Dent Crush Solbær Lakris

Det har vært et brutale par dager her hjemme. Ikke bare så vi filmen "Call Me By Your Name" som er en kjærlighetsfilm alle rundt meg (jeg ser spesielt på DEG min søster Sigrid), samt kollegaer vaaaarmt har anbefalt. Den var tåredryppende og jeg var utrøstelig, takk skal dere ha! Snufs.

Og altså for å ikke runde av der, så vi også "The Lobster" som var utrolig rar og jeg vet ikke hva jeg skal si, den var overraskende voldelig, men det er godt å se filmer der man ikke konstant vet hva som kommer til å skje. 

Vi plasserte dog bæret på toppen med å se "Land of Hope and Glory", en dokumentar som hadde meg i full gråt etter omtrent 4 minutter og 30 sekunder. Kvalm og ristende etter 13 minutter. Da måtte jeg altså gi opp. Men den er utrolig bra, og jeg anbefaler alle å se den, bare ikke se den alene.

På den lyse siden har jeg fått prøvd en ny pastill.

Dent Crush med solbær og lakris lukter lett av solbær og litt pappeske. De er lekre og flekkete lilla pastiller som er sorte i midten. Det lilla laget er tynt, søtt med et lite sus av solbær, det knaser lett av før det smelter og forsvinner. Dette skjer på kanskje 20 sekunder, som er en trivelig, søt og syrlig liten intro til en god og søt og salt lakris. 

Minner ikke rent lite om IFA der inne i kjernen. De er veldig lette å spise, det er så gøy å knase av det sprø skallet og så smatte på den salte pastillen inni! Solbær er en av mine favorittsmaker, skulle ønske det var enda mer lakris og solbærkombinasjoner, det er ypperlig.

Dessverre er det E120 (karmin) i disse, det er et fargestoff laget av knuste røde biller. Synes det er synd at Brynild ikke benytter et mer etisk fargestoff – som for eksempel rødt fra rødbeter. Så tenk litt på det, Brynild!

Karakter:

8/10 

Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

Stupedama Saltpastiller

Sommeren 2017 kan du se en kjent figur ved kassa (om du en gang handler i butikker lenger? Jeg føler at alle bare får matvarer levert hjem på døren i disse dager). Brynhild sin Stupedama - eller "Salt Pastiller" uten bindestrek (som er helt forferdelig norsk forresten), er til salgs som en "Summer Edition" denne sesongen.

Dessverre ser det ut til at stupedama i sin iver har vrikket skulderen ut av ledd. Heldigvis er pastillene stadig fortsatt spiselig! Esken er gul, blå og hvit med en dame i rød bikini som stuper på. Akkurat slik vi angivelig kjenner den. Jeg er altså litt for ung til å huske annet enn "comebackene" denne pastillesken har hatt gjennom min oppvekst, og har aldri smakt Stupedama i sin opprinnelige utgave.

Men selv i mangel på sammenligningsgrunnlag kan jeg gi min mening om disse salte pastillene!

Det lukter altså helt fabelaktig når du åpner esken! Må nesten lukke øynene som en dame med tøymykner i en TV-reklame.

Pastillene er myke og spretne, det sitrer i kinnene av syrlig salmiakk med en gang de treffer tungen, og pastillene har en herlig sødme av lakris, avsluttet med sterke salte kanter. Faktisk har de også et litt kjølende element, litt mentholaktig? Som kan være innbilning, eller bare salmiakken. Men pastillene er uansett godt balansert mellom søtt, salt og littegranne syrlig og friskt. Minner kanskje litt om Pingvindrops (som også skriver Salt Pastiller i to ord, riktignok tror jeg det kan være dansk, og da er jo alt lov) - selv om pingvindropsene er hvassere og hardere.

Disse er mye bedre enn jeg husker dem fra forrige runde i butikken. Kanskje fordi de er så ferske og ikke harde? De er hvert fall topp salte og smaksrike! Disse kan du sutte mens de sakte krymper, og smaken varer lenge.

Stupedama inneholder ikke gelatin, men har dessverre bivoks som overflatebehandligsmiddel og er derfor ikke vegansk - for de av dere som kanskje lurer på det! Men godt nytt for alle som spiser halal :)* Merk! Ble gjort oppmerksom på at E153 (kull) kan ha animalsk opprinnelse, og er derfor ikke sikkert halal. Så lærte jeg det!

