Almaregårdens Lakrits Pengar

Almaregårdens Lakrits Pengar 

 I dag må du åpne sjelen for litt svensk lakris, kjære leser, med skånsk oppskrift og greier, håper du er klar!

Disse lukter bare SÅ GODT. Jeg får helt vann i munnen. Jeg hadde åpnet posen og lagt dem litt til side for å fikse en annen ting før jeg skulle skrive denne anmeldelsen. Det viste seg å ikke være mulig å utsette, jeg klarte simpelthen ikke, det ble for fristende med den salte eimen fra den åpne posen. Den lukter fortryllende salt og lakris! Så i stedet for å gjøre hva jeg egentlig skulle (hva det nå enn var) så begynte jeg å spise disse i stedet for!

Mynten er mør og seig og ganske så salt, den har et mildt innslag av noe litt urtete bak der, men er mest stram, metallisk og får det virkelig til å sikle i kinnposene! Salt og herlig! Ganske så solid feste i jekslene også. Tilfredsstillende å tygge.

Som du kanskje allerede har skjønt er jeg svært begeistret for salt lakris, og jeg synes ofte de fleste ikke er grensesprengende nok! Det er alt for mye fislete "salt"lakris. Men denne sparker bra altså, synes den var en slager - et stykke godt lakrishåndverk! Skal ha noe så river så det sviiiiir litt.

Virkelig en vellykket salt lakris, den er også glutenfri! Ganske fint for de som er ute etter det! I tillegg også vegansk og gelatinfri!

Masse utropstegn! Håper du har det veldig fint! Nyt litt lakris i dag! Vær grei og fokuser på det som tilfører noe i livet ditt!

Til neste bloggpost, kjære leser!

!

Karakter:
9/10 - !

Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum

Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum 

Hva skjedde med det navnet der, egentlig, Bubs? Hvordan endte dere opp her? Jeg må bare spørre. Jeg klarer ikke helt visualisere dette produktmøtet hvor alle klappet etterpå når dette navnet ble presentert. Det triller ikke akkurat av tungen.

Uansett, kjære lakrisvenner, her er en pose med riktig så gode litt glad-syntetiske lakrisskaller (selv om det stort sett er ganske naturlige ingredienser i denne, så kanskje er jeg frekk som kaller den syntetisk). Jeg kan røpe allerede nå at denne er nokså barnevennlig og kanskje ikke gir den hele og fulle mørke lakrisopplevelsen mange av oss dypere ut i avhengigheten, alderdommen, erfaringsbildet kan skryte på oss å elske. Fordi dette er ikke en sofistikert håndknadd røkt økologisk saunalakris fra ytre Kakslauttanen kun saltet med bjørnetårer, solgt hos naturvinelskende hipstere på Tøyen (finnes denne? Ring meg). Men den prøver heller ikke å være noe annet, og man skal elske ting for det de er, og for det de ikke er, synes jeg. Av og til er det bare fint med usnobbete ting.

Denne posen lukter som en eller annen forretning, ikke at jeg husker hvilken, men det virker kjent, og litt krydret - kanskje som en tebutikk? Litt salmiakk lukter det også, ikke innbydende i seg selv, og det velter ikke ut noen pirrende aroma når jeg åpner posen.

Skallene er kjempeseige og setter seg i tennene etter litt møysommelig tygging. De går fra syntetisk frukt/bærsmak til en saltere og mer kjent lakrissmak over tid, etter hvert som en tygges, modnes den liksom litt. Grusomt avhengighetsskapende, og vil jeg si - godt egnet for kino eller lørdagskosen. Det er svært lett å gomle dem. De er også ganske små, mindre enn en binders. Og ja, jeg lagde den sammenligningen fordi jeg gjerne ville vise fram en ekstremt fin rosa binders jeg har, ok.

