Anna & Claras Finsk Salt-lakrisstang

Jeg har lest noen ganske gode fantasy-bøker i det siste, et svært gjennomarbeidet univers! De heter "The Broken Earth" og det er bare tre bøker, så det går ganske radig. Fikk litt blod på tann og leste alle tre på litt over en uke, wops. Har nå mer lyst enn noen gang til å se lava. De kan hvert fall anbefales, selv om de ikke er spesielt koselige. Nå er ikke dette "Fantasybloggen", men jeg gjør altså hva jeg vil. Ring politiet, sier jeg bare.

Så før jeg tråkker over streken for hva som er dannet å skrive i sin egen blogg kan jeg vel gå videre med å anmelde denne lille rakkeren, hihi!

Hva gjør denne lakrisen "Finsk" lurer du på? Vel, godt spørsmål! Det kan jeg faktisk ikke svare på, er det fordi den er salt og med salmiakk? Er det virkelig så finsk? Med all den gode nederlandske salte lakrisen?

Av all lakrisen jeg smaker på så er som regel lukten en stor del av opplevelsebildet, men denne lille saken lukter nesten ingenting. Litt støvete, lett av lakris, litt plast kanskje?

Den er seig, nesten formbar (men spretter litt tilbake). Setter seg litt i tennene, men ikke noe ekstremt, bare akkurat passe jekselsnerk.

Lakrisen er passe salt, litt syrlig på tungespissen, har en god del metallsmak, og saltet fra salmiakken gjør at det sitrer i kinnene. Denne er faktisk ganske salt, ikke noe pinglete opplegg.
Dessverre faller smaken litt flatt for meg, har ikke helt et element som føles spesielt. Det smaker som ganske generisk salt lakris. Konsistensen er ikke noe særskilt tilfredsstillende heller, likevel er den jo stadig fortsatt god, og hvis du bor i nærheten av Søstrene Grene - lett tilgjengelig!

Håper du har en fortsatt nydelig torsdag!

Karakter:
7/10

Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

IFA Salt Lakris

Dette er da den siste pastillen i trilogien med nye fancypants smaker av IFA.

Hvordan de ser ut:
Svart og blå eske med lakrisrot, en pastill og saltkrystaller på. Innholdet i esken er svarte, flate og runde pastiller med påskriften IFA.

Hvordan man skal spise dem:
Her er det bare å kjøre på. Å spise dem en og en, er pinglete  - ikke minst litt smakløst. Skal du ha den virkelige smaksbomben må du knalle på med MINST tre av gangen, og ikke vær sjenert.

Smaksnotater:
Wow! For en lukt! Det velter ut stram salt og salmiakk av esken! Og heldigvis er den også veldig salt på tungen, men smaker litt sponplate, med innslag av papp sånn før all overflatebehandlingen er av. Den er salt, søt og smaker egentlig nøyaktig som lovet - litt saltere IFA. Av en eller annen grunn er jeg litt skuffet over dette. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, at den skulle revolusjonere saltlakrispastillsjangeren på en eller annen måte? Den er for mild til det, med mindre man tar ca. tre pastiller på en gang, da blir det ganske bra.

Så den er som lovet, en litt saltere IFA.

Karakter:
7/10

Dent Duett

"2 gode smaker i samme eske" - Du verden!

Det står ikke hvilke to smaker det liksom skal være noe sted på framsiden av esken, men på innholdsfortegnelsen står det "Sukkerfrie lakrispastiller og pastiller med smak av mango/bringebær".

Ok, jeg kjøpte denne fordi den het "duett" også trodde jeg det var en pastill med to smaker i en pastill, og ikke to forskjellige typer pastiller i en eske. Men det kan skyldes mitt eget slurvete forarbeid (det vil si, hele det lange minuttet jeg stod i kø på Rema 1000.)

Hvordan den ser ut:
Svart og lyserød eske med hvit etikett og svart påskrift. Åpningsmekanismen sier "trykk", men det har jeg aldri fått til å fungere. Er det bare meg? Pastillene er ensfargede svarte og rødrosa med det klassiske Dent viftemønsteret på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg tok for vitenskapens skyld bit av to pastiller så du kunne se at de var pastill tvers gjennom (ja, jeg vet ikke hvorfor du skulle tvile på det jeg heller), og vil si at de er for seige og harde til egentlig å bite av. Så mitt forslag er å sutte på dem, trykke dem opp mot ganen til de smelter.

