Blink Mints Liquorice

Blink Mints Liquorice

Jeg var på Barcraft i Oslo i går og så på StarCraft II: Heart of the Swarm launch sammen med alle de andre nerdene. Det er omtrent som å se på fotballkamp bare at alle er siviliserte, det er ingen rølping - men masse god stemning. Ah, the nerd life er så ypperlig!

I dag anmelder jeg en slags "mint" av den flashy sorten. Sett den i flere butikker rundtom, ikke at det er noe å lete etter forøvrig. Bare la den ligge og dø.

Hvordan den ser ut:

Svart metallboks, ganske liten, med et slags camo-mønster og en snasen liten diamant i det ene hjørnet. Pastillene er ovale og runde, grå og litt flekkete i fargen.

Hvordan man skal spise dem:

Det ville ikke jeg gjort. Nå har jeg dog gjort det, og jeg trenger ikke å gjøre det igjen. Så spar deg for denne.

Smaksnotater:

Det lukter skarpt av... fabrikk? med det samme pakken åpnes. Det lukter plast og litt industrielt - en slags støvete, kjemisk duft. Lukter også lett lakris. Pastillene er litt ru mot tungen, salte, smaker søtt og har en sur bismak av lakris, merkelig. Smaker også litt brent, men fortsatt fryktelig søtt. Lakrissmaken er nøtteaktig,som en veldig søt lakrismarsipan med plast i. Dette var lite vellykket. Jeg har ikke noe mer å si. Nei takk.

Karakter:

1/10

Kuhbonbon Sahne Lakritz

Kuhbonbon sahne lakritz - kall det en slags lakriskaramell da

 HOHEI! Her er min anmeldelse av årets vondeste lakris 2012. Denne måtte jeg til sverige for å finne, og det var på ingen måte verdt turen! Æsjæsjæsjsssjsjjsjsjssss..!!

Hvordan de ser ut:
En svart pakke med en ku på, alle de firkantede "karamellene" er pakket individuelt i papir. Selve godteriet er en blek beige med en svart stripe gjennom.

Hvordan man skal spise dem:
NOPE

Smaksnotater:
Lukter Twistlakris, litt krydret og umiskjennelig søtt, selvsagt. Ser skummelt ut. Når man tar en bit dannes en slags bisk smak som minner om å spise kjemikalier eller løvetannmelk. Det er ekkelt. Fin og myk og har en godt balansert lakrissmak, men kjennes ut som den er tilsatt smak av ku. Smaker varmt pattedyr som er lettere uvasket, men i pulverform! Hvordan skal jeg forklare dette? Kjemisk kusmak? Den er fet og litt melkete i smaken også, det er ikke appetittlig. Det hele er søtt med en bismak av karamell (prim?) og litt kake. Men den er æææsj, æsj. Ligg unna! Har du smakt melk, og har du smakt lakris - ja da vet du at det ikke skal smake slik som dette. Kunstig og jævlig.

Karakter:
1/10

Black & White

I dag skal vi snakke litt om Black and White fra Haribo... Selv om jeg ikke vil.

Haribo, hva har du gjort?! Jeg tror jeg må gråte litt i dusjen med en soggy kjeks :(((

Whyyyyy?!! Æææhh!! BUU HUU!

Hvordan de ser ut:
Svarte og hvite puter med dyrefotspor på, kommer i en svart og hvit pose det står "Black and White" på. Jeg liker at poteavtrykkene både står ut og er skåret inn!

Hvordan man skal spise dem:
Nei!

Du ser disse? Det er de to jeg smakte på. Og nei, jeg spiste dem ikke opp.

Smaksnotater:
Den hvite smaker kunstig vanilje, og veldig søtt. Som en seig og mer kompakt marshmallow. Den svarte smaker også voldsomt søtt, den har en ettersmak som er fruktig og vanskelig å plassere. Den har en lett og mild salmiakksmak som slår inn sent. Selve lakrissmaken uteblir totalt. De setter seg litt i tennene, og er fine å tygge fordi de ikke er for seige. Men dette er alt for søtt og er ikke noe særlig godt. Jeg skjønner ikke poenget med dette.

Karakter:
1/10

Dumle lakrisstang

Det pøses ut med lakrisanmeldelser her for tiden! Tut tut! Lakris og kjør!

I dag anmeldes en Dumle-stang med lakris!

