg tenker aldri to ganger over det faktum at Skolekritt eksisterer engang, og det er sjelden at jeg tenker på Skolekritt i det hele tatt, for å være ærlig. Med mindre jeg ser dem!

Men til gjengjeld når jeg ser dem - så husker jeg at de er gode! - Nam! Skolekritt! Det hadde jeg glemt!

Nå glemmer jeg alt mulig rart, for eksempel gamle skolekamerater som når jeg møter igjen på trikken presterer å FORTELLE at jeg har glemt. "NEIMEN - Heeeii! Deg hadde jeg helt glemt at fantes!"

Kult. Tora.

Kul. ting. å. si.

Uansett! Skolekritt gir aldri opp, og det har de heller ingen grunn til!

Superknasende, sprøtt hvitt skall forløses av et tynt lag mørk lakris som er svøpt rundt en svakt kornet, saftig kjerne av salmiakkmasse.

Her er det bare å ta for seg av godsaker, så selv om smågodt er kjempedyrt, så er det billigere enn dop, unger! Ikke glem det! (Det skal være sagt at med livsfilosofien "det er billigere enn dop" så kan man opprettholde en stort sett økonomisk uforsvarlig og utsvevende livsstil. Jeg bare sier fra, men jeg er ikke blakk enda!)

Hvordan de ser ut:
Små hvite sylindere, med hvit, matt overflate, dekket med et flortynt lag av hvitt pulver (sukker? BHT? Hvem vet?) Etterfulgt av det hvite skallet et et tynt lag med svartbrun lakris. Denne lakrisen holder rundt kjernen som er svakt kornet og også en slags eggehvit. Sokkehvit, kanskje. Finnes i usexy plastsmågodthyller over hele landet.

Hvordan man skal spise dem:
Skolekritt skal knases mellom rene jeksler for så å suttes ut fra kriker og kroker i timene som kommer.

Smaksnotater:
Intens søt sprøhet, seig lakris setter seg umiddelbart i nærmeste krik, fyllet er søtt, men også svakt salt, har en syrlighet fra salmiakken. Utvikler seg til en symfoni av harmoniserende smaker, først søtt, så salt svakt brent fra lakrisen og så rikelig med salt ut mot kinnene.

Karakter:
8/10

*Altså, tvert i MOT, har jo "skole" i seg, alle barna kryper og ber om nåde!