Til neste gang, vakre lakrismennesker!

Stupedama Salt Pastiller: 9/10

PS. Kan anbefale å uttale "pastiller" med en "F" i stedet for "S", det er kjempegøy og blir nesten aldri gammelt.

IFA Salt Lakris

Dette er da den siste pastillen i trilogien med nye fancypants smaker av IFA.

Hvordan de ser ut:
Svart og blå eske med lakrisrot, en pastill og saltkrystaller på. Innholdet i esken er svarte, flate og runde pastiller med påskriften IFA.

Hvordan man skal spise dem:
Her er det bare å kjøre på. Å spise dem en og en, er pinglete  - ikke minst litt smakløst. Skal du ha den virkelige smaksbomben må du knalle på med MINST tre av gangen, og ikke vær sjenert.

Smaksnotater:
Wow! For en lukt! Det velter ut stram salt og salmiakk av esken! Og heldigvis er den også veldig salt på tungen, men smaker litt sponplate, med innslag av papp sånn før all overflatebehandlingen er av. Den er salt, søt og smaker egentlig nøyaktig som lovet - litt saltere IFA. Av en eller annen grunn er jeg litt skuffet over dette. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, at den skulle revolusjonere saltlakrispastillsjangeren på en eller annen måte? Den er for mild til det, med mindre man tar ca. tre pastiller på en gang, da blir det ganske bra.

Så den er som lovet, en litt saltere IFA.

Karakter:
7/10

IFA Fruktig Acerola

Jeg måtte jo selvfølgelig prøve alle sammen, når jeg først var i gang.

Hvordan de ser ut:

Runde, svarte, flate pastiller med IFA skrevet på dem.

Hvordan man skal spise dem:

Brettes i to med tunga og tygges lett. Suttbare, men tar lang tid å sutte ferdig.

Smaksnotater:

De tuller ikke når de sier fruktig altså. Det er syrlig så det kiler i kinnposen! Det kiler litt på tungen også faktisk, ganske syrlig og salt. 

Fin harmoni mellom lakris og frukt, men det er definitivt frukten som spiller førstefiolin, og den klassiske IFA-smaken er merkbar, men litt undertrykket. Når det gjelder hvorvidt denne pastillen smaker "Acerola" eller ikke, er jeg pent ukvalifisert til å kommentere, jeg har hverken smakt, eller sett, en eneste acerol i hele mitt liv. (Ja, og hva er så acerola? Det er en type kirsebær som er veldig sunn og litt sur i følge Wikipedia).

Det står også på esken at den skal ha et hint av jordbær, og det tror jeg kan stemme. Men hvis jeg skal sammenligne denne smaken med noe, vil det være mest som litt eple, litt syrlig banan, litt skogsbær og litt pære kanskje? Den er også litt minty, eller litt kjølig sånn utpå siden. Flyktige greier dette.

Uansett, den er god, likanes selv for enhver lakrisapatiker.

Karakter:

6/10

IFA Frisk Mynte

Fancy IFA sier du? Det har vi altså prøvd før også, med IFA Euka Lakris. 

Nå går det riktignok i en litt annen retning enn sist, men stadig i tannkremens verden. Jeg tør være så frekk å komme med noen andre forslag til hvordan utbedre IFA-franchisen med litt mer originale smaker:

• IFA med Bourbon/eller Brandy! Lakris og sprit er jo herlig sammen, og tenk så god trøst i et litt trøtt møte, eller når man er litt sår i halsen. Den vil jo naturligvis være alkoholfri, men tanken er god.
• IFA med Banan (ok, høres nasty ut, men banan og lakris er faktisk en GOD kombinasjon som ikke brukes nok, og dette måtte jeg helt til de Lakrisanalfabete Forente Stater for å lære. Så der!).
• IFA med Kanel (ooo-Ooo. eksotisk!)
• IFA med Appelsin (Ja! HerrrRlig og litt konfektaktig - eller Aprikos?)
• IFA med Bergamot (Earl Grey, men friskere og mindre bitter!)
• Selvsagt kunne IFA vært utrolig med en rekke klassiske kombinasjoner som Bringebær eller bare ekstra mye Salmiak, men jeg forsøker å være kreativ her.

Vær så god Orkla, disse får dere GRATIS. Så da er det bare å ta utfordringen håper jeg. Kanskje er jeg hakket mer eventyrlysten enn den gjennomsnittlige pastillforbruker, men dere skal ikke undervurdere dem heller! Det er jo virkelig ikke interessant å velge mellom ørten forskjellige varianter av "Røde Bær", "Mint" og "Salt" - alle andre gjør det jo!

