Anthon Berg Mandelæg med Lakrids

God påske da dere!

Vi har tilbragt den på hytta, langt sør, så det ikke var det minste risiko for å måtte stå på ski. Vi måtte derimot rake store mengder og klippe plen og styre og ordne i den enorme hagen, men det er verdt det for meg.

I denne utgaven av "Lakrisbloggen" skal vi snakke om en påskelakris. Hoho.

Disse eggene kommer i både svart og rosa, og består av et sprøtt lag sukkerskall, et tynt lag sjokolade, et lag lakris og en mandel i midten.

Sprø og søte, med søt og mild melkesjokolade med salt og litt syrlig lakrissmak og herlig crunchy mandel i midten. Den salte lakrisen fremhever det søte og nøttete i mandelen, som er et herlig partnerskap. Dette er god påskesnacks! Posen lukter nesten bare lakris, og eggene har den fine balansen av ulike konsistenser som jeg liker så godt.

Selvfølgelig er bildene tatt ute i påskesolen der jeg krampeaktig forsøkte å lese boken min utendørs (ikke helt i fornektelse - da jeg hadde bygget meg et slags reir av pledd og puter selvsagt).

Vi fortjener selvfølgelig også påskegodteri, vi som liker lakris best! Denne er helt klart en solid kandidat for påskeegget.

Ikke minst er de også ganske fine og gjør seg godt som dekorasjon! Her kombinert på en liten asjett med Anthon Berg marsipanegg med nougat, uten nougat, og noen tilfeldige små svenske drops.

Karakter: 8/10

Singoalla Lakrits

Singoalla Lakrits

Enda mer svenskt på Lakrisbloggen i dag. Ikke si det til noen, men i dag har jeg bakt brownies med daim og bacon. Kandisert, sprøstekt bacon. Den skal ikke spises før i morgen - fordi da har nemlig storebror bursdag! Jeg hadde virkelig ingen anelse om hva jeg skulle bake - gjærbakst stod høyt på listen, men jeg måtte bare innfinne meg med at når bacon, sjokolade og knekk først skulle møtes - måtte det bli snart. Så da ble det i dag. JEG GLEDER MEG!

Hvordan den ser ut:
Lilla pakke med kjeks det står "Singoalla Lakrits" på. Avbildet er runde, riflede doble kjeks med svart fyll i midten av den øverste og hvit krem mellom lagene.

Hvordan man skal spise dem:
For all del ikke del kjeksen i biter eller prøv å spis ut fyllet, disse må spises hele eller i flere tygg - men pass på at det blir med elementer fra hver etasje i hver bit!

Smaksnotater:
Selve kjeksen smaker tørt, litt sånn oppmalt europall. Søt og litt skapaktig. Kremen er søt og litt syrlig, men uten noen fruktsmak. Den er glatt mot ganen og litt klumpete. Lakrisen smaker veldig parfymert med sterke innslag av anis. Elementene som egentlig er rimelig triste hver for seg - danner en fin og søt/sprø, kremete/syrlig og seig/salt-kombo sammen. De er selvsagt veldig søte, men aldeles ikke å forakte. Man må spise hele på en gang for at det skal fungere. Smakene er rett og slett ganske rare hver for seg. Det er litt nedtur - alle vet jo at det er morsommere å spise den nederste kjeksen, så spise/slikke ut kremfyllet og til slutt sutte ut klisset. Men akk. Sånn kan det gå. Festlig vri på en tradisjonell kjeks!

Karakter:
6/10 kvalmgod kosekjeks

Knasende Lakriskjeks

Lakriskjeks med knaaaas, de kan bli dine på et blunk!

Hoooo! Jeg har bakt Lakriskjeks (igjen). Denne gangen likte jeg dem faktisk - yay, fremgang! De er sprø og søte, med en mild karamellsmak og et pow av lakris som sitter igjen lenge etterpå. De er søte og lakrisen er lett metallisk, med saltet smør ble de også overraskende salte, så er du ute etter en helsøt opplevelse - bruk usaltet smør!

Jeg oppbevarer brunsukkeret i en zip/lock-pose i kjøleskapet, da holder det på fuktigheten og jeg slipper steinhardt brunsukker! Er uhellet allerede ute kan du putte brunsukkeret i en skål og pakke det inn i et fuktig kjøkkenhåndkle og la det stå noen timer. Er det veldig hardt kan det hende du må ta det i flere omganger før det er samarbeidsvillig. Det er et av mine favorittriks, veldig takknemlig oppgave - sukkeret blir så mykt og fint etterpå.

Jeg har fått vite at min største svakhet er sukker. Dernest smør, og så glitter. Det er helt sant. Du kan derfor late som at du er sjokkert over at det ikke er GLITTER i disse kjeksene!

Disse smaker nok temmelig spesielt for en "hobby-lakriselsker" (oioi, elitær, much?) - men jeg tror de har stort potensiale gjerne sammen med andre desserter. Kanskje noe med sitron? Noe friskt mot det søte? Denne oppskriften lager hvert fall en ydmyk mengde med kjeks (jeg spiste 60% av den deigen... Unnskyld!! Jeg er bare et menneske SNUFS), sååå litt usikker på hvor mange det blir. Jeg bakte dem også veldig små, ca. en spiseskje i størrelsen - så justér steketiden deretter hvis du velger å gjøre dem større.

