Anna & Claras Finsk Salt-lakrisstang



Jeg har lest noen ganske gode fantasy-bøker i det siste, et svært gjennomarbeidet univers! De heter "The Broken Earth" og det er bare tre bøker, så det går ganske radig. Fikk litt blod på tann og leste alle tre på litt over en uke, wops. Har nå mer lyst enn noen gang til å se lava. De kan hvert fall anbefales, selv om de ikke er spesielt koselige. Nå er ikke dette "Fantasybloggen", men jeg gjør altså hva jeg vil. Ring politiet, sier jeg bare.

Så før jeg tråkker over streken for hva som er dannet å skrive i sin egen blogg kan jeg vel gå videre med å anmelde denne lille rakkeren, hihi!


Hva gjør denne lakrisen "Finsk" lurer du på? Vel, godt spørsmål! Det kan jeg faktisk ikke svare på, er det fordi den er salt og med salmiakk? Er det virkelig så finsk? Med all den gode nederlandske salte lakrisen?


Av all lakrisen jeg smaker på så er som regel lukten en stor del av opplevelsebildet, men denne lille saken lukter nesten ingenting. Litt støvete, lett av lakris, litt plast kanskje?


Den er seig, nesten formbar (men spretter litt tilbake). Setter seg litt i tennene, men ikke noe ekstremt, bare akkurat passe jekselsnerk.

Lakrisen er passe salt, litt syrlig på tungespissen, har en god del metallsmak, og saltet fra salmiakken gjør at det sitrer i kinnene. Denne er faktisk ganske salt, ikke noe pinglete opplegg.
Dessverre faller smaken litt flatt for meg, har ikke helt et element som føles spesielt. Det smaker som ganske generisk salt lakris. Konsistensen er ikke noe særskilt tilfredsstillende heller, likevel er den jo stadig fortsatt god, og hvis du bor i nærheten av Søstrene Grene - lett tilgjengelig!

Håper du har en fortsatt nydelig torsdag!

Karakter:
7/10

Lakritsrulle Søt



Kouvolan Lakritsi Lakritsrulle! Denne kjøpte jeg på Søstrene Grene (hadde jeg en liten shopping-spree? Um, Ja.)

Jeg var på høstutstillingen i helgen, det var ikke myye fint der, men noe var litt inspirerende - som
trestammene med lyden av trær i, eller maleriet "fra-trikken-til- birkelunden-gjennom-jungelen-mix" av Øystein Tømmerås. Jeg likte fargene og detaljene svært godt.

Men fra kunst, til kunst i andre former - lakris, hååå.

Oooh, umiddelbart når jeg åpner denne blir jeg så glad, dette lukter som lakrispiper! Søtt, lett metallisk, nesten litt krydret, lukter umiskjennelig som ja, lakris, og gir meg vann i munnen.


Det er en lang remse med lakris, surret opp i en rull, og når jeg tar den ut av pakken er den så klissete at jeg kjenner meg våt på fingrene. Men selve lakrisen er langt fra så saftig. Som mye annen lakris er den laget på hvetemel - den er ikke melete, men kanskje fast om litt smuldrete er et godt ord? Denne klissete rullen er altså ikke noe å ha i kåpelommen når du skal snike til deg litt lakris i smug, den etterlater brune, klisne spor på fingre og flater. En slags form for tystelakris. Som sånne sjokoladetrøfler som etterlater kakaospor overalt >:(

Søt, rik lakrissmak, uten noe bismak som jeg kan finne. Ettersmaken er littegrann syrlig, og gir mersmak. Men det er kanskje også fordi jeg ikke klarer å slutte etter én bit.


Denne smaker dessverre ikke nøyaktig like godt som lakrispiper, men jeg setter stor pris på den likevel, til tross for at den er av en klissete natur. Jeg er personlig også ganske klissete i den grad jeg liker så godt å spise med hendene, så kanskje er jeg partisk.

Denne finnes også i en variant med Salmiak, men den har jeg ikke klart å oppdrive! :(


Uansett, om du ønsker deg en liten rems med noe lettspist, men litt voksen søt lakris, kan denne anbefales!

Karakter:
8/10

Lakrids Hjerter

Lakrids Hjerter fra Søstrene Grene - Glutenfri og vegansk!

MMM!! HOLD MEG

Denne lakrisen er så god!

Er du på jakt etter lakris på Søstrene Grene så må du virkelig plukke med deg denne!


Disse lukter som en kald høstdag, men man ligger inne under en varm dyne i en myk omfavnelse og spiser herrrRrrlig salt lakris. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan noe lukter som det, men tro meg, her. Det lukter så syyykt godt av denne posen.


Enkelte av hjertene er seige og myke, noen har litt mer tyggemotstand. Men jeg elsker konsistensen altså, jeksellim. Den har også en viss syrlighet denne lakrisen, som gjør den lett å kose seg med og som balanserer alt saltet og salmiakken. Det er derfor ingen begrensning på hvor mange man kan spise!

Noen av dem smaker litt mer anis enn de andre, akkurat som at noen varierer litt på konsistensen og er litt mer tørre.


Dagens soleklare anbefaling!

Karakter:
10/10

Wombat X-Treme Salty Liquorice


Wombat X-Treme Salty Liquorice 
Mmhmm, nyydelig jekselsement!

Jeg er kanskje kravstor når det kommer til lakris, men når noen skriver "X-TREME" på den, så må jeg få lov til å ha visse forventninger.

Denne lakrisen er svært god. det hvite salmiakksaltet utenpå smelter og kiler så man får vann i munnen, den lille wombaten er seig og fruktig og salt og herrrrlig. Dette er virkelig, virkelig god lakris.