Hvordan den ser ut:

Pen svart og grønn eske med en bukett mintblader på. Kommer foliert i plast, og ser derfor ekstra elegant ut. Pastillene er trill runde, og ikke firkantet, slik som de originale IFA.

Hvordan den skal spises:

Putt en i munnen, sutt og kjør. Ikke noe fancy greier her. Veldig fristende å tygge, som den kan, med hell. 

Smaksnotater:

Smaker solbær, frukttyggis, litt hostesaft, den er glatt og spenstig, veldig suttbar. Smaker skog, urtete, granbar og selvsagt preget av en minthet, men langt i fra så frisk som jeg hadde forventet. Den er mye mer blomstrete og fruktig enn frisk.

Lakrisen kommer først inn i smaksbildet mye senere. Og da smaker den klassisk IFA, altså brent, smeltet sukker, varmt, litt metallisk, samtidig er den søt og rund. Litt for lite lakris for min del, men da kan jeg også bare kjøpe vanlig IFA. Det er ikke noen grunn til å mislike denne, det ville vært litt urettferdig. Pastillen har en litt ubestemt smak, og jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om den virkelig smaker mint sånn egentlig. Eller, den gjør jo det også, men det er den mest urtete mintsmaken jeg har fått i godteriform (eller pastillform). Men den kvalifiserer til en god pastill.

Jeg vil nok ikke kjøpe den igjen. Original IFA er selvfølgelig bestandig best. Men ikke gi opp, innovasjon er viktig!

Karakter:

4/10

Dent Duett

"2 gode smaker i samme eske" - Du verden!

Det står ikke hvilke to smaker det liksom skal være noe sted på framsiden av esken, men på innholdsfortegnelsen står det "Sukkerfrie lakrispastiller og pastiller med smak av mango/bringebær".

Ok, jeg kjøpte denne fordi den het "duett" også trodde jeg det var en pastill med to smaker i en pastill, og ikke to forskjellige typer pastiller i en eske. Men det kan skyldes mitt eget slurvete forarbeid (det vil si, hele det lange minuttet jeg stod i kø på Rema 1000.)

Hvordan den ser ut:
Svart og lyserød eske med hvit etikett og svart påskrift. Åpningsmekanismen sier "trykk", men det har jeg aldri fått til å fungere. Er det bare meg? Pastillene er ensfargede svarte og rødrosa med det klassiske Dent viftemønsteret på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg tok for vitenskapens skyld bit av to pastiller så du kunne se at de var pastill tvers gjennom (ja, jeg vet ikke hvorfor du skulle tvile på det jeg heller), og vil si at de er for seige og harde til egentlig å bite av. Så mitt forslag er å sutte på dem, trykke dem opp mot ganen til de smelter.

Smaksnotater:
Lukter ingenting, mest papp faktisk. Den røde begynner syrlig, smaker såpe, litt julebrus, ikke den typiske "kunstig bringebær"-smaken heller, den er mer blomst og mindre frukt. Faktisk smaker den kanskje litt mer som ekte bringebær enn det godteri vanligvis gjør. Det smaker ganske godt, syrlig og fint. Mangosmaken er nok det som får den til å virke litt mer parfymert enn det vi vanligvis er vant med.

Lakrispastillen er metallisk, klassisk, kun en touch salt, glatt og fin. Ikke noe usedvanlig der i gården.

De smaker best i kombinasjon (slik jeg håpet at de var i utgangspunktet). Da smaker de både syrlig, metallisk og søtt og salt på en gang, det er jo en kombinasjon vi er svake for!

På den lyse siden så er denne pastillesken perfekt for dere som er i et litt usunt parforhold der kun den ene personen liker lakris, så den ene kan spise de røde og den andre de svarte (dere er ikke skapt for hverandre!) Haha, neida. Jeg tuller så klart. Kanskje er det best sånn, så får man all lakrisen selv? HM!

Karakter:
7/10

Super Salmiakki

Fazer Super Salmiakki

Det er jo bare nydelig påskevær i Oslo, solen stråler og snøen smelter, små påskekaniner tyter opp her og der. Jeg synes påskeeggene trenger mer lakris i år, det er jo alltid bare sjokolade og marsipan - det blir jo ikke mer uinspirert! Lakris takk!