Det har regnet noe så latterlig her, og det er litt trist, men så tenker jeg på hvor grønt det kommer til å bli, og da er det greit. Lov å håpe (for dere sadistiske korpselskeres skyld) at det blir fint vær på 17. mai også! Det er lettere å hoppe sekkeløp når det ikke er gjørmete.

Oh, oh, jeg har kjøpt meg nye briller! De er veldig fine, også har de sånn fint, tykt colabunn-glass så jeg kan se masse detaljer! Som bokstaver, dørhåndtak og mine egne hender og sånn. Jeg spurte optikeren om det ikke bare ville være billigere med en hvit stokk. Men så tenkte jeg at det var litt feigt og at det er vanskelig å løpe med hvit stokk hvis man skal rekke bussen. Kjipt.

Ok, men over til mer Dumle Lakritsi, det er godteri fra Finland, seff - fra Fazer faktisk. Og kanskje ikke akkurat ukens anbefaling. For å si det pent.

Hvordan den ser ut:
Halvt rød og halvt rød pakke med svarte detaljer og påskriften "Dumle" (i kjent Dumlelogo) og "Lakritsi" under. Selve stangen ser ut som en stang med alminnelig svart lakris fylt med noe brunt.

Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Kan eventuelt presses ned hvis det er så mangel på rasjoner at du skjelver og ser litt dobbelt. Men kun som aller siste utvei! Stol på meg!


Smaksnotater:
Lukter kakaom svakt røkt og litt lakris. Lukter også kokos? Ok? Merkelig. Det er svakt forstyrrende. Stangen smaker så først litt kokosbolle, så litt karamell, og litt nøtteaktig kakao, men stort sett - smaker den ingenting. Lakrisen er fast, men ikke seig. Denne er kjip, søt og mangler sjarm og ikke minst lakris. Det finnes definitivt mer fornuftige ting å bruke kaloriene på! (Hvis du teller dem da).

Karakter:
1/10

Chewy Plus

Her er kvartalets desidert mest uspiselige lakris... Jeg har ikke så mye annet å si enn at du skal ligge så langt unna at det svir litt.


Hvordan de ser ut:
Små avlange, myke lakrisstenger pakket i svart papir med rød og hvit aksent helt ytterst - det står "Chewy Plus" og "Drop" på. Det var naturligvis på grunn av dette nederlandske ordet for lakris, at jeg så ivrig tok den med meg. Men det gjorde også skuffelsen enda mer komplett.

Chewy Plus

Hvordan man skal spise dem:
Ideelt skulle man ha tygget dem hjertelig, men siden de smaker grusomt så skal man ikke spise dem i det hele tatt.

Smaksnotater:
Lukter plast. Lukter som en tusj jeg hadde da jeg var liten som luktet så rart/vidunderlig at jeg dekket halve kroppen min med den og fikk et voldsomt utslett. Så lukter den lakris, som Twistlakris, søt, forførende - med innslag av gress og kanskje litt marsipan. Smaken er bare søt, kvalm - innesperret.  Plast. Konsistensen er myk og lett å tygge, men smaken er virkelig bare helt motbydelig. Blæ.

Karakter:
1/10

Svart og rosa kjærlighet fra Kremmerhuset

Hvordan den ser ut:
Svart og rosa kjærlighet på pinne dekket av sukker.

Hvordan man skal spise den:
Sukkeret skal først suges av, og når den er glatt skal det seige nasty laget skrapes av og spyttes ut. Så kan man suge på den gjenværende klumpen med søtt. Hvis man vil...

Smaksnotater:
Smaker søtt, først bare sukker. Dette laget av sukker gjør den også grov og ru. Smaker kunstig bringebær. Smaker tivoli! Litt papp. Smaker mer søtt, mer sukker. Den har et seigt lag som skrapes av på tennene, under er det hardt - den konsistensen den burde være. Dette seige laget er bare søtt kliss som smaker gammelt. Denne mangler sjarm, har bare looks. Faktisk mangler den stort sett alt foruten at den er fin å se på. Skjerpings!

(Kanskje kan den henges i en sløyfe som pynt på et juletre! Det hadde vært fint!)

Karakter:
1/10

Panda Raspberry Licorice

Hei ja, denne lakrisen er "All natural ingredients" og "Fat free" og har "No preservatives", "No artifical colours" og "No artificial flavours". Det vil si "Kun naturlige ingredienser", "Fettfri", "Ingen konserveringsmidler", "Ingen kunstige fargestoffer" og "Ingen kunstige smakstilsetninger".

