Almaregårdens Lakrits Pengar

Almaregårdens Lakrits Pengar 

 I dag må du åpne sjelen for litt svensk lakris, kjære leser, med skånsk oppskrift og greier, håper du er klar!

Disse lukter bare SÅ GODT. Jeg får helt vann i munnen. Jeg hadde åpnet posen og lagt dem litt til side for å fikse en annen ting før jeg skulle skrive denne anmeldelsen. Det viste seg å ikke være mulig å utsette, jeg klarte simpelthen ikke, det ble for fristende med den salte eimen fra den åpne posen. Den lukter fortryllende salt og lakris! Så i stedet for å gjøre hva jeg egentlig skulle (hva det nå enn var) så begynte jeg å spise disse i stedet for!

Mynten er mør og seig og ganske så salt, den har et mildt innslag av noe litt urtete bak der, men er mest stram, metallisk og får det virkelig til å sikle i kinnposene! Salt og herlig! Ganske så solid feste i jekslene også. Tilfredsstillende å tygge.

Som du kanskje allerede har skjønt er jeg svært begeistret for salt lakris, og jeg synes ofte de fleste ikke er grensesprengende nok! Det er alt for mye fislete "salt"lakris. Men denne sparker bra altså, synes den var en slager - et stykke godt lakrishåndverk! Skal ha noe så river så det sviiiiir litt.

Virkelig en vellykket salt lakris, den er også glutenfri! Ganske fint for de som er ute etter det! I tillegg også vegansk og gelatinfri!

Masse utropstegn! Håper du har det veldig fint! Nyt litt lakris i dag! Vær grei og fokuser på det som tilfører noe i livet ditt!

Til neste bloggpost, kjære leser!

!

Karakter:
9/10 - !

Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum

Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum 

Hva skjedde med det navnet der, egentlig, Bubs? Hvordan endte dere opp her? Jeg må bare spørre. Jeg klarer ikke helt visualisere dette produktmøtet hvor alle klappet etterpå når dette navnet ble presentert. Det triller ikke akkurat av tungen.

Uansett, kjære lakrisvenner, her er en pose med riktig så gode litt glad-syntetiske lakrisskaller (selv om det stort sett er ganske naturlige ingredienser i denne, så kanskje er jeg frekk som kaller den syntetisk). Jeg kan røpe allerede nå at denne er nokså barnevennlig og kanskje ikke gir den hele og fulle mørke lakrisopplevelsen mange av oss dypere ut i avhengigheten, alderdommen, erfaringsbildet kan skryte på oss å elske. Fordi dette er ikke en sofistikert håndknadd røkt økologisk saunalakris fra ytre Kakslauttanen kun saltet med bjørnetårer, solgt hos naturvinelskende hipstere på Tøyen (finnes denne? Ring meg). Men den prøver heller ikke å være noe annet, og man skal elske ting for det de er, og for det de ikke er, synes jeg. Av og til er det bare fint med usnobbete ting.

Denne posen lukter som en eller annen forretning, ikke at jeg husker hvilken, men det virker kjent, og litt krydret - kanskje som en tebutikk? Litt salmiakk lukter det også, ikke innbydende i seg selv, og det velter ikke ut noen pirrende aroma når jeg åpner posen.

Skallene er kjempeseige og setter seg i tennene etter litt møysommelig tygging. De går fra syntetisk frukt/bærsmak til en saltere og mer kjent lakrissmak over tid, etter hvert som en tygges, modnes den liksom litt. Grusomt avhengighetsskapende, og vil jeg si - godt egnet for kino eller lørdagskosen. Det er svært lett å gomle dem. De er også ganske små, mindre enn en binders. Og ja, jeg lagde den sammenligningen fordi jeg gjerne ville vise fram en ekstremt fin rosa binders jeg har, ok.

Jeg er kjempeglad i disse selv om de ikke er noen kulinarisk opplevelse eller nyvinninh, de er bare det de er! God og lettspist lakris i praktisk poseform, fås kjøpt de fleste steder og er bare lett å like. Bringebær og lakris i herlig syrlig, søt, salt symfoni! Er du i tillegg på jakt etter vegansk lakris så er jo denne perfekt på alle måter.


Karakter:
9/10

Har jeg blitt for snill på mine eldre dager?