I dag skal jeg anmelde en eksotisk finsk lakris, en anbefaling til alle dere der ute i lakristørken!

Hvordan den ser ut:
Hvit, svart og rød boks med oransje dekor. Fylt med svarte lakrispastiller med rutenettmønster.

Hvordan man skal spise den:
Disse salte herlighetene kan spises én og én! Eller slik som du ellers foretrekker å fortære en pastill.

Smaksnotater:
Pastillen er salt og litt syrlig mot tungespissen. Har en lett friskhet og MASSE salmiakksmak, det blir nesten røkt. Lakrisen i seg selv er mektig og varm, godt balansert mot salmiakken. Den friske smaken kommer av eukalyptus som rundes pent av mot den søte lakrisen, og den sterke salmiakken. En vellykket kombo! De blir friskere og friskere etter hvert som den ligger i munnen. Gode å sutte på og blir litt klissete hvis de tygges. Anbefales!

Karakter:
10/10

Blink Mints Liquorice

Blink Mints Liquorice

Jeg var på Barcraft i Oslo i går og så på StarCraft II: Heart of the Swarm launch sammen med alle de andre nerdene. Det er omtrent som å se på fotballkamp bare at alle er siviliserte, det er ingen rølping - men masse god stemning. Ah, the nerd life er så ypperlig!

I dag anmelder jeg en slags "mint" av den flashy sorten. Sett den i flere butikker rundtom, ikke at det er noe å lete etter forøvrig. Bare la den ligge og dø.

Hvordan den ser ut:

Svart metallboks, ganske liten, med et slags camo-mønster og en snasen liten diamant i det ene hjørnet. Pastillene er ovale og runde, grå og litt flekkete i fargen.

Hvordan man skal spise dem:

Det ville ikke jeg gjort. Nå har jeg dog gjort det, og jeg trenger ikke å gjøre det igjen. Så spar deg for denne.

Smaksnotater:

Det lukter skarpt av... fabrikk? med det samme pakken åpnes. Det lukter plast og litt industrielt - en slags støvete, kjemisk duft. Lukter også lett lakris. Pastillene er litt ru mot tungen, salte, smaker søtt og har en sur bismak av lakris, merkelig. Smaker også litt brent, men fortsatt fryktelig søtt. Lakrissmaken er nøtteaktig,som en veldig søt lakrismarsipan med plast i. Dette var lite vellykket. Jeg har ikke noe mer å si. Nei takk.

Karakter:

1/10

Dent Bær og Lakris - pastill med stevia

Dent Bær og lakris

 Denne har jeg visst funnet så tiltalende at jeg har kjøpt den TO ganger. Klassisk gullfisk.

"Oj, se en rosa boks, perfekt for Lakrisbloggen, den tar jeg med. Dum di dum."

Fire dager senere:

"Jamen så fin rosa boks da, det er jo midt i blinken for Lakrisbloggen!"

JADA.

Mens hjernen min forfaller videre kan det være fint for dere å vite at det finnes en pastill søtet med stevia, og at stevia for alvor har toget inn også i lakrisverden alle andre steder også. Jeg har nemlig enda mer stevialakris på lur. #stevia liksom, så sykt buzz-ord.

Hvordan de ser ut:
Rosa eske med ulike bær på i rosa og svart, fylt med runde svarte, silkematte pastiller med riller.

Hvordan man skal spise dem:
For maksimal smak ville jeg tatt to, er litt stor i kjeften. Egner seg godt når man kjeder seg, venter på bussen, sjekker klokken enda en gang osv.

Smaksnotater:
Pastillen er jevn og glatt mot tungen. Smaker umiddelbart - og da mente hun umiddelbart - syntetisk bær i mengder! Etter noen sekunder smaker det i tillegg stikkende metallisk lakris. Smakene blir mer og mer intense, søt og søtere og litt syrlig. Smaker ganske mye "solbær" faktisk. Som jeg liker svært godt. Det er et hint av salmiakk her, det gjør at pastillen ikke blir så kvalm - godt hjulpet av den "bærlige" syrligheten. Kombinasjonen er intenst, disse smaker så MYE, det er så MYE SMAK. Fin pastill å sutte på, og alt i alt en god balanse mellom søt, salt og syrlig.