Ingredienser:
5 ss (toppet) hvetemel
2 ss (toppet) brunt sukker
1/2 ss vaniljesukker* (ekte vaniljesukker! Ikke Freia's vanillin! Er det alt du har, bruk kun 1/2 ts, fordi vanillinsmaken er så sterk)
1 ss (flat) Lakrispulver (jeg brukte Johan Bülow sitt, selvsagt)
2 ss mykt smør

Fremgangsmåte:
1. Tøm sammen alt i en bolle, rør, kna til det holder seg sammen i en klump.
2. Pakk inn i plastfolie og legg i kjøleskapet så smaken får satt seg, jeg lot den hvile i ca. en time, fordi jeg gjorde andre ting, men la den ligge i en halvtime hvert fall, så får smøret kjølt seg ned så det ikke flyter så mye utover når de går i ovnen.
3. Sett ovnen på 150 grader. Ta deigen ut av kjøleskapet og rull små kuler som du kan trykke flat med håndflaten. Denne deigen er ikke den mest samarbeidsvillige, så la dem se rustikke ut!
4. Legg på en stekeplate og stek i ca. 5 min (for veldig små kjeks), for større (som en boks Hockeypulver) tenk 8-10 min. Men alt er avhengig av ovnen din. De er myke når de kommer ut, så la dem gjerne avkjøles før du flytter på dem. Servér for en dekadent opplevelse. KNAS!

Også så lett da, nesten pinlig.

* Jeg er en vanilje-junkie! Zom zom zoooom!

Amarelli Rossano

Denne boksen forelsket jeg meg selvfølgelig i. Jeg er ikke akkurat fremmed for å kjøpe ting etter emballasjen, og denne - er jeg redd, er ikke et unntak. Seee så fin og rød den er! Hvis jeg var en loppe ville jeg definitivt laget en snazzy skyskraper ut av denne.

Jeg fant disse for en liten formue på Meny - la oss si ett sted rundt femtilappen. Det er vel til en formue å regne for en eske på størrelse med en blokk brede post-it's. Jeg har ikke så mye å si til mitt forsvar - MEN SE DET ER EN LOPPESKYSKRAPER!!<3

Hvordan de ser ut:
Små svarte biter i en lekker rød og sølvfarget metallboks.

Hvordan man skal spise dem:
Én bit legges forsiktig på tungen - så får smakene utfolde seg! Kan til nød tygges hvis man ikke er tålmodig nok.

Smaksnotater:
Med det samme esken åpnes velter det ut en søt sky av lakris. Det lukter så sterkt hvis man lener snuten ned i esken - at det nesten minner om karri! Smaken er nesten kakaoaktig i begynnelsen. Så inntrer den søte, metalliske lakrissmaken. Dette er ren, konsentrert lakris. Det er heftig og rimelig nådeløst. Ikke for pyser! Konsistensen er porøs - litt rar, dropset føles hardt, men smuldrer opp hvis man forsøker å tygge på det. Jeg liker disse fordi det har slik en ren og samtidig kompleks smak, en skikkelig voksen sak! Ikke godteri man tar med seg på kino, men heller kanskje en lekker eske man har liggende for å en gang i blant minnes hva lakris virkelig smaker.

Karakter:
7/10

Freia Saltlakris Strøssel

Akkurat denne posen fikk jeg av min mammas kollega, og jeg ble så glad, det er bare så hyggelig å få lakris! Tuuusen takk!


Den havnet uheldigvis langt ned i lakriskassen, så anmeldelsen har, som anmeldelser i lakrisbloggen gjør*, latt vente på seg. Men nå er den her endelig, så igjen, tusen takk til deg, og takk til dere andre raringer som har rotet dere inn her!

Hvordan den ser ut:
Kommer i en mørk lilla, høy pose det står "Freia Salt Lakris Strøssel" på. Avbildet er to kuler is med lakrisstrø på! Selve strøet er bittesmå, ujevne svarte flak som er hvite inni.

Hvordan man skal spise dem:
Disse kan faktisk spises som godteri (ikke noe problem, jeg prøvde). Men er selvfølgelig perfekt på is, og også som kakestrø eller i frokostblandingen.

Smaksnotater:
Lukter søtt og salt, kiler i sikkelkjertlene. En fabelaktig og herskende duft. Små og sprø svarte flak knaser bra, pulveriseres raskt og gir et kjapt lakrisskudd rett på smaksløkene. Kan ikke spises én og én, må ta hvert fall tre om gangen. Smaker søtt og godt av lakris. Er dødsgode! Snafs!

Karakter:
9/10

* unnskyld :(

Must Shots / Dark Shots

Jeg må selvølgelig dedikere min aller første post til det viktigste, som jo er Dark Shots / Must Shots fra Malaco!

Her anbefales det å kjøpe en startpakke på en halvkilo på tax-free hvis du først har tenkt til å smake. Man må forberede seg for det som kommer til å skje. At du vil ha mer. og MER! og MEEEER!

Hvordan de ser ut:
Disse herrrlige små shotsene (som egentlig er ganske store) har et svart, sprøtt, søtt skall av crispy lakris og er fylt med en herlig gyllen masse av salmiak. Dette saftige fyllet er ikke så ulikt det man finner i heksehyl.

Hvordan man skal spise dem:
Gnag av skallet med millimeterpresisjon til fyllet er avdekket, spis deretter fyllet for seg.

Karakter:
10!