Anna & Claras Finsk Salt-lakrisstang

Jeg har lest noen ganske gode fantasy-bøker i det siste, et svært gjennomarbeidet univers! De heter "The Broken Earth" og det er bare tre bøker, så det går ganske radig. Fikk litt blod på tann og leste alle tre på litt over en uke, wops. Har nå mer lyst enn noen gang til å se lava. De kan hvert fall anbefales, selv om de ikke er spesielt koselige. Nå er ikke dette "Fantasybloggen", men jeg gjør altså hva jeg vil. Ring politiet, sier jeg bare.

Så før jeg tråkker over streken for hva som er dannet å skrive i sin egen blogg kan jeg vel gå videre med å anmelde denne lille rakkeren, hihi!

Hva gjør denne lakrisen "Finsk" lurer du på? Vel, godt spørsmål! Det kan jeg faktisk ikke svare på, er det fordi den er salt og med salmiakk? Er det virkelig så finsk? Med all den gode nederlandske salte lakrisen?

Av all lakrisen jeg smaker på så er som regel lukten en stor del av opplevelsebildet, men denne lille saken lukter nesten ingenting. Litt støvete, lett av lakris, litt plast kanskje?

Den er seig, nesten formbar (men spretter litt tilbake). Setter seg litt i tennene, men ikke noe ekstremt, bare akkurat passe jekselsnerk.

Lakrisen er passe salt, litt syrlig på tungespissen, har en god del metallsmak, og saltet fra salmiakken gjør at det sitrer i kinnene. Denne er faktisk ganske salt, ikke noe pinglete opplegg.
Dessverre faller smaken litt flatt for meg, har ikke helt et element som føles spesielt. Det smaker som ganske generisk salt lakris. Konsistensen er ikke noe særskilt tilfredsstillende heller, likevel er den jo stadig fortsatt god, og hvis du bor i nærheten av Søstrene Grene - lett tilgjengelig!

Håper du har en fortsatt nydelig torsdag!

Karakter:
7/10

Lakrids Hjerter

Lakrids Hjerter fra Søstrene Grene - Glutenfri og vegansk!

MMM!! HOLD MEG

Denne lakrisen er så god!

Er du på jakt etter lakris på Søstrene Grene så må du virkelig plukke med deg denne!

Disse lukter som en kald høstdag, men man ligger inne under en varm dyne i en myk omfavnelse og spiser herrrRrrlig salt lakris. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan noe lukter som det, men tro meg, her. Det lukter så syyykt godt av denne posen.

Enkelte av hjertene er seige og myke, noen har litt mer tyggemotstand. Men jeg elsker konsistensen altså, jeksellim. Den har også en viss syrlighet denne lakrisen, som gjør den lett å kose seg med og som balanserer alt saltet og salmiakken. Det er derfor ingen begrensning på hvor mange man kan spise!

Noen av dem smaker litt mer anis enn de andre, akkurat som at noen varierer litt på konsistensen og er litt mer tørre.

Dagens soleklare anbefaling!

Karakter:
10/10

Wombat X-Treme Salty Liquorice

Wombat X-Treme Salty Liquorice 

Mmhmm, nyydelig jekselsement!

Jeg er kanskje kravstor når det kommer til lakris, men når noen skriver "X-TREME" på den, så må jeg få lov til å ha visse forventninger.

Denne lakrisen er svært god. det hvite salmiakksaltet utenpå smelter og kiler så man får vann i munnen, den lille wombaten er seig og fruktig og salt og herrrrlig. Dette er virkelig, virkelig god lakris.

Men! og det er et men! her. Den heter "X-TREME", og det er virkelig ikke noe ekstremt med denne lakrisen. Den er svært god; ja, men den er for eksempel ikke ekstremt salt eller ekstremt sterk eller noen av andre ekstreme ting. Wombat X-Treme Salty Liquorice bare kiler godt i spyttproduksjonen. Det er ingenting å kimse av, for all del. Men hvorfor kalle den x-treme? Jeg vet jeg virker veldig opptatt av dette. Men jeg bare viiiil ikke bli villedet! Det er jo ikke derfor jeg kjøper ting, for å få noe annet enn det jeg blir lovet. Bare nevner det.