Karakter:
7/10

Doc' Lakrispastiller

Doc' Trippel Effekt med lakris

 Jeg forsøkte å finne ut hvorfor disse egentlig heter "Doc" - men jeg ble ikke stort klokere, og noen ting trenger vel ingen logisk forklaring antar jeg. Det spiller jo egentlig ingen rolle.

Jeg fant derimot denne gamle Doc-reklamen fra 1983, den var søt!

Hvordan de ser ut:
Små svarte harde pastiller i en eske, jeg har ingen størrelsesreferanse men føler at disse er litt mindre enn de som kommer i pose. Dette kan kun være min fantasi dog.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en pastill når harkingen er som verst og kjenn skarp mentol som suser gjennom snutesystemet og ikke minst gurglerøret. Smatt smatt.

Smaksnotater:
Glatt og homogen hard drops som raskt smelter av seg en dose med mentholfriskhet. Foreløpig smaker den litt skap og mildt av menthol. Den er ganske søt og fascinerende svart hele veien, jeg blir helt kald i halsen og det er ganske friskt ettersom den blir mindre og mindre. Lakrissmaken drukner her, men den passer godt med den glassklare mentolen egentlig, det kunne ikke smakt like mye av begge deler, fordi det går ikke an! Gode, nå er vel forkjølelsesesongen satt i gang merker jeg - så disse er greie når man begynner å harke litt. Ikke noe man spiser for å kose seg liksom! Ettersmaken av søthet og mild friskhet sitter igjen en god stund.

Karakter:
6/10

Dent Oi Hot

Dent Oi Hot, store og sterke lakrispastiller!

Oioioi! Var en tur innom Matstreif i helgen (selvsagt) men det var så fullt og jeg orket ikke ta med meg noenting - vel inspirasjon blir jo alltid med så klart! Så spiste vi på Creperie de Mari, mmmm blåbær og bacon... I dag skal vi snakke litt om OI. OIOIOI.

Det sterke i Dent Oi Hot kommer fra en chilivariant, alt som blir oppgitt på innholdsfortegnelsen er capsicum - altså plantefamilien til chili og paprika, så nøyaktig hvilken type vet jeg ikke.

Hvordan de ser ut:
Svarte store pastiller dekket av sukker, kommer i en mørk oransje pose med svart pynt og påskriften "OI".

Hvordan man skal spise dem:
Ta én, smatt den til du føler deg bedre!

Smaksnotater:
Stikkende sterk av både salmiakk og sterk slik som chili. Den smaker godt av smaksrik lakris og er fin å spise på. Veldig fast konsistens, rik og nesten oljeaktig. Jeg vil si den smører halsen litt og at den er varmende, det føles bra! Ikke megasterk - så definitivt passabel for alle styrkepyser (deriblant meg selv). Jeg liker den, den er ikke dum!

Karakter:
10/10

Dent Salty

Dent Salty

 I dag har jeg grillet, tror kanskje jeg begynner å få teken på å tenne opp også. Appellerer til den lille pyromanen i meg. Disse pastillene kjøpte min søster Sigrid forrige helg, og vi spiste dem på flytoget. De er egentlig gode disse! Jeg har strengt tatt ikke skjenket dem noe særlig tanke, og det er sjeldent at jeg kjøper pastiller egentlig.

Det er regnvått og mørket kryper seg nærmere, da er det fint å kunne ta en varm og salt pastill mens man tenker på skyer og små grener som visner og detter ned. Var på Mikrobryggeriet på Majorstua i går og lærte både ett og annet om øl! Som er på tide - fordi jeg er neimen ingen connoisseur. Men nå som det popper opp små steder overalt - og som brygger selv, så er ikke lenger byturen ensidig preget av nådeløst surt Rignes-øl. *grøss* Takk og lov.

Men nå! Til DENT!

Hvordan den ser ut:
En svart eske med litt trendy grått mønster på. På den står det "Dent" i hvite bokstaver, og "Salty" i sølvbokstaver. Selve pastillene er runde og svarte med riller. Litt som små skjell.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en pastill når det passer, tygg den gjerne, eller sug til den forsvinner. Tygging anbefales, det er nesten som terapi!

Smaksnotater:
Boksen lukter herlig av salmiakk og litt som papp. Minner ikke rent lite om IFA på lukten. De er myke og fine å tygge, de må tygges lenge før de setter seg i tennene. Smaken er salt og rund med lette drag av syrlig salmiakksalt. Den er søt og fin og smaker ikke så mye søtstoffer - som virkelig er et pluss! Smaken av kunstig søtning er virkelig blæh. Men disse smaker godt og er ganske avhengighetsskapende. Jeg blir bare sittende å avløse den ene med den andre. Salt og god, alldeles ikke dum!