Jeg er kjempeglad i disse selv om de ikke er noen kulinarisk opplevelse eller nyvinninh, de er bare det de er! God og lettspist lakris i praktisk poseform, fås kjøpt de fleste steder og er bare lett å like. Bringebær og lakris i herlig syrlig, søt, salt symfoni! Er du i tillegg på jakt etter vegansk lakris så er jo denne perfekt på alle måter.


Karakter:
9/10

Har jeg blitt for snill på mine eldre dager?

Lakritsi Salmiak

Fazer Lakritsi Salmiak

I helgen var jeg i Kristiansand og besøkte min beste venninne, som flyttet dit med kjæresten sin. Heldigvis er alt som før selv om vi ikke sees så ofte; vi kan fortsatt kommunisere telepatisk og vant selvfølgelig i Alias. Det er bra for EGOET. Anbefales til alle.

Uansett, jeg impulskjøpte denne lakrisen da jeg synes synd på meg selv her en dag. Og nå er det ikke synd på meg lenger, fordi denne lakrisen er jo nydeliiig.

Oooh mama, fantastisk! Salt og sitrende med salmiakk, men søt og fyldig i ettersmaken. Den er litt smuldrete, men ikke melete, samtidig som den er seig og setter seg litt i tennene. Har en fin sprett altså, med andre ord. Denne er veldig god! Lukten er også vidunderlig - masse lakris, og kompleks sødme, ikke urtete, men rik og mektig.

Utrolig god altså, bare spiste hele greia på null komma svisj.

Denne lekre lille lakrisstangen kommer i en hvit og svartrutet emballasje med blålilla logo på, og det er ekte finsk Fazer-lakris!

Den er ganske liten, bare 20g, men det er i grunnen kanskje nok når man av og til bare vil ha en liten "fix".

Karakter:
10/10

Anna & Claras Finsk Salt-lakrisstang

Jeg har lest noen ganske gode fantasy-bøker i det siste, et svært gjennomarbeidet univers! De heter "The Broken Earth" og det er bare tre bøker, så det går ganske radig. Fikk litt blod på tann og leste alle tre på litt over en uke, wops. Har nå mer lyst enn noen gang til å se lava. De kan hvert fall anbefales, selv om de ikke er spesielt koselige. Nå er ikke dette "Fantasybloggen", men jeg gjør altså hva jeg vil. Ring politiet, sier jeg bare.

Så før jeg tråkker over streken for hva som er dannet å skrive i sin egen blogg kan jeg vel gå videre med å anmelde denne lille rakkeren, hihi!

Hva gjør denne lakrisen "Finsk" lurer du på? Vel, godt spørsmål! Det kan jeg faktisk ikke svare på, er det fordi den er salt og med salmiakk? Er det virkelig så finsk? Med all den gode nederlandske salte lakrisen?

Av all lakrisen jeg smaker på så er som regel lukten en stor del av opplevelsebildet, men denne lille saken lukter nesten ingenting. Litt støvete, lett av lakris, litt plast kanskje?

Den er seig, nesten formbar (men spretter litt tilbake). Setter seg litt i tennene, men ikke noe ekstremt, bare akkurat passe jekselsnerk.

Lakrisen er passe salt, litt syrlig på tungespissen, har en god del metallsmak, og saltet fra salmiakken gjør at det sitrer i kinnene. Denne er faktisk ganske salt, ikke noe pinglete opplegg.
Dessverre faller smaken litt flatt for meg, har ikke helt et element som føles spesielt. Det smaker som ganske generisk salt lakris. Konsistensen er ikke noe særskilt tilfredsstillende heller, likevel er den jo stadig fortsatt god, og hvis du bor i nærheten av Søstrene Grene - lett tilgjengelig!

Håper du har en fortsatt nydelig torsdag!

Karakter:
7/10

Lakritsrulle Søt

Kouvolan Lakritsi Lakritsrulle! Denne kjøpte jeg på Søstrene Grene (hadde jeg en liten shopping-spree? Um, Ja.)

Jeg var på høstutstillingen i helgen, det var ikke myye fint der, men noe var litt inspirerende - som
trestammene med lyden av trær i, eller maleriet "fra-trikken-til- birkelunden-gjennom-jungelen-mix" av Øystein Tømmerås. Jeg likte fargene og detaljene svært godt.

