Roobar Liquorice Chili

Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!

Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.

Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.

Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

Ricola Lakris

Ricola Lakris

Det kommer og går en slags forkjølelsesesong - strengt tatt er vi vel utsatt hele vinteren! Jammen godt man da kan ta noen pastiller for å lindre en sår hals. Om det bør være en Ricola med Lakris er kanskje en annen sak...

Hvordan de ser ut:
Svart eske med klassisk Ricola-stil. Dropsene er blanke, brune, ovale med Ricola "R" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta én drops og la den smelte på tungen, gjerne mens man pusser alpehornet. (Nå ble "pusse alpehornet" en slags skitten, tvetydig henvisning, som det jo blir bestandig når jeg skriver ned tankene mine. Jeg lar det stå, hvorfor ikke?).

Smaksnotater:
Jeg er selv svært glad i den originale Ricola. Den har en mysterisk tiltrekkende smak. Denne (ekstremt fotogene) dropsen smaker virkelig Ricola, men med lakris oppi. Den er svært søt med en lett karamellaktig smak. Urtesmaken er mildt frisk og lakrisen er oljet og mektig. Det smaker virkelig lakris, det gjør faktisk det. Men dette gjør at smaksbildet - sammen med de viljesterke urtene -  blir for komplekst og kaotisk. En glatt og fin drops som klarner svelget, ingenting å si på det. Er søt og intens på smak. Den er ikke vond. Kanskje litt, men på en god måte? Vil ikke kjøpe den igjen, og du behøver ikke kjøpe den for lakrisens skyld. Men kanskje er det noen her som foretrekker denne over originalen?

Karakter:
3/10

Higher Living Licorice Tea

Higher Living Licorice - Organic Herb Infusion, caffeine free - Lakriste fra Higher Living

 Denne teen fikk jeg jo av snilleste Caroline for snart et helt år siden! Men av en eller annen grunn har jeg fullstendig glemt å anmelde den her. Kanskje jeg burde slutte å høre på Breadfish hele tiden. Jeg tror at seks hjerneceller dør hver gang den looper på nytt. Vel vel, hva skal jeg si? Det er jo verdt det. Breadfish er jo awesome.

Hvordan den ser ut:
Lekker hvit eske med intrikat svart mønster som det står "Higher Living" på. Posene er pakket individuelt i små hvite pakker.

Hvordan man skