Lakrids 2 av Johan Bülow

Edit: Etter klager fra en viss snobbete søster, har jeg samlet meg nok til å kunne gi en mer fyldig anmeldelse av Lakrids #2, som den jo rettmessig fortjener. Snurr anmeldelse:
Lakrids by Johan Bülow 2: Salty Liquorice
Jeg er blodfan av Johan Bülow, som jo hver enn lakriselsker virkelig BØR være. Jeg synes det er en perfekt gave å gi også - sett disse krukkene koste alt fra 69,- til 98,- Den lille godteributikken på Sandvika Storsenter hadde dem til 69,- tror jeg. Mens for Christmas Limited Edition betalte jeg 98,- på Ha det på Badet på Sjølyst. SKRIIK. Er verdt det, ikke stress med det. Er sååå verdt det. Denne krukken har vi hatt i flere måneder. Man kommer nemlig langt med ganske lite.

Boksen er nesten tom ja, det er sånn som skjer. Kremt. Men jeg har i det minste emballasjen!

Hvordan Lakrids #2 ser ut:
Kommer i en plastkrukke med svart lokk og svart og grønn etikett. Inneholder svarte stenger av forunderlig blank og delikat lakris. Bitene er i forskjellig størrelse, som gir det nydelige håndlagede preget. Tar seg virkelig godt ut. Stykkene er svakt klistret sammen, men er lett å separere.

Hvordan man skal spise Lakrids #2:
Ett stykke skal velges ut og så plasseres på tungen. Så får man gå inn for å nyte denne svært konsentrerte og voksne lakrissmaken slik man helst ønsker selv. Jeg liker godt å tygge med jekslene og suge og smatte på alle de små bitene. Mm, lakrissikkel.

Lekkert og syndig. Tar seg særdeles godt ut.
Smaksnotater:
Når man åpner krukken velter det ut den himmelske, rike duften av ekte og mektig lakris. Kan sitte og sniffe slik lenge. Lakrids #2 "Salty Liquorice" er ramsalt, søt, varm. Konsistensen er seig og myk samtidig, og man trenger ikke mange bitene, fordi den er så smaksrik og sterk. Den er rett og slett orgasmisk. Må prøves!


Karakter:
11/10



Licorice Drops Taveners

Licorice Drops from Taveners - Proper Sweets
Hvordan de ser ut:
Svarte runde disker dekket med melis. Kommer i en kremfarget boks med grønt lokk med bilde av de svarte dropsene på. Kjøpes på i metallboks á 200g på Taxfree.


Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes ren for melis - fordi det er kjempegøy. Så skal de suges sakte eller tygges. Eventuelt bare kastes? Den boksen er ganske fin å ha ting oppi. Og dropsene er fine å ha i en skål. Så de duger til pynt!





Fine nok til å ha i en skål
Smaksnotater:
Dekket med melis, lukter litt anisaktig ved første sniff. Smaken begynner voldsomt søtt. Så kommer en intrengende lakrissmak som er merkelig og på en måte parfymert. Smaken er ikke spesielt rik, den er lett og litt... kunstig? Den er nesten litt hostesaftaktig, men litt søtere... Her er det ikke mye sjarm å hente.

Karakter:
2/10

SOS - BVLMS


Støttegruppe for Oss Som er Bekymret for at Vi er Lei av Must Shots

Denne helgen har jeg smakt på - og ikke minst dokumentert fire ulike typer lakris. De skal jeg selvsagt dele med dere, i tillegg til alle de andre lakrisvariantene som jeg også har på lur, men uten entusiasme til å legge HELT ut på internett. Det er jo TEMMELIG langt å gå, kan man si. Helt ut hit. Jeg vil si det tar ca. ATTEN sekunder til internett og helt ut hit til Blogger og dere forstår vel at dette er uaktuelt. Så ille er det.

Som elleve timer i GHB rus med noia på klinkekulefestival i Hamar.

Eller, ikke fullt så ille kanskje. Men det er der oppe, der oppe sammen med å måtte ha på sånn oransje redningsvest.