Men fra kunst, til kunst i andre former - lakris, hååå.

Oooh, umiddelbart når jeg åpner denne blir jeg så glad, dette lukter som lakrispiper! Søtt, lett metallisk, nesten litt krydret, lukter umiskjennelig som ja, lakris, og gir meg vann i munnen.

Det er en lang remse med lakris, surret opp i en rull, og når jeg tar den ut av pakken er den så klissete at jeg kjenner meg våt på fingrene. Men selve lakrisen er langt fra så saftig. Som mye annen lakris er den laget på hvetemel - den er ikke melete, men kanskje fast om litt smuldrete er et godt ord? Denne klissete rullen er altså ikke noe å ha i kåpelommen når du skal snike til deg litt lakris i smug, den etterlater brune, klisne spor på fingre og flater. En slags form for tystelakris. Som sånne sjokoladetrøfler som etterlater kakaospor overalt >:(

Søt, rik lakrissmak, uten noe bismak som jeg kan finne. Ettersmaken er littegrann syrlig, og gir mersmak. Men det er kanskje også fordi jeg ikke klarer å slutte etter én bit.

Denne smaker dessverre ikke nøyaktig like godt som lakrispiper, men jeg setter stor pris på den likevel, til tross for at den er av en klissete natur. Jeg er personlig også ganske klissete i den grad jeg liker så godt å spise med hendene, så kanskje er jeg partisk.

Denne finnes også i en variant med Salmiak, men den har jeg ikke klart å oppdrive! :(

Uansett, om du ønsker deg en liten rems med noe lettspist, men litt voksen søt lakris, kan denne anbefales!

Karakter:
8/10

Lakrids Hjerter

Lakrids Hjerter fra Søstrene Grene - Glutenfri og vegansk!

MMM!! HOLD MEG

Denne lakrisen er så god!

Er du på jakt etter lakris på Søstrene Grene så må du virkelig plukke med deg denne!

Disse lukter som en kald høstdag, men man ligger inne under en varm dyne i en myk omfavnelse og spiser herrrRrrlig salt lakris. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan noe lukter som det, men tro meg, her. Det lukter så syyykt godt av denne posen.

Enkelte av hjertene er seige og myke, noen har litt mer tyggemotstand. Men jeg elsker konsistensen altså, jeksellim. Den har også en viss syrlighet denne lakrisen, som gjør den lett å kose seg med og som balanserer alt saltet og salmiakken. Det er derfor ingen begrensning på hvor mange man kan spise!

Noen av dem smaker litt mer anis enn de andre, akkurat som at noen varierer litt på konsistensen og er litt mer tørre.

Dagens soleklare anbefaling!

Karakter:
10/10

Wombat X-Treme Salty Liquorice

Wombat X-Treme Salty Liquorice 

Mmhmm, nyydelig jekselsement!

Jeg er kanskje kravstor når det kommer til lakris, men når noen skriver "X-TREME" på den, så må jeg få lov til å ha visse forventninger.

Denne lakrisen er svært god. det hvite salmiakksaltet utenpå smelter og kiler så man får vann i munnen, den lille wombaten er seig og fruktig og salt og herrrrlig. Dette er virkelig, virkelig god lakris.

Men! og det er et men! her. Den heter "X-TREME", og det er virkelig ikke noe ekstremt med denne lakrisen. Den er svært god; ja, men den er for eksempel ikke ekstremt salt eller ekstremt sterk eller noen av andre ekstreme ting. Wombat X-Treme Salty Liquorice bare kiler godt i spyttproduksjonen. Det er ingenting å kimse av, for all del. Men hvorfor kalle den x-treme? Jeg vet jeg virker veldig opptatt av dette. Men jeg bare viiiil ikke bli villedet! Det er jo ikke derfor jeg kjøper ting, for å få noe annet enn det jeg blir lovet. Bare nevner det.

