DOC' Halslinser Original

Bihulene mine er nå kanskje 80% åpne og er ikke lenger stappet av et SKREMMENDE VISKØST SLIM. Gode nyheter, spesielt til meg!

I forbindelse med bihulene mine har jeg hatt feber i helgen, for første gang på mange år, helt grusomt. Men jeg har fått gjort litt fornuftige ting- som å se hele sesongen av Maniac på Netflix. Kan anbefales, det var litt lekent i filmspråket - som noe fra Wes Anderson, men mørkere, og ikke fullt så karikert. Lydsporet var også veldig fint.

Siden jeg kjente på en lett kiling i halsen på fredag og fryktet vondt kjøpte jeg meg denne pose halslinser som er «godt for halsen». Strengt tatt var vel funksjonen mest trøstespising.

Jeg så ikke får i dag at disse linsene også ifølge emballasjen gir

• Sår hals
• Hoste og
• Tett nese

Og jeg KAN bekrefte at jeg fikk alle disse symptomene allerede dagen etter jeg begynte på denne posen. SÅ VÆR ADVART.

Neida. Disse linsene er litt for gode å tygge, egentlig. Det er min kritikk, det er gode friske drops som klikker lett mot tennene og avgir først en tam smak av overflatebehandlingsmiddel, så smaker det søtt og på en måte varmt av anis og lakris, så blir den skarpere i klare toner av ganerensende mentol og eukalyptus. Som sagt tygger jeg dem dessverre HVER GANG, og klarer ikke bare sutte på dem. Det går ikke. Det blir som å sutte på en Mentos, eller noe annet absurd.

Disse gjorde lite eller ingenting for å lindre sår hals og ga meg muligens bihulebetennelse, men de smaker ganske friskt og er gøy å tygge.

Karakter:

6/10

Anna & Claras Finsk Salt-lakrisstang

Jeg har lest noen ganske gode fantasy-bøker i det siste, et svært gjennomarbeidet univers! De heter "The Broken Earth" og det er bare tre bøker, så det går ganske radig. Fikk litt blod på tann og leste alle tre på litt over en uke, wops. Har nå mer lyst enn noen gang til å se lava. De kan hvert fall anbefales, selv om de ikke er spesielt koselige. Nå er ikke dette "Fantasybloggen", men jeg gjør altså hva jeg vil. Ring politiet, sier jeg bare.

Så før jeg tråkker over streken for hva som er dannet å skrive i sin egen blogg kan jeg vel gå videre med å anmelde denne lille rakkeren, hihi!

Hva gjør denne lakrisen "Finsk" lurer du på? Vel, godt spørsmål! Det kan jeg faktisk ikke svare på, er det fordi den er salt og med salmiakk? Er det virkelig så finsk? Med all den gode nederlandske salte lakrisen?

Av all lakrisen jeg smaker på så er som regel lukten en stor del av opplevelsebildet, men denne lille saken lukter nesten ingenting. Litt støvete, lett av lakris, litt plast kanskje?

Den er seig, nesten formbar (men spretter litt tilbake). Setter seg litt i tennene, men ikke noe ekstremt, bare akkurat passe jekselsnerk.

Lakrisen er passe salt, litt syrlig på tungespissen, har en god del metallsmak, og saltet fra salmiakken gjør at det sitrer i kinnene. Denne er faktisk ganske salt, ikke noe pinglete opplegg.
Dessverre faller smaken litt flatt for meg, har ikke helt et element som føles spesielt. Det smaker som ganske generisk salt lakris. Konsistensen er ikke noe særskilt tilfredsstillende heller, likevel er den jo stadig fortsatt god, og hvis du bor i nærheten av Søstrene Grene - lett tilgjengelig!

Håper du har en fortsatt nydelig torsdag!

Karakter:
7/10

Lakritsrulle Søt

Kouvolan Lakritsi Lakritsrulle! Denne kjøpte jeg på Søstrene Grene (hadde jeg en liten shopping-spree? Um, Ja.)

Jeg var på høstutstillingen i helgen, det var ikke myye fint der, men noe var litt inspirerende - som
trestammene med lyden av trær i, eller maleriet "fra-trikken-til- birkelunden-gjennom-jungelen-mix" av Øystein Tømmerås. Jeg likte fargene og detaljene svært godt.

Men fra kunst, til kunst i andre former - lakris, hååå.

Oooh, umiddelbart når jeg åpner denne blir jeg så glad, dette lukter som lakrispiper! Søtt, lett metallisk, nesten litt krydret, lukter umiskjennelig som ja, lakris, og gir meg vann i munnen.