Jeg våkner for tiden med en underlig julestemning. Det er helt utrolig koselig. Den damper riktignok av, men jeg liker den korte varme følelsen, omtrent som å vite at jeg skal spise dessert den dagen. Og når vi ikke har dessert etter middag (mangler evne til å prioritere) så tar jeg meg selv i å ikke ha lyst til å spise Must Shots, som jo ellers er den beste substitutt for dessert.

Kroppen min består av 6% Must Shots og vel 13% Smørbukk og 4% rosiner. Blir denne balansen kraftig forstyrret med opp til 6,5% Must Shots så får jeg den synkende, kvalmende følelsen. Jeg er bekymret for at jeg er lei av Must Shots.


Det er derfor jeg ønsker å rette en appell mot folket og starte en bevegelse. SOS- BVLMS skal stå foran som uredde og sterke. Man skal ikke føle seg som et menneske med lavere verdi bare fordi man en søndag kveld faktisk bare ikke har lyst på Must Shots. Du er fortsatt et menneske som noen helt sikkert bryr seg om, og som hadde merket det hvis du dro på ferie og ville hørt på deg når du fortalte om din samling med Pogs. Heldigvis er stemningen nok så kortvarig, men jeg er redd for å måte søke et langsiktig medlemskap, derfor er jeg varsom med Must Shotsene i disse dager.

Har du lyst til å snakke med noen om SOS-BVLMS send en e-post til lakrisbloggen@gmail.com i dag. Tjenesten er gratis.


Det er ikke meg, det er deg, jeg mener - meg


Nå har jeg ventet i ca. hundre år på The Legend of Zelda: Skyward Sword

Ikke hjelper det at totalt inkompetente Rimi på Skøyen hadde spillet mitt i en HEL UKE uten at de sa fra til meg heller, og at jeg måtte bort dit og løse det ut med makt. 

Jeg er fortsatt glad i deg, håper at du forstår. Snart kommer jeg tilbake med store og små lakrisgleder. Enn så lenge... Tilgi meg.

Lakrisboksen

Jeg har en egen boks hjemme, bare til lakris. Den heter Lakrisboksen. Men den burde hatt et bedre navn. Helt enig. Den blir sakte, men sikkert tømt. Så den ser aldri så dekadent ut som jeg ønsker.

Lakrisboksen
Jeg tror ikke at å stirre på skjermen til man ser dobbelt kvalifiserer som jobbing. Bare så du vet det. Men det er koselig at du stikker innom!

Gleder meg til jul! Gjør du?

NOX



Ja, nei nå er det Nox, hehehheeeeeeeh. (Nei! Det blir aldri NOX!)

Jeg elsker ullsokker.

Det er altså ikke bare lakris jeg elsker.


For eksempel så elsker jeg rosiner.

Også elsker jeg te, og sippete brit-pop-rock. Og electronica, selvfølgelig.

Og glitter, og pannekaker, og juletrelys og karamell.

Også elsker jeg torden og lyden av regnet! Og jordbæris.

Jeg elsker NOX også, så klart. Men den er så ydmyk stakkar, at jeg ofte glemmer den til fordel for godteri med mer flashy emballasje. Alle vet jo at det er innsiden som teller, det bare er ikke bestandig like lett å huske det.



Hvordan NOX ser ut:
En liten rød pakke med svarte detaljer og påskriften "NOX". Inni er det to separate lakriskarameller pakket inn i hvitt smørpapir. Disse er to svarte blanke klosser.


Hvordan man skal spise NOX:
Man skreller av smørpapiret og tar et tygg som skal smelte bak tennene i noen sekunder. Tygges så møysommelig og sakte, så man kjenner den seige, glatte karamellkonsistensen. Det er frivillig om man vil lukke øynene. Med mindre man kjører gravemaskin, da må man selvfølgelig holde dem åpne. På kino er det ikke så sabla nøye, du kan se resten på DVD etter jul.

Smaksnotater:
Lukter søtt, nesten kino, på en måte. Smaker først karamell, fløte, sukker, brent søt smak. Vanilje? Lakrisen kommer smygende inn fra mørket, mer karamell. Kaffe? Rik, mild, rund og fet. En mektig, harmonisert smak. Det er klart at karamellen er mest fremtredende, men det gjør ingenting fordi samspillet med lakrisen er smektende og vakkert komponert. Mm! Nam!