Her er video fra da jeg kjøpte denne (og naturligvis "live-snappet" hele turen min til Stockholm (og Lakritsfestivalen 2018) i april - fordi jeg reiste alene for første gang i mitt liv og er en selskap- og oppmerksomhetssyk liten tøs). Jeg var også da skuffet over mangelen på EKSTREMER i denne boksen. For en gjennomsnittlig liten lakrispyse er denne kanskje salt, men for meg er denne bare akkurat passe.

Ok. Sånn, når det er nevnt (mildt sagt?) har jeg ikke noen andre anmerkninger å ilegge denne herlige lakrisen.

Som du kan se så hadde jeg også nesten spist opp denne boksen før jeg rakk å skrive om den. La det være et testament til lakrisens herlighet. Den minner forresten ikke så rent lite om Salt Sild, som også er en høyt elsket klassiker hjemme hos meg.

Jeg kjøpte altså denne i Sverige på Lakritsroten - der jeg forøvrig fikk veldig god service, men jeg har ikke funnet den i Norge :c

Håper alle har en nydelig helg, kom gjerne med lakrisanbefalinger ;)

Karakter:
9/10

Malaco Snøre Lakris

ahhh, det lukter som hiiiimmelen når jeg åpner denne pakken, det lukter helt sykt godt! Lakrissnører <3

Lakrisen er lange snører (jeg burde målt hvor mange meter snøre det var i en pakke, men jeg har dessverrrrrre spist for mye av den allerede, så jeg må muligens kjøpe en til, du vet, for viiiitenskapen. Kanskje flere pakker, så jeg kan sammenligne om det er like mange meter i hver pakke, hmm).

Konsistensen er herlig spretten, seig og setter seg samtidig godt i tennene, smatt smatt. Dette er jo umulig å slutte å spise? Hvilken genial galning oppfant dette? 

Det er så gøy å spise! Kan flettes eller surres eller bare ta en bit og så kan du nøste opp mer snøre mens du tygger, som en slags evigvarende lakrismaskin! Storslått altså! 

Lakrissmaken er søt, men med en salt avslutning. Det er noen lette krydrete tobakksaktige noter også, tror jeg. Hvem vet hva tobakk smaker? Det er bare en sånn ting man sier når man smaker på ting virker det som.

Her er innholdsfortegnelsen for deg som kanskje lurer:

Karakter:
9/10

Roobar Liquorice Chili

Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!

Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.

Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.

Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

Dent Crush Solbær Lakris

Det har vært et brutale par dager her hjemme. Ikke bare så vi filmen "Call Me By Your Name" som er en kjærlighetsfilm alle rundt meg (jeg ser spesielt på DEG min søster Sigrid), samt kollegaer vaaaarmt har anbefalt. Den var tåredryppende og jeg var utrøstelig, takk skal dere ha! Snufs.

Og altså for å ikke runde av der, så vi også "The Lobster" som var utrolig rar og jeg vet ikke hva jeg skal si, den var overraskende voldelig, men det er godt å se filmer der man ikke konstant vet hva som kommer til å skje. 

Vi plasserte dog bæret på toppen med å se "Land of Hope and Glory", en dokumentar som hadde meg i full gråt etter omtrent 4 minutter og 30 sekunder. Kvalm og ristende etter 13 minutter. Da måtte jeg altså gi opp. Men den er utrolig bra, og jeg anbefaler alle å se den, bare ikke se den alene.

På den lyse siden har jeg fått prøvd en ny pastill.

Dent Crush med solbær og lakris lukter lett av solbær og litt pappeske. De er lekre og flekkete lilla pastiller som er sorte i midten. Det lilla laget er tynt, søtt med et lite sus av solbær, det knaser lett av før det smelter og forsvinner. Dette skjer på kanskje 20 sekunder, som er en trivelig, søt og syrlig liten intro til en god og søt og salt lakris. 