Karakter:
9/10

Haganol

Haganol Apteekin Salmiakki

Pappa tok likegreit med seg hele esken fra Finland han, er jo ingen grunn til å gjøre noe annet når han har så stor utvidet familie at jeg en gang ble spurt i fullt alvor om jeg var med i Smith's venner. Ikke  desto mindre grunn har han - når alle "smithsene" er skamløse lakriselskere.

Hvordan de ser ut:
Klissete små ruter i en søt og litt retro pastilleske - som er så nusselig at det ikke gjør meg rent mindre begeistret.

Hvordan man skal spise dem:
Disse kan mumses! Ta en, ta to! Ta fem! Ikke stopp nå! Kom igjen! En til! Dette klarer du! EN! TO! (jeg skulle vært aerobicsinstruktør av flere grunner - man slipper å gjøre øvelsene selv, man trenger ikke kunne telle - og man er stadig positiv! Slå den!)

Smaksnotater:
Herlige Haganol er intense og har masse lakrissmak. De har skarp salmiakksmak og vidunderlig salt. Disse kan jeg bare spise og spise (i motsetning til alt annet?) til min lever's antagelig store fortvilelse. Den salte salmiakksmaken brenner litt på tungen og er fortreffelig aromatisk.

Karakter:
9/10

IFA Euca Lakris

Beklager at denne boksen ser litt medtatt ut, men jeg klarte å oppbevare den i en bærepose sammen med noe marinert kjøtt - som lakk! Så jeg måtte vaske esken ren for barbecue-saus før jeg skulle forevige den med kameraet. Hyggelig å se en klassiker som IFA ikledd snerten grønn drakt forøvrig. Selv om det ikke var ment sånn - er jo i og for seg det å bli innsmurt med barbecue-saus et slags kompliment. Jeg ville smurt inn Scarlett Johansson med litt barbecue-saus hvis jeg fikk sjansen, og det sier jeg i aller beste mening.

"S" for Ivar F. Andresen! ... Nei, vent...

Hvordan de ser ut:
IFA Euka Lakris Eucalyptus Liquorice kommer en grønn, hvit og svart pastilleske. Selvfølgelig dekorert med det velkjente portrettet av Ivar F. Andresen. Selve pastillene er rektangulære og svartbrune med en stor "S" på.


Hvordan man skal spise dem:
Ta dem en og en, knas bort det første sprø knaset med tennene, og sutt så på restene til de har smeltet og nesten forduftet.

Smaksnotater:
Pastillene knaser lett på overflaten, slik den skal (vel og merke best etter noen dagers lufting!). Jeg har alltid synes at den tynne sprø skorpen på IFA har vært det beste med IFA hele veien, men nå tror jeg så sannelig de har blitt mykere med årene. Eller så er de bare ikke så gamle hele tiden. Smaken er oljete og glatt, med masse sterk eukalyptus. Smaker faktisk som Bentasil, hvis du er kjent med det. Lakrisen er nesten ikke til å finne foruten en rik tone helt i bakrunnen. Jeg vil si at originalen er omtrent 100% bedre. For å være litt påståelig. Fint med litt variasjon, og innovasjon - ikke minst, men denne skulle enten vært sterkere i eukalyptus-smaken - slik at det ble ordentlig frisk! Eller hatt en bedre balanse mellom lakris og eukalyptus. Den er i det minste ikke sukkerfri :)

Karakter:
4/10

Dent Klar Tale Lakris med mentol

Jeg har noen sterke meninger om denne! Sukkerfri og greier... Nei og nei...

Hvordan de ser ut:
Hvit pose med store lyselilla prikker og svart "hånd"skrift. Det står "Dent klar tale" på og "Gir frisk pust og klarner halsen". Det står også "Lakris med mentol" på. Selve pastillene er svarte med rillemønster ut i en slags vifte. Nesten som skjell.

Hvordan man skal spise dem:
Legges i munnen en av gangen og suges sakte.

Smaksnotater:
Lukter lakris av posen, varm og lett krydret. Søt på tungen. Smaker først honning, så kjennes kjølnende mint på tungen. Honningsmaken vedvarer, og i sin unge, parfymerte sødme - kommer lakrisen knapt til. Den kjennes kun som en diffus varme i det fjerne.