Det er en lang remse med lakris, surret opp i en rull, og når jeg tar den ut av pakken er den så klissete at jeg kjenner meg våt på fingrene. Men selve lakrisen er langt fra så saftig. Som mye annen lakris er den laget på hvetemel - den er ikke melete, men kanskje fast om litt smuldrete er et godt ord? Denne klissete rullen er altså ikke noe å ha i kåpelommen når du skal snike til deg litt lakris i smug, den etterlater brune, klisne spor på fingre og flater. En slags form for tystelakris. Som sånne sjokoladetrøfler som etterlater kakaospor overalt >:(

Søt, rik lakrissmak, uten noe bismak som jeg kan finne. Ettersmaken er littegrann syrlig, og gir mersmak. Men det er kanskje også fordi jeg ikke klarer å slutte etter én bit.

Denne smaker dessverre ikke nøyaktig like godt som lakrispiper, men jeg setter stor pris på den likevel, til tross for at den er av en klissete natur. Jeg er personlig også ganske klissete i den grad jeg liker så godt å spise med hendene, så kanskje er jeg partisk.

Denne finnes også i en variant med Salmiak, men den har jeg ikke klart å oppdrive! :(

Uansett, om du ønsker deg en liten rems med noe lettspist, men litt voksen søt lakris, kan denne anbefales!

Karakter:
8/10

Lakrids Hjerter

Lakrids Hjerter fra Søstrene Grene - Glutenfri og vegansk!

MMM!! HOLD MEG

Denne lakrisen er så god!

Er du på jakt etter lakris på Søstrene Grene så må du virkelig plukke med deg denne!

Disse lukter som en kald høstdag, men man ligger inne under en varm dyne i en myk omfavnelse og spiser herrrRrrlig salt lakris. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan noe lukter som det, men tro meg, her. Det lukter så syyykt godt av denne posen.

Enkelte av hjertene er seige og myke, noen har litt mer tyggemotstand. Men jeg elsker konsistensen altså, jeksellim. Den har også en viss syrlighet denne lakrisen, som gjør den lett å kose seg med og som balanserer alt saltet og salmiakken. Det er derfor ingen begrensning på hvor mange man kan spise!

Noen av dem smaker litt mer anis enn de andre, akkurat som at noen varierer litt på konsistensen og er litt mer tørre.

Dagens soleklare anbefaling!

Karakter:
10/10

Wombat X-Treme Salty Liquorice

Wombat X-Treme Salty Liquorice 

Mmhmm, nyydelig jekselsement!

Jeg er kanskje kravstor når det kommer til lakris, men når noen skriver "X-TREME" på den, så må jeg få lov til å ha visse forventninger.

Denne lakrisen er svært god. det hvite salmiakksaltet utenpå smelter og kiler så man får vann i munnen, den lille wombaten er seig og fruktig og salt og herrrrlig. Dette er virkelig, virkelig god lakris.

Men! og det er et men! her. Den heter "X-TREME", og det er virkelig ikke noe ekstremt med denne lakrisen. Den er svært god; ja, men den er for eksempel ikke ekstremt salt eller ekstremt sterk eller noen av andre ekstreme ting. Wombat X-Treme Salty Liquorice bare kiler godt i spyttproduksjonen. Det er ingenting å kimse av, for all del. Men hvorfor kalle den x-treme? Jeg vet jeg virker veldig opptatt av dette. Men jeg bare viiiil ikke bli villedet! Det er jo ikke derfor jeg kjøper ting, for å få noe annet enn det jeg blir lovet. Bare nevner det.

Her er video fra da jeg kjøpte denne (og naturligvis "live-snappet" hele turen min til Stockholm (og Lakritsfestivalen 2018) i april - fordi jeg reiste alene for første gang i mitt liv og er en selskap- og oppmerksomhetssyk liten tøs). Jeg var også da skuffet over mangelen på EKSTREMER i denne boksen. For en gjennomsnittlig liten lakrispyse er denne kanskje salt, men for meg er denne bare akkurat passe.

Ok. Sånn, når det er nevnt (mildt sagt?) har jeg ikke noen andre anmerkninger å ilegge denne herlige lakrisen.

Som du kan se så hadde jeg også nesten spist opp denne boksen før jeg rakk å skrive om den. La det være et testament til lakrisens herlighet. Den minner forresten ikke så rent lite om Salt Sild, som også er en høyt elsket klassiker hjemme hos meg.

Jeg kjøpte altså denne i Sverige på Lakritsroten - der jeg forøvrig fikk veldig god service, men jeg har ikke funnet den i Norge :c

Håper alle har en nydelig helg, kom gjerne med lakrisanbefalinger ;)

Karakter:
9/10