Minner ikke rent lite om IFA der inne i kjernen. De er veldig lette å spise, det er så gøy å knase av det sprø skallet og så smatte på den salte pastillen inni! Solbær er en av mine favorittsmaker, skulle ønske det var enda mer lakris og solbærkombinasjoner, det er ypperlig.

Dessverre er det E120 (karmin) i disse, det er et fargestoff laget av knuste røde biller. Synes det er synd at Brynild ikke benytter et mer etisk fargestoff – som for eksempel rødt fra rødbeter. Så tenk litt på det, Brynild!

Karakter:

8/10 

Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

Vego Bears Licorice

Ooh hei din lekre lille bille! Hvordan har du det egentlig i dag?

Jeg skal fortelle om en vegansk lakris i dag, det er jo i vinden om dagen! Denne påsan er ganske søt og liten og nett! 50g, det er jo nesten for en slags forrett å regne.

Når jeg åpner den så velter det ut en velkjent aroma faktisk. Lukter badebasseng! Hvorfor det?! Jeg lover på min hals at det er et snev av klor her. Det lukter ikke vondt da, og jeg liker klor dessuten, OG det lukter litt lakris også!

Bjørnene er søte og små, omtrent på størrelse med en... liten bjørn. Altså jeg kommer ikke på noe som er denne størrelsen. Jeg skylder på for lite søvn!

De er myke i konsistensen, seige og setter seg i tennene som liiiiim, virkelig, denne bosetter seg i jekslene som en Israeler på Gaza (wow, har Lakrisbloggen endelig blitt politisk? - Kanskje, antagelig, hvem vet?). Heldigvis er de ikke vanskelige å fjerne etter en liten stund, de smelter på en måte. Så de er greie sånn!

Disse er hvert fall lette å spise, litt syrlige, milde i lakrissmaken og etterlater en oljete munnfølelse etterpå. Likegreit at de kommer i en liten pose, fordi de er bare å måke innpå.

Ok, jeg vet ikke hvorfor men jeg er bare ikke så veldig begeistret for disse. De minner litt om lakrisbåter (som jeg jo liker svært godt), men er syrligere. Og de er veldig gode, men de bare ikke så veldig spennende. Uansett kan de anbefales, så prøv dem gjerne og fortell meg hva du synes!

Det er uansett supert at produsentene lager godteri også for plantebaserte mennesker!

Karakter:
6/10

Haribo Skipper MIX

Wow, jeg tror Haribo prøver å drepe meg. Denne posen har 16 forskjellige figurer?!

To mynter, fisk, reke, sjøhest, fugl, bjørn, skilpadde, hummer, båt, palmetrær, en sekskantet stjernestang, og fire forskjellige ansikt. Har jeg glemt noen? (Og for en sammensetning! Har kanskje ikke mye på Haribo Sur Stjernemix som jo inneholder frosk, kirsebær, sag, tennisracket, bjørner, speilegg og andre dagligdagse ting i en salig blanding.) Denne posen har i det minste en slags nautisk rød tråd.

Uansett, siden det er så mange, måtte jeg jo smake på alle for å finne ut om de smakte forskjellig. Og først tenkte jeg sånn "ok, Tora, det er den dårligste unnskyldningen du noensinne har hatt for å spise mye lakris (ok, kanskje ikke er den dårligste, det er for mange av dem, jeg vet ikke)". Men så kom jeg på de flere diskusjonene jeg har hatt (tro det eller ei!) om hvorvidt Non-Stop'ene smaker ulikt (som, hvis du lurte, de selvfølgelig gjør! Ærlig talt, folkens!) Og jeg hadde derfor et ønske om å oppklare slike usikkerheter umiddelbart i dette tilfellet.

Så da får jeg bare gi min anmeldelse av denne, og så kan dere bare ringe riktig profesjonelle avdeling i helsevesenet som kan håndtere meg etter hvert som jeg blir stadig mer usikker på om disse faktisk smaker forskjellig eller ikke. Det skjer noe med en person så dypt i en pose Skipper Mix.