Smaksnotater:
Lukter ingenting, mest papp faktisk. Den røde begynner syrlig, smaker såpe, litt julebrus, ikke den typiske "kunstig bringebær"-smaken heller, den er mer blomst og mindre frukt. Faktisk smaker den kanskje litt mer som ekte bringebær enn det godteri vanligvis gjør. Det smaker ganske godt, syrlig og fint. Mangosmaken er nok det som får den til å virke litt mer parfymert enn det vi vanligvis er vant med.

Lakrispastillen er metallisk, klassisk, kun en touch salt, glatt og fin. Ikke noe usedvanlig der i gården.

De smaker best i kombinasjon (slik jeg håpet at de var i utgangspunktet). Da smaker de både syrlig, metallisk og søtt og salt på en gang, det er jo en kombinasjon vi er svake for!

På den lyse siden så er denne pastillesken perfekt for dere som er i et litt usunt parforhold der kun den ene personen liker lakris, så den ene kan spise de røde og den andre de svarte (dere er ikke skapt for hverandre!) Haha, neida. Jeg tuller så klart. Kanskje er det best sånn, så får man all lakrisen selv? HM!

Karakter:
7/10

Cowboypulver

Cowboypulver

Denne skatten hadde jeg med meg fra Lakritsfestivalen i vår. Litt usikker på hva jeg skulle sagt om jeg ble stoppet i tollen med dette. Potensielt kunne jo dette blitt "fengselsbloggen - en blogg om alle ting fengsel!" Sikkert spennende det også forøvrig. Faktisk - skal jeg være ærlig - antagelig ti ganger mer spennende enn en blogg om lakris, av alle ting.

Hvordan det ser ut:
Pulver i en umerket, lett sketchy boks. Svart eske/krukke i plast med nesten klart lokk. Pulveret er hvitt med lette beige toner.

Hvordan man skal spise det:
Skal man dele så må man ha en liten dose i håndflaten man kan spise med fingeren. Er man mindre solidarisk er det bare å forsyne seg rett fra boksen.

Smaksnotater:
Stikker fint på tungen, er mye mer voksent enn Hockeypulver. Så sterkt! Smaker mer lakris og ikke like mye sukker og salmiakk som nevnte. Mer naturlig, litt råere i smaken, om det gir mening. Veldig finmalt og absolutt ikke kornete. Som melis. Deilig og mykt å ta på. Har litt av den søtbitre rålakrissmaken gjemt der inne. Det er spennende og litt annerledes. Godt, litt mer komplekst enn det ser ut! Det er deilig å stikke fingeren nedi fordi den er så fin og myk, veldig taktil til godteri å være. Som å ta på myke, myke, myke hundevalper <3<3

Karakter:
 7/10

Amarelli Rossano

Denne boksen forelsket jeg meg selvfølgelig i. Jeg er ikke akkurat fremmed for å kjøpe ting etter emballasjen, og denne - er jeg redd, er ikke et unntak. Seee så fin og rød den er! Hvis jeg var en loppe ville jeg definitivt laget en snazzy skyskraper ut av denne.

Jeg fant disse for en liten formue på Meny - la oss si ett sted rundt femtilappen. Det er vel til en formue å regne for en eske på størrelse med en blokk brede post-it's. Jeg har ikke så mye å si til mitt forsvar - MEN SE DET ER EN LOPPESKYSKRAPER!!<3

Hvordan de ser ut:
Små svarte biter i en lekker rød og sølvfarget metallboks.

Hvordan man skal spise dem:
Én bit legges forsiktig på tungen - så får smakene utfolde seg! Kan til nød tygges hvis man ikke er tålmodig nok.