Karakter:
9/10

Choco Candy


Det er best at jeg nevner at denne posen er anmeldt med hovedvekt på lakrisen som finnes i posen samt hvordan denne er fordelt. Men siden jeg først var i gang har jeg smakt på alt sammen, og helheten var jo nødt til å påvirke sluttkarakteren.

Nærmest deg kan du se en vingummi som ikke er fullstendig dekket med sjokolade. Det er IKKE fordi jeg slikket på den. Jeg lover.
Jeg gikk rundt med Choco Candy i vesken gud vet hvor lenge. Men nå har jeg omsider fått smakt, ikke at det var så fantastisk kult at det gjør noe. I dag lagde vi Chowder til middag. Jeg gjorde det først og fremst fordi jeg elsker Chowder på Cartoon Network, men jeg skal innrømme at det faktum at det var Nigella sin oppskrift selvsagt kan ha påvirket meg noe. Jeg synes det var veldig godt! Nam nam!

Kresne-fesne Herr Tora synes det var kjipt, jeg tenker det kun var fordi han prinsipielt synes vegetarmat er kjipt. Hvis det ikke er noe dødt oppi så er det liksom ikke ordentlig middag. Jadda.

Men nå, Choco Candy!

Håper alle har en fabelaktig uke!


Hvordan Choco Candy ser ut:
Denne posen består ut av flere forskjellige biter. "Vingummi dyppet i sjokolade", "saltlakris dyppet i sjokolade", "sjokoladekrisp" og "fargeglade peanøtter". Navnene er strengt tatt rimelig selvforklarende, foruten sjokoladekrisp, som er Kina, og fargeglade peanøtter som er M! Mmmmm!

Seks vingummi, fem lakris, tretti-x bæsj*, syv oransje fargeglade peanøtter, åtte rosa og seks hjerter (som også er vingummi men som jeg sorterte for seg)

Alt er i det hele tatt mistenkelig glatt og blankt. Og det er en klar overvekt av de som ser ut som bæsj.

Kommer i en brun og rosa og hvit pose det står "Malaco CHOCO Candy - søte fristelser", på.



Hvordan man skal spise Choco Candy:
Man skal gjøre godt forarbeid så man kan kjenne igjen den fasongen man ønsker å ha. Alt ser strengt tatt ganske likt ut, så med mindre man er villig til å 'ta en sjanse' (pff, herregud) så må man altså vite hvilken av fasongene som gjelder! Men man skal spise Choco Candy, kanskje to stykker, og så er man jo kvalm.

Smaksnotater:
Lukter sjokolade, lukten minner om den blå posen med kjeks og delfiner på, Cartoonies! Det lukter Cartoonies.

"Vingummi dyppet i sjokolade" - smaker som vingummi med sjokolade på, hva vil du jeg skal si? Det er gode konsistenser ute og går, men smaken er fryktelig søt, og den hadde tjent på mer syrlig vingummi og litt bitrere sjokolade.

Vingummi dyppet i sjokolade. Disse var rosa inni. Små hjerter!
Mer vingummi dyppet i sjokolade. Og en som ikke er helt dyppet. STAAAKAAR
En som det er tatt en bit av.
"Saltlakris dyppet i sjokolade" - lakrisen er veldig salt. Smaker som de salte hodeskallene man finner i smågodtdisken. Dyp lakrissmak og veldig seig og fin konsistens. Sjokoladen er som fryktet selvfølgelig veldig veldig søt, så kombinasjonen kolliderer. Det er ingen balanse her. Men det er godt, på sett og vis! Det er bare litt... feil. Noe stemmer rett og slett ikke! Det blir for salt og for søtt.

Saltlakris dyppet i sjokolade
Jeg tar en bit! CRAZY!
"Sjokoladekrisp" - Jeg synes dette var aldeles grusomt. Var oppmalt europall med sjokolade på. GHEE! En viss annen person synes de var ok. De er fæle, OK?!

Kinabæsj. Nei, jeg skal slutte å tulle. Det er sjokoladekrisp (smaker bæsj da. Hehe. Neida, jeg skal slutte... BÆÆS--)
Sjokoladekrisp ...

"Fargeglade peanøtter" - M! Disse smaker jo bare M, eller M&M om du vil. Sprøtt skall av sukker og sjokolade med peanøtt inni. Veldig nam!

