Leijona

Leijona

Røkt lakris ble etterspurt på facebook før jeg dro til Lakrisfestivalen. Jeg lette en del etter det, men det var en overvekt av lakrisvarianter med sjokolade, og svært få var på kanten eksperimentelle - slik som denne røkte tjærelakrisen. MHM! Du hørte riktig. Tjærelakris. Det er pussig nok til at man skjønner at bare noen badstufrelste finner ville funnet på noe slikt. Og selvsagt har vi rett i det.

Leijona fås så vidt jeg vet kun i Finland, men jeg fikk altså kjøpt det på Lakritsfestivalen i Stockholm. Kanskje det er å finne ellers i sverige? Noen som vet?

Hvordan de ser ut:

Gråsvart og gul eske, ganske tøff - som det står Leijona på. Det er finsk for løve! En brølende forenklet løvesilhuett med rød tunge dekorerer fronten. Under står det "Tervalakritsi" - og terva betyr tjære. De ser ut som svarte små pastiller dekket med sukker.

Hvordan man skal spise dem:

Holder i lange baner med å spise én, så kan du kanskje prøve igjen om noen uker, når røykteppet har lagt seg.

Smaksnotater:

Lukter kjemisk, nesten litt rootbeer-aktig (tenk tyggisen som heter Jenka, eller all tyggis som smaker "Winterfresh"). Lukter den også litt bacon? Lukten spres hvert fall som et teppe over rommet - lakrisgjestene lurer på hva i huleste det er. Jeg lurer selv, og det er jeg som åpner esken! La meg si det sånn at det er ingening ved denne lukten som tilsier at lakrisen faktisk er spiselig. Lukten veksler mellom litt furunål og bål og den umiskjennelige lukten av varmt treverk, som i en sauna. Smaker som å spise bål, litt frisk bakerst i ganen, lukten utvikler seg til en slags eim av svidd. Smaker mint-bacon? Lukter litt hyttebeis? Lukter tjære. Veldig lite lakrissmak her, det smaker stort sett bare røkt og hvis den smaken ikke eh.. faller i smak - nei da er det jammen ikke mye å hente her. Smakene er dog spennende, eksotiske og på en måte litt modigere enn det meste annet. Spennende! Men dette er ikke koselakris!

Karakter:

4/10