Smaksnotater:
Med det samme esken åpnes velter det ut en søt sky av lakris. Det lukter så sterkt hvis man lener snuten ned i esken - at det nesten minner om karri! Smaken er nesten kakaoaktig i begynnelsen. Så inntrer den søte, metalliske lakrissmaken. Dette er ren, konsentrert lakris. Det er heftig og rimelig nådeløst. Ikke for pyser! Konsistensen er porøs - litt rar, dropset føles hardt, men smuldrer opp hvis man forsøker å tygge på det. Jeg liker disse fordi det har slik en ren og samtidig kompleks smak, en skikkelig voksen sak! Ikke godteri man tar med seg på kino, men heller kanskje en lekker eske man har liggende for å en gang i blant minnes hva lakris virkelig smaker.

Karakter:
7/10

Skriitor Hallon-Salta

Skriitor hallon-salta fra Lakrisroten

Denne kjøpte jeg på Lakritsfestivalen og kommer fra Lakritsroten. Det var vel egentlig Helge som kjøpte dem, han som elsker Peacemerker mest av alle. Og de er jo så fine!

Hvordan de ser ut:
Rosa, matte små stenger med svart fyll. Som rosa Skolekritt! Kom i en liten cellofanpose ganske uten detaljer. Dette selges kanskje som smågodt til vanlig? Ikke godt å si.

Hvordan man skal spise dem:
Må tygges og knaskes, fordi de er fine og myke både utenpå og inni. Kan gjerne ta dem ett og ett tygg av gangen.

Smaksnotater:
Lukter søtt, lukter klissete, det er mulig det! Tenk. Og litt som Pez, kanskje. Skallet er søtt og smaker kunstig bringebær. Skallet kan ikke gnages av, fordi det er for tynt. Smaken på skallet alene er ikke riktig syrlig nok. Det smaker først bare søtt - så eksploderer det i salt lakris. Bringebærsmaken er veldig parfymert, og litt for svak for den salte lakrisen. Harmoniserer lite. Det er fint med noe nytt i et gammelt format. De er veldig lekre, og pastellfarger er jo så trendy. Lakrisen i kjernen er genuint god, så litt synd den er satt med en "bringebær"smak uten noe syrlighet, ja, uten noe bringebær! Smaker nesten litt druegodteri. Men hvis man bare mumser det en liten stund så smaker det overhodet ikke "bringebær" lenger, men bare salt lakris! Jippi! Skallet er ikke sprøtt egentlig, det bare sprekker litt og så løser det seg opp. Disse er gode, men ikke fordi de lykkes spesielt godt med lakris og bringebær-komboen. Det er den gode saltlakrisen som er så fortreffelig her! Setter seg forøvrig i tennene så klart...

Karakter:
7/10

Vampyrer

Vampyrer fra Haribo er ganske strålende saker! Jeg har gode minner av å spise disse, og sannelig så kan jeg det fremdeles! Det er stas. Man får kjøpt Vampyrer på Tax-Free vet jeg, men når jeg tenker meg om blir jeg usikker på om man kan få kjøpt det i vanlig matbutikk? Har jeg mistet hodet?

Vil du høre en fin sang?
Det er en sang av Mourning Sickness som heter Third Eye Squeegee. En squeegee er nal på engelsk, du vet en sånn man trekker vann av ruter med. Det er gøy å si SQUEEGEE hele tiden, det er et veldig fint ord med mange vokaler. Hvorfor den har et tredje øye, eller hvorfor det tredje øyet trenger en squeegee? Litt vanskeligere å svare på.

Men det var vampyrer jeg snakket om! Vampyyyreeer!

Hvordan de ser ut:
Det er flaggermusformet vingummi i svart/gul, svart/rød og svart/grønn. Det er også noen flaggermus som har en rød og en grønn vinge, eller en gul og en rød, eller en grønn og en gul. Du skjønner tegninga. Whii, kommer i en svart og gjennomsiktig pose det står "Vampyrer" på. Jeg har dessverre bare en så sammenkrøllet pose at man ikke lenger skjønner hva det står på den, så jeg har ikke noe bilde!

Hvordan man skal spise dem:
Man skal putte hele i munnen og gnage på den, sutte på den eller slikke på den og sette den i panna.