Fargeglade peanøtter i rosa
Fargeglade peanøtter i oransje

Det er et variert utvalg av forskjellige biter i denne posen, men det bærer preg av at hver enkelt smak ikke har blitt tilpasset sjokoladeblandingen. Resultatet er og blir i overkant for søtt og det er heller ingenting inntjent på utseendet. KREMT.

Det skal være notert at min bedre halvdel synes denne posen var bedre enn det jeg synes. Men langt i fra det beste. Det er også problemet. Jeg vil jo aldri i livet velge denne blandeposen over en annen. Det smaker jo bare som man har glemt smågodtet ute i solen og alt har smeltet sammen til en klump med varierende grad av vellykkethet.

Synd, trist, leit.

Karakter:
2/10


* Beklageligvis kan jeg faktisk ikke telle.



Salt Sild


Zaboooo!!

Lakrismonsteret har vært på avrusing i dag. Han gjør det stort sett bare en dag av gangen, selv om det vel ikke helt teller. Men han må passe på blodtrykket, det skjønner du.


Salt Sild og Sur Sild er typisk kinogodteri for meg. Det lukter som den trykkende følelsen gjennom kinoreklamen, og det underlige anti-klimakset som oppstår når filmen omsider begynner. Det er ikke det at det nødvendigvis er en dårlig start, at filmen skuffer. Men magien og forventningen forsvinner med det samme den ekte filmen starter. 


Hvordan de ser ut:
Svarte lakrisfisk dekket med sukker. Kommer i en svart pose med rød fisk på. De har propeller! Gud, det har jeg virkelig aldri lagt merke til. Vært mer oppslukt av innholdet kan man si. Kremt.


Fisken kommer i to varianter, rett fisk og krummet fisk. Det er alltid mer rett fisk enn krummet fisk. I min pose var det 21 rette og 11 krummede. Alle vet jo at de krummede er best.


Hvordan man skal spise dem:
Kan suges rene for sukker før de tygges og så renskes ut fra mellom gommene i de påfølgende dager. Ingenting setter seg i tennene som Salt Sild! Kan gjerne smattes eller parteres bit for bit med fortennene.


Smaksnotater:
Lukter godt lakris av posen. Salt smak, rik og intens smak som går helt i dybden og er markant bakerst i ganen. Schmake gott. Naaam.


Karakter:
8/10


Å nei, ikke tannfeen!

Du bør være redd. Du bær være redd NÅ.

SHAKE

Er Shake en god tyggis?

Hei elskling!
Jeg skal spise litt Shake for dere i dag. Utrolig god lakristyggis som IKKE er sukkerfri. Stjerne. Mamma  er veldig glad i Shake, og så vidt jeg vet har det eksistert en halv evighet. Bra jobba!

Jeg prøver desperat å få gjort noe, men det er bare ikke så veldig lett. Kanskje er det dette mørket. Kanskje er det bare jeg som er ubrukelig.


Regner med at det er en solid dose av begge deler. Livet blir en lang liste av "Ting jeg kunne gjort, men ikke gjør". For eksempel: Ta en bursdagspils, dra på rave, være med på togaparty, gå en tur med hundene, skrive en roman, blogge om lakris. Og dette er sannheten selv, ting jeg har hatt MER en fantastisk god mulighet til å gjøre, men altså ikke gjort. Fordi, så kul er jeg.


Nå har jeg stirret så lenge i veggen, i taket, i den andre veggen og i persiennene at malingen muligens begynner å skalle av snart. I det minste har jeg spist litt Shake. Kult å være håpløs.

Hvordan Shake ser ut:
Et trist lite stykke mørkegråbrun tyggis svøpt i svart emballasje med en gul sirkel og påskriften "Shake" med et trykkluftsborr på.


Hvordan man skal spise Shake:
Skal tygges i 4 min og 38 sekunder - da går smaken ut.


Smaksnotater:
Først er den fin og søt, så smaker det salt lakris, salmiakk. Lakrissmaken er varm med et snev av røyk og mye sødme. Mild og rik. Har bra konsistens, myk og seig og ikke rent spretten, bedre egnet til å blåse bobler med enn for eksempel Extra.


Karakter:
7/10