Når du åpner posen lukter det herlig av masse salt og rik lakris. De fleste av dem setter seg i tennene umiddelbart, er herlig glatt og oljet i overflaten, og har en litt syrlig, stram og salt smak. Det er også flere konsistenser du kan leke med, noen litt mer spretne, noen seige, noen fastere.

Jeg tror fortsatt at alle figurene ikke smaker helt det samme, for eksempel er
Stangen langt fastere og er litt sterkere i salmiakksmaken enn de andre bitene.
Ansiktene er mykere og helt ekstremt klissete på tennene.
Hummerbiten og skilpadden smaker gledelig nok ikke hummer, men har en parfymert anis og noe litt blomstrete over seg. Litt fiol? Kanskje? Ellers sterk salt, myk og klissete på tennene. Runder av til en nesten sitrusaktig finish.
Bjørnen smaker fruktig, litt kunstig tropisk, litt banan i tillegg til den salte lakrisen.
Båten, palmen og fuglen er ekstra faste, men har ingen utpreget unik smak som jeg kan finne. De smaker stort sett bare salt lakris :)
Fisken smaker litt anis-aktig, altså ekstra lakrisig, spretten og salt fra første tygg!

Selv om flere av dem ligner ganske mye på hverandre. så inneholder denne posen seg et rent stort mangfold av ulike lakrisopplevelser. Det er herlig med så mye smak! Nå ble jeg med ett litt bekymret for at fasongen ikke avgjør smaken, kanskje det er tilfeldig?! Kanskje jeg bare innbiller meg at de smaker ulikt fordi de ser forskjellige ut?

Hjelp!

Smaksangst til side er dette definitivt en pose du burde ta med deg fra Tax-Free, eller for eksempel på Europris, hvor jeg har sett den før!

Advarsel: Om du burde vurdere spørsmålet om disse har ulik smak eller ikke, er opp til deg. Men det anbefales i utgangspunktet ikke!

Karakter: 9/10

Haribo Lakrispingvin med Sitron

Haribo Pingvin med pyntejordbær

Var det noen som sa smågodt formet som en pingvin?

Jeg er så uendelig svak for emballasje. Spesielt hvis den glitrer, har fine farger eller er god å ta på. Som f.eks. en litt taktil treeske, eller at den har prikker av velour eller tilsvarende tjafs. Ikke minst er jeg vel så svak for utformingen på godteriet! Sånn som denne smågodten av lakris som er formet som en pingvin!

Jeg gir meg ende over! (På samme smågodtjakt fant jeg også smågodt formet som dinosaurer! Både stegosaurus, brontosaurus (apatosaurus) og tyrannosaurus (selvfølgelig, den mest poppise og tør jeg si oversolgte dinosauren, men det er en sak for en annen gang)). EDIT: Herre min hatt! Jeg glemte at jeg også fant smågodt formet som REKER, shit. De var ikke sånn fantastiske, men bare konseptet har gjort meg lykkelig i dagesvis etterpå.

UANSETT, lettkjøpt som jeg er for billige og skitne salgstriks måtte jeg selvfølgelig ta med meg disse nusselige lakris og sitronpingvinene. 

Og det var i det store og hele ikke så dumt. Jeg skal være helt åpen og ærlig og innrømme at jeg stadig kjøper ting som ikke akkurat har livets rett – på det basale grunnlag av markedsføring eller generell sjarm. Jeg har for eksempel en stor trang til å kjøpe sånn WC-Duck toalettvask fordi den anden kvakker så sympatisk og sjarmerende i den for øvrig tragisk dårlige reklamen. Nå har jeg heldigvis ikke lineær TV lenger og blir derfor forskånet fra det meste av disse tåpelige innfallene.

Likevel er jeg jo ikke klinisk blind, så når jeg blir møtt av denne lille krabaten da vi skulle plukke med oss noe søtsaker til LAN - ja, da var det ingenting jeg kunne gjøre. Annet enn å ta dem med på LAN, så klart.