Smaksnotater:
Posen lukter kunstig fersken, pære, søtt og litt som å bo i et hus laget av smågodt. Flaggermusene har en fin fast tekstur og er lett tørre på overflaten, men er ikke harde altså. Er myke! De fargede vingene smaker fruktig og syrlig, smaker Haribo. Det er på en måte en egen smak. De bør spises hele, det er best balansert da. Jeg sier ikke at det ikke er gøy å dra av vingene med tennene, eller å bite av dem hodet - det skal du bare gjøre. Det er greit. Men for den beste smaksopplevelsen er det mest hensiktsmessig å ta hele flaggermusen i munnen på en gang skjønner du. Lakrisen alene er veldig mørk i smaken, og også veldig veldig søt, så det trengs litt syrlig "frukt"smak for å jevne den ut. Den gule fruktgeleen smaker "sitron", den røde "bringebær" tror jeg, den grønne smaker "plast", "juksepære", "eple" og "vingummi". Alt i anførselstegn.

De er litt kvalme, men man trenger ikke å spise en hel pose av gangen (dette er nå notert, takk). Og kanskje har vi vokst fra dem litt, de er litt "enkle", ukomplekse og litt syntetiske. Jeg elsker dem, litt uhemmet kanskje. Fordi det er jo ikke gourmetlakris, og likevel får de en 7/10!

Karakter:
7/10

Dracula

Dracula Lakridsbolcher

Tidligere i vår (vinter?) fikk jeg en pakke i posten fra snille Caroline som skriver Good Cupcakes Good! Og av mye annet snacks i den pakken var blant annet disse Draculadropsene. De kan minne litt om pulverpadder til å begynne med og pulvertrekket smaker ganske likt som Hockeypulver. Det er masse drops i en sånn pose, så de holder lenge - selv hvis man som meg stort sett velger å bare prioritere å spise pulveret som er utenpå.

Hvordan de ser ut:
Gjennomsiktig pose, rød og hvit øverst og svart nederst med en svart, hvit og rød vampyr på og teksten "Dracula". Under står det "Salte Lakridsbolscher med ægte lakridspulver". Innholdet i posen er varmbeige flate drops dekket med beige lakrispulver.

Hvordan man skal spise dem:
Det supergode lakrispulveret skal suges helt av, og så kan man enten tygge dropsen eller spytte det ut.

Smaksnotater:
Lukter salmiakk og salt, får det til å sitre i smaksløkene. Pulveret stikker på tungen, smaker salmiakk, metallisk, salt og litt syrlig. Når pulveret er borte sitter det igjen en mild sukkerdrops som smaker varmt av smeltet sukker og litt som sukkerspinn. Denne dropsen inni er hvit med små brune prikker, kanskje er det lakris? Men dropsen smaker heller lite og er veldig søt. Hvert fall etter den salte smaksbomben som lå utenpå. Den er mild og litt lindrende, men den er litt uspennende og litt for søt. Det skulle vært pulverfyll! Da hadde det hele vært perfekt. Disse er dog likevel kjempegode, og jeg elsker den (litt skremmende?) vampyremballasjen. Dessuten får man sånn fint sår i ganen hvis man bare spiser mange nok. Det er derfor de heter Dracula, fordi hvis man spiser sånn 30 stykker (dvs. slikker av pulveret på 30 stykker) så får man blodsmak i munnen.

Karakter:
7/10

Mad Croc Energy Liquorice

Mac-Croc energy Liquorice Original

Jeg er en sånn særing som bare drikker kaffe i nødsituasjoner. Jeg er veldig glad i te, men stort sett grønn te eller peppermynte-te. M namnam. Så jeg er ganske sensitiv for koffein - og det er fint, fordi hvis jeg først trenger det så blir jeg kvikk som en racerbåt!

Jeg har aldri drukket Mad Croc energidrikken, selv om det er en krokodille på og all ting. Ikke vet jeg, men jeg kan da altså ikke sammenligne smaken på lakrisen og smaken på energidrikken. Jeg tror ikke den smaker lakris altså, men man vet aldri.

Denne har jeg bare sett ett sted, på Sandvika Storsenter der jeg kjøpte den. Kanskje finnes den andre steder, så si fra!

Hvordan den ser ut:
En myk svart kubbe med lakris med luftehull, fra kortsiden ser den ut som en stang med hull gjennom. Kommer i en svart og grå emballasje det står "Mad Croc Energy Liquorice" på og "Taurine + Caffeine". Det er også en krokodille på som brøler og smiler og ser litt slem ut.