Det meste av friskheten blir liggende på tungen, og kun litt av det fete, honningbefengte sikkelet oljer halsen. Dette var rare greier. Hvor er lakrisen? Hvorfor honning? Det lille innslaget av lakris er mildt salt, og dette er godt med mentol. Men dessverre er det kun honningen som får noe utslag hos mine mentolbedøvede smaksløker.

Ikke akkurat noen favoritt. Elsker du honning er det kanskje noe for deg!

Karakter:
2/10

Läkerol Licorice Persimmon

En persimmon kalles for sharon på norsk. Det ser ut som en oransje tomat, men smaker litt som pære. Helt sant. Det er ganske godt, gjerne ganske søtt og kan fås i godt utrustede matbutikker eller innvandrerbutikker.

Hvordan de ser ut:
Oransje, svart og hvit eske det står "Läkerol Licorice Persimmon" på. Selve pastillene er mørkebrune med riller med den pålagte "a" på.

Hvordan man skal spise dem:
Kastes i munnen og tygges med jekslene til de er litt skambitt, så kan de bare smelte på tungen til de er små tynne flak som bare forsvinner. Spis så hyppig du har lyst, men merk at både kunstig søtning og lakris har lakserende effekt!

Smaksnotater:
Lukter ingenting. Søt mot tungen, og smaker først pære og deretter en slags fruktcocktail. Lakrisen er varm og dempet i bakgrunnen. Jeg synes av en eller annen mystisk grunn at dette ikke var så ille. Det er dog ikke spesielt mye lakrissmak. Det er jo faktisk det jeg søker etter i denne bloggen. Pastillene etterlater en underlig "frukt"smak som hviler på tungen. Dette smaker mest pære - spesielt hvis man tenker på pære når man spiser dem. De er søte og smaker litt som sharon hvis man konsentrerer seg.

Det er jo ikke god lakris. Men det er gode pastiller! Og lakrisen kan spille annenfiolin innimellom den også, uten nødvendigvis å bli furt for det.

Karakter:
5/10

Leijona

Leijona

Røkt lakris ble etterspurt på facebook før jeg dro til Lakrisfestivalen. Jeg lette en del etter det, men det var en overvekt av lakrisvarianter med sjokolade, og svært få var på kanten eksperimentelle - slik som denne røkte tjærelakrisen. MHM! Du hørte riktig. Tjærelakris. Det er pussig nok til at man skjønner at bare noen badstufrelste finner ville funnet på noe slikt. Og selvsagt har vi rett i det.

Leijona fås så vidt jeg vet kun i Finland, men jeg fikk altså kjøpt det på Lakritsfestivalen i Stockholm. Kanskje det er å finne ellers i sverige? Noen som vet?

Hvordan de ser ut:

Gråsvart og gul eske, ganske tøff - som det står Leijona på. Det er finsk for løve! En brølende forenklet løvesilhuett med rød tunge dekorerer fronten. Under står det "Tervalakritsi" - og terva betyr tjære. De ser ut som svarte små pastiller dekket med sukker.

Hvordan man skal spise dem:

Holder i lange baner med å spise én, så kan du kanskje prøve igjen om noen uker, når røykteppet har lagt seg.

Smaksnotater:

Lukter kjemisk, nesten litt rootbeer-aktig (tenk tyggisen som heter Jenka, eller all tyggis som smaker "Winterfresh"). Lukter den også litt bacon? Lukten spres hvert fall som et teppe over rommet - lakrisgjestene lurer på hva i huleste det er. Jeg lurer selv, og det er jeg som åpner esken! La meg si det sånn at det er ingening ved denne lukten som tilsier at lakrisen faktisk er spiselig. Lukten veksler mellom litt furunål og bål og den umiskjennelige lukten av varmt treverk, som i en sauna. Smaker som å spise bål, litt frisk bakerst i ganen, lukten utvikler seg til en slags eim av svidd. Smaker mint-bacon? Lukter litt hyttebeis? Lukter tjære. Veldig lite lakrissmak her, det smaker stort sett bare røkt og hvis den smaken ikke eh.. faller i smak - nei da er det jammen ikke mye å hente her. Smakene er dog spennende, eksotiske og på en måte litt modigere enn det meste annet. Spennende! Men dette er ikke koselakris!

Karakter:

4/10