Men! og det er et men! her. Den heter "X-TREME", og det er virkelig ikke noe ekstremt med denne lakrisen. Den er svært god; ja, men den er for eksempel ikke ekstremt salt eller ekstremt sterk eller noen av andre ekstreme ting. Wombat X-Treme Salty Liquorice bare kiler godt i spyttproduksjonen. Det er ingenting å kimse av, for all del. Men hvorfor kalle den x-treme? Jeg vet jeg virker veldig opptatt av dette. Men jeg bare viiiil ikke bli villedet! Det er jo ikke derfor jeg kjøper ting, for å få noe annet enn det jeg blir lovet. Bare nevner det.


Her er video fra da jeg kjøpte denne (og naturligvis "live-snappet" hele turen min til Stockholm (og Lakritsfestivalen 2018) i april - fordi jeg reiste alene for første gang i mitt liv og er en selskap- og oppmerksomhetssyk liten tøs). Jeg var også da skuffet over mangelen på EKSTREMER i denne boksen. For en gjennomsnittlig liten lakrispyse er denne kanskje salt, men for meg er denne bare akkurat passe.


Ok. Sånn, når det er nevnt (mildt sagt?) har jeg ikke noen andre anmerkninger å ilegge denne herlige lakrisen.

Som du kan se så hadde jeg også nesten spist opp denne boksen før jeg rakk å skrive om den. La det være et testament til lakrisens herlighet. Den minner forresten ikke så rent lite om Salt Sild, som også er en høyt elsket klassiker hjemme hos meg.


Jeg kjøpte altså denne i Sverige på Lakritsroten - der jeg forøvrig fikk veldig god service, men jeg har ikke funnet den i Norge :c

Håper alle har en nydelig helg, kom gjerne med lakrisanbefalinger ;)

Karakter:
9/10

Malaco Snøre Lakris


ahhh, det lukter som hiiiimmelen når jeg åpner denne pakken, det lukter helt sykt godt! Lakrissnører <3

Lakrisen er lange snører (jeg burde målt hvor mange meter snøre det var i en pakke, men jeg har dessverrrrrre spist for mye av den allerede, så jeg må muligens kjøpe en til, du vet, for viiiitenskapen. Kanskje flere pakker, så jeg kan sammenligne om det er like mange meter i hver pakke, hmm).


Konsistensen er herlig spretten, seig og setter seg samtidig godt i tennene, smatt smatt. Dette er jo umulig å slutte å spise? Hvilken genial galning oppfant dette? 

Det er så gøy å spise! Kan flettes eller surres eller bare ta en bit og så kan du nøste opp mer snøre mens du tygger, som en slags evigvarende lakrismaskin! Storslått altså! 

Lakrissmaken er søt, men med en salt avslutning. Det er noen lette krydrete tobakksaktige noter også, tror jeg. Hvem vet hva tobakk smaker? Det er bare en sånn ting man sier når man smaker på ting virker det som.

Her er innholdsfortegnelsen for deg som kanskje lurer:


Karakter:
9/10

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris - te med lakris

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris
Denne teen stjal jeg fra kontoret til Jonas. Heh, hei Jonas! På min jobb har vi altså ikke slik fjong og fancy te som visse andre har. Var det ut av misunnelse jeg stjal den? Det er en mulighet, faktisk. Av og til er jeg ganske smålig.

Det aller minste jeg kan gjøre for å gjengjelde min kleptomani må være å gi noe tilbake, for eksempel en anmeldelse av denne forbudte lakristeen.

Med varmt vann over kommer aromaen til liv med en gang! Det lukter sort te (om du ikke vet hva det lukter som, tenk på klassiske venteromsteer som Lipton Yellow Label, eller Earl Grey (men uten Bergamot (som er urtesmaken i Earl Grey (jeg elsker forresten bergamot (får vi inn noen flere paranteser her?!)))).


Overraskende nok lukter det faktisk også lakris! Hoho! Jeg mener genuint at det er overraskende, fordi det er nemlig lakris i mange typer te, gjemt i ingredienslisten for sin søte smak. Men det er sjeldent den kommer frem da den som regel spiller som statist.

Selve teen har en glatt honningsmak, den er søt og ikke noe bitter, lakrisen er mild og behagelig. Det er alt i alt en god, drikkbar te, perfekt for kalde dager. Jeg vet ikke om jeg merker chilien overhodet, er det en lett kribling i halsen? Har jeg bare en allergisk reaksjon? Hvem vet. Det er i det minste en god og lite frekk te, som er lett å drikke.

Den er ikke sååå krydret som den påstår på pakken, men jeg kan være immun etter litervis med spicy chai. Jeg hadde nemlig fått det for meg at jeg ikke likte chai (altså te med masse "julekrydder") og det nektet jeg å godta, så etter litt hard innsats er chai og jeg blitt riktig godt kjent, til og med venner. Det neste på listen er naturligvis ruccola, som har vært en mye hardere nøtt å knekke. Jeg spiser det jo selvfølgelig, men ikke frivillig, og altså helst ikke. Men nok om det, denne teen altså-


Personlig liker jeg bedre friskere teer, noe med litt "zing". Men det er fint å ha litt variasjon, og denne er veldig koselig. Den gir meg lyst til å pakke meg inn i myke pledd og se ut på regnet og drikke te med begge hender på koppen.

Håper alle har en nydelig augustdag videre. Jeg skal kose meg med et harskt knekkebrød og en banan (ayy).

Karakter:
8/10

Roobar Liquorice Chili


Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!


Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.


Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.


Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10