Hvordan man skal spise den:
Bit for bit, ikke mer enn tre om dagen! (Står på pakken!) EEK. Spares til den dagen man har litt motvind og øynene glipper.

Smaksnotater:
Smaker søtt og rikt, veldig mektig. Det er en kubbe på 50g lakris, så det er ganske mye for en person helt alene. Lukter varmt og tungt av lakris, og lett krydret. Smaken er en aldri så liten anelse metallisk. Lakrisen er søt, litt saftig. Den er seig og setter seg i tennene. Smaker i bunn og grunn som en pandastang. Er veldig god! Den har også de samme "luftekanalene" som pandalakrisen har, så likhetene er mange. Dette er et litt snodig konsept egentlig, energilakris? Hvorfor?! Som om sukkerkicket ikke er nok til å få en til å sprette veggimellom.

Ideen er ikke direkte dum, og lakrisen er faktisk ganske god, så hvis man likevel blir litt uggen av kaffe, og litt kvalm av redbull - så kan man jo spise denne lakrisen i steden!

Den klistrer seg på tennene som er litt ekkelt, men også litt fint fordi da varer den lenger. Denne ga meg hikke og jeg skrev ved en feiltagelse at jeg spiste lakris med kokain på facebook.

Brukes på eget ansvar.

Karakter:
7/10

Krokodiller

Temaet til dette innlegget er nokså kontroversielt -  jeg skal ta opp diskusjonen om krokodiller, og om det egentlig er en forskjell mellom den oransje, og den svarte krokodillen.

RWHAA! JEI ER SCHEmpe skumel!

Dere kan for eksempel lese denne artikkelen og se om dere blir klokere på det. Min lillebror smakte forskjell på en blindtest, og sverger fremdeles til at den oransje krokodillen er litt syrligere enn den svarte, men noe håndfast bevis på dette har jeg ikke. Personlig kom jeg til den samme konklusjonen, men vet ikke om det er øynene som spiser og etter instinkt hevder at den oransje er mer syrlig bare på grunn av fargen.

Jeg tror jeg bestandig har foretrukket den oransje, men jeg har ingen god grunn til det.

Hvordan de ser ut:
Krokodillegodteri i to farger. En svart med hvit mage, og en oransje med hvit mage. Kan kjøpes i løsvekt som smågodt eller i poser som det står "Lutti Crocodiller" på. (Er det en slags dansk? Crocodiller er uansett morsomt å si på lekedansk. Haha. Croughodielleeh!) Posen er blå med grønn og gul tekst på.

Hvordan man skal spise dem:
Kan suges glatte og sleipe eller tygges med det samme. Det beste smaksutbyttet synes jeg definitivt inntreffer etter at krokodillen er varmet opp i munnen først - for så å tygges.

Smaksnotater:
Posen lukter krokodiller (ikke typen med tenner og ånde) men søte, syntetiske, kvalmende krokodiller fra min barndom. Lukter egentlig ganske fantastisk. Når kommer krokodilleparfymen?

Dette er, som dere kanskje allerede er klar over - ikke lakris. Det er bare svart godteri, men jeg synes likevel at det måtte nevnes her, i tilfelle noen var i tvil. Smaken er syntetisk solbær(?) og syntetisk drue, altså syrlig og søt og fruktig. De hvite magene smaker mildere og litt søtere og er litt mer skumaktig i konsistensen. Dette er som sagt ikke lakris, men det er godt likevel ;) Nam nam

Karakter:
7/10

K-Merke

De finnes i smågodtdisken og er rare med en K på.

Men hva den K-en står for, nei det vet jeg sannelig ikke. Ikke er det lett å finne ut heller.

"Salt lakris extreme! Ingenting for mørkeredde nybegynnere; men en liten bit av himmelen for lakriselskere" som Candy King så ydmykt beskriver den. Riktignok fullstendig uten noen slags forklaring på hva K står for. Kanskje fordi det er så opplagt? ... synes du det er opplagt?

Kanskje det står for "King" i Candy King? ... Nei, jeg tror ikke det. De er jo tross alt laget i utlandet.

Perfetti Van Melle - som lager K-merke (og masse annet godteri! Som mentos, Frisk, Chupa Chups, Meller, etc. -- Disse laget også episke Lange Jan som jeg ikke tror er mulig å få tak i lenger. Og har en ekstremt psykedelisk hjemmeside) tilbyr heller ingen forklaring for denne mysteriske K-en.