Ja, vi kan jo se hvor vellykket det er.

Jeg er i utgangspunktet positiv til å bruke minst mulig kjemiske tilsetningsstoffer i mat, jeg tror jeg personlig kanskje har blitt skadelidende på grunn av stadig økende inntak av e-stoffer. (Hallo? Hakkespetter?) Men jeg ser ingen grunn til å lage "sunt" godteri hvis det likevel ikke er noe godt. Hele poenget med godteri er jo at det skal være godt. Hvis ikke... Hvis ikke så er det jo ingen vits!

Denne stangen på 32g kostet 5,- på Søstrene Grenes.

Hvordan den ser ut:
Emballasjen har en frisk bringebærfarge, og er strengt tatt ganske fin! Innholdet er det verre med. En kjønnsløs stang med en gyselig kjøttfarge. Man spiser med øynene først. Dette skremte meg ikke, men var heller ikke spesielt innbydende. For å si det sånn.

Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Hvis ikke, bit for bit. Som man spiser en kakerlakk på Fear Factor.

Smaksnotater:
Lukter svisker og fjeeernt av lakris. Masse bringebørsmak gir den en svak syrlighet. Konsistensen er geleaktig, klissete og seig på en gang. Ekkelt å tygge, nesten litt melete. Veldig lite lakrissmak etterfølges av en smak av plast.

Dette ville jeg ikke spist med mindre jeg absolutt måtte. Jeg tok en bit, smakte grundig, så på stangen, og kastet den*.

Uansett, denne "lakrisen"** er virkelig et nytt lavmål.

Karakter:
1/10

*Jeg fikk den underlige følelsen som jeg fikk da jeg leste at Manuela fra Passion 4 Baking gir bort stort sett alt hun baker. Og jeg tenkte, hun må være gal. Hvorfor spiser hun ikke alt sammen?! Men helt ærlig så har det samme oppstått her. Jeg gir bort, deler eller kaster masse lakris som jeg har testet. Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at dette kom til å skje! Denne lakrisen fortjente strengt tatt ikke bedre, og jeg kaster ingenting med mindre det virkelig er fælt og jeg ikke unner det noen andre heller. 


**Lakrisekstrakt er siste ingrediens på innholdsfortegnelsen, etter fargestoffene, det sier sitt.

Läkerol Samba Licorice: Limited Edition

Denne lille esken* med Läkerol er i begrenset opplag. Likevel er den å finne stort sett overalt i disse dager. Jeg, i lakrisbloggens ånd, plukket med meg en på Rema 1000 i går kun for å tilfredsstille en intens nysgjerrighet. Esken prydes av en lettkledd kvinne, smilende, og i karnevalsbikini og fjær - med silhuetten av Kristusstatuen i Rio de Janeiro, en som spiller fotball og en papegøye i frydefull flukt i bakgrunnen. Assosiasjonene skal med andre ord gå til Brasil.

Og hva er egentlig sammenhengen her?

Nei, hvem vet? Iallefall ikke jeg. Og, så vidt jeg ser - ikke Läkerol heller. Det var ingenting om Sambalakrisen hverken på deres internasjonale nettsider, eller på den norske. Så hvis det er noen som vet, vær så snill å fortell oss!

I mellomtiden, ja, da kan vi vel smake?

Hvordan de ser ut:
Kommer i en liten pappeske i grønn- og blåtoner med øvrig nevnt dekorasjon. Samba Licorice har den klassiske Läkerolfasongen, små kupler med riller og en A på - uten tødler, underlig nok.

Hvordan man skal spise dem:
Glatt på tungen, så fin å suge på. Spises en og en. Skal helst dyttes opp i ganen med tungen til den nesten er borte. Setter seg såpass intenst i tennene at det nesten ikke er verdt å tygge.

Smaksnotater:
Fruktig, søt, finner både pære, kaktus og vannmelon. Salte innslag av salmiak helt nederst i spekteret. Veldig svak lakrissmak. Finner en intens syrlighet når den slikkes på. Helhetlig er ikke dette så heldig når man, som meg, er ute etter lakris, og ikke en slags tropisk cocktail. Kombinasjonen er svakt kvalmende, og selv om den er full av smak, så er det nok ikke den rette lakrissmaken. En slags fancy fruktpastill? Ja. Men god lakris? Nei.

Karakter:
1/10

*23g