Her er video fra da jeg kjøpte denne (og naturligvis "live-snappet" hele turen min til Stockholm (og Lakritsfestivalen 2018) i april - fordi jeg reiste alene for første gang i mitt liv og er en selskap- og oppmerksomhetssyk liten tøs). Jeg var også da skuffet over mangelen på EKSTREMER i denne boksen. For en gjennomsnittlig liten lakrispyse er denne kanskje salt, men for meg er denne bare akkurat passe.

Ok. Sånn, når det er nevnt (mildt sagt?) har jeg ikke noen andre anmerkninger å ilegge denne herlige lakrisen.

Som du kan se så hadde jeg også nesten spist opp denne boksen før jeg rakk å skrive om den. La det være et testament til lakrisens herlighet. Den minner forresten ikke så rent lite om Salt Sild, som også er en høyt elsket klassiker hjemme hos meg.

Jeg kjøpte altså denne i Sverige på Lakritsroten - der jeg forøvrig fikk veldig god service, men jeg har ikke funnet den i Norge :c

Håper alle har en nydelig helg, kom gjerne med lakrisanbefalinger ;)

Karakter:
9/10

Malaco Snøre Lakris

ahhh, det lukter som hiiiimmelen når jeg åpner denne pakken, det lukter helt sykt godt! Lakrissnører <3

Lakrisen er lange snører (jeg burde målt hvor mange meter snøre det var i en pakke, men jeg har dessverrrrrre spist for mye av den allerede, så jeg må muligens kjøpe en til, du vet, for viiiitenskapen. Kanskje flere pakker, så jeg kan sammenligne om det er like mange meter i hver pakke, hmm).

Konsistensen er herlig spretten, seig og setter seg samtidig godt i tennene, smatt smatt. Dette er jo umulig å slutte å spise? Hvilken genial galning oppfant dette? 

Det er så gøy å spise! Kan flettes eller surres eller bare ta en bit og så kan du nøste opp mer snøre mens du tygger, som en slags evigvarende lakrismaskin! Storslått altså! 

Lakrissmaken er søt, men med en salt avslutning. Det er noen lette krydrete tobakksaktige noter også, tror jeg. Hvem vet hva tobakk smaker? Det er bare en sånn ting man sier når man smaker på ting virker det som.

Her er innholdsfortegnelsen for deg som kanskje lurer:

Karakter:
9/10

Roobar Liquorice Chili

Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!

Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.

Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.

Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

Vego Bears Licorice

Ooh hei din lekre lille bille! Hvordan har du det egentlig i dag?

Jeg skal fortelle om en vegansk lakris i dag, det er jo i vinden om dagen! Denne påsan er ganske søt og liten og nett! 50g, det er jo nesten for en slags forrett å regne.

Når jeg åpner den så velter det ut en velkjent aroma faktisk. Lukter badebasseng! Hvorfor det?! Jeg lover på min hals at det er et snev av klor her. Det lukter ikke vondt da, og jeg liker klor dessuten, OG det lukter litt lakris også!

Bjørnene er søte og små, omtrent på størrelse med en... liten bjørn. Altså jeg kommer ikke på noe som er denne størrelsen. Jeg skylder på for lite søvn!

De er myke i konsistensen, seige og setter seg i tennene som liiiiim, virkelig, denne bosetter seg i jekslene som en Israeler på Gaza (wow, har Lakrisbloggen endelig blitt politisk? - Kanskje, antagelig, hvem vet?). Heldigvis er de ikke vanskelige å fjerne etter en liten stund, de smelter på en måte. Så de er greie sånn!

Disse er hvert fall lette å spise, litt syrlige, milde i lakrissmaken og etterlater en oljete munnfølelse etterpå. Likegreit at de kommer i en liten pose, fordi de er bare å måke innpå.

Ok, jeg vet ikke hvorfor men jeg er bare ikke så veldig begeistret for disse. De minner litt om lakrisbåter (som jeg jo liker svært godt), men er syrligere. Og de er veldig gode, men de bare ikke så veldig spennende. Uansett kan de anbefales, så prøv dem gjerne og fortell meg hva du synes!

Det er uansett supert at produsentene lager godteri også for plantebaserte mennesker!

Karakter:
6/10