En annen teori er at det kanskje kommer av den nederlandske godteriprodusenten Klene - som er del av Perfetti Van Melle. Så langt den mest sannsynlige. Hvis ikke det bare står for Knarkemerke. Det er jo ikke umulig hvert fall. Hvis de ikke vil si det kan vi like godt finne på vår egen betydning.

Dumminger.

Men men. Kjør Kosemerke, Klinemerke, Kakemerke, Kaosmerke, Kyllingmerke, Kruttmerke, Kransekakemerke -- anmeldelse!

Hvordan de ser ut:
Avlange lakrisbiter som er rektangulære men avrundet. Jeg vet ikke hva man skal kalle den fasongen - så la bildene snakke for seg. De er svarte, har en K på og er strødd med sukker.

Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes rene for sukker og så suges til de er varme nok til å tygges, fordi de er (selv når de er ferske) litt harde.

Smaksnotater:
De K-merkene jeg endte opp med denne gangen... Var veldig. Veldig veldig harde. Første slikk smaker gammelt skap. Smaker gammel, flaket, søt lakk i en skuff med gamle sirupsflekker. Salt og salmiak svir på tørre lepper og kjennes varmt på tungen.

Dette K-merket er STEINGAMMELT, med andre ord er den hard. Har jeg nevnt at den er hard?!

Kjennes litt seig og klissete mot tennene. Og når jeg først tar en bit, spres en rik og fyldig saltlakrissmak med mye sødme. På tungespissen smaker den ganske likt IFA. Dette er egentlig en søt lakris. Det er ikke feil, men det er da ikke saltsmak inni, bare i strøet på utsiden.

Det er noe veldig riktig med denne lakrissmaken som jeg faktisk ikke klarer å sette fingeren på. Den er veldig god, veldig spesiell. Jeg liker den. ... Selv om den er gammel.

Karakter:
7/10

Jeg vil nevne at jeg her har beskrevet en eldgammel stakkar (som man ofte finner i smågodtavdelingen, ingenting er så gammelt som smågodt) og at et ferskt K-merke derfor antagelig vil oppfattes litt annerledes. Men jeg må bare ta utgangspunkt i det som markedet tilbyr. Og i dette tilfellet tilbyr markedet veldig veldig veldig gammelt smågodt som smaker skap før det smaker lakris.

SHAKE

Er Shake en god tyggis?

Hei elskling!
Jeg skal spise litt Shake for dere i dag. Utrolig god lakristyggis som IKKE er sukkerfri. Stjerne. Mamma  er veldig glad i Shake, og så vidt jeg vet har det eksistert en halv evighet. Bra jobba!

Jeg prøver desperat å få gjort noe, men det er bare ikke så veldig lett. Kanskje er det dette mørket. Kanskje er det bare jeg som er ubrukelig.

Regner med at det er en solid dose av begge deler. Livet blir en lang liste av "Ting jeg kunne gjort, men ikke gjør". For eksempel: Ta en bursdagspils, dra på rave, være med på togaparty, gå en tur med hundene, skrive en roman, blogge om lakris. Og dette er sannheten selv, ting jeg har hatt MER en fantastisk god mulighet til å gjøre, men altså ikke gjort. Fordi, så kul er jeg.

Nå har jeg stirret så lenge i veggen, i taket, i den andre veggen og i persiennene at malingen muligens begynner å skalle av snart. I det minste har jeg spist litt Shake. Kult å være håpløs.

Hvordan Shake ser ut:
Et trist lite stykke mørkegråbrun tyggis svøpt i svart emballasje med en gul sirkel og påskriften "Shake" med et trykkluftsborr på.

Hvordan man skal spise Shake:
Skal tygges i 4 min og 38 sekunder - da går smaken ut.

Smaksnotater:
Først er den fin og søt, så smaker det salt lakris, salmiakk. Lakrissmaken er varm med et snev av røyk og mye sødme. Mild og rik. Har bra konsistens, myk og seig og ikke rent spretten, bedre egnet til å blåse bobler med enn for eksempel Extra.

Karakter:
7/10