Hvordan de ser ut:

Ok, trenger jeg å si det? Er lakris formet som en PINGVIN, svart og hvit på magen. 

Hvordan man skal spise dem:

Bit for bit, prøv gjerne lakrisen for seg, og så ta en bit sammen med sitronmagen.

Smaksnotater:

Den svarte delen av pingvinen smaker lakris og den hvite bollemagen smaker sitron. Den svarte delen begynner salt i smaken, har noe overflatebehandling som gjør den glatt, nærmest oljet på tungen. Det er mye lakrissmak, og litt lett salmiakk kanskje? Den er hvert fall både søt og litt salt. Setter seg helt sykt godt i tennene, det er nesten ikke gøy en gang. Selv jeg som faktisk LIKER at ting setter seg litt i tennene - fordi da varer det lenger - synes selv jeg at disse pingvinene nesten blir for klengete.

Sitronsmaken er faktisk veldig autentisk, og er nesten litt sjokkerende i seg selv, det smaker liksom ikke sitronGODTERI, det smaker sitron! Kombinasjonen av sitron og lakris er udødeliggjort mange ganger, og er en fulltreffer også her. Det er herlig med den salte, stramme og veldig søte lakrisen i kombinasjon med den friske, fruktige og syrlige sitronen. Smatt smatt! Ettersmaken sitter i lenge. Kan anbefales!

Karakter:

9/10

God helg!

PS. Jeg kjøpte disse i løsvekt på Europris sammen med smågodtet, men de skal også finnes på egen pose ute i den store verden.

PPS: Beklager at jeg bare har ETT bilde, men jeg spiste alle sammen :c

Dent Duett

"2 gode smaker i samme eske" - Du verden!

Det står ikke hvilke to smaker det liksom skal være noe sted på framsiden av esken, men på innholdsfortegnelsen står det "Sukkerfrie lakrispastiller og pastiller med smak av mango/bringebær".

Ok, jeg kjøpte denne fordi den het "duett" også trodde jeg det var en pastill med to smaker i en pastill, og ikke to forskjellige typer pastiller i en eske. Men det kan skyldes mitt eget slurvete forarbeid (det vil si, hele det lange minuttet jeg stod i kø på Rema 1000.)

Hvordan den ser ut:
Svart og lyserød eske med hvit etikett og svart påskrift. Åpningsmekanismen sier "trykk", men det har jeg aldri fått til å fungere. Er det bare meg? Pastillene er ensfargede svarte og rødrosa med det klassiske Dent viftemønsteret på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg tok for vitenskapens skyld bit av to pastiller så du kunne se at de var pastill tvers gjennom (ja, jeg vet ikke hvorfor du skulle tvile på det jeg heller), og vil si at de er for seige og harde til egentlig å bite av. Så mitt forslag er å sutte på dem, trykke dem opp mot ganen til de smelter.

Smaksnotater:
Lukter ingenting, mest papp faktisk. Den røde begynner syrlig, smaker såpe, litt julebrus, ikke den typiske "kunstig bringebær"-smaken heller, den er mer blomst og mindre frukt. Faktisk smaker den kanskje litt mer som ekte bringebær enn det godteri vanligvis gjør. Det smaker ganske godt, syrlig og fint. Mangosmaken er nok det som får den til å virke litt mer parfymert enn det vi vanligvis er vant med.

Lakrispastillen er metallisk, klassisk, kun en touch salt, glatt og fin. Ikke noe usedvanlig der i gården.

De smaker best i kombinasjon (slik jeg håpet at de var i utgangspunktet). Da smaker de både syrlig, metallisk og søtt og salt på en gang, det er jo en kombinasjon vi er svake for!

På den lyse siden så er denne pastillesken perfekt for dere som er i et litt usunt parforhold der kun den ene personen liker lakris, så den ene kan spise de røde og den andre de svarte (dere er ikke skapt for hverandre!) Haha, neida. Jeg tuller så klart. Kanskje er det best sånn, så får man all lakrisen selv? HM!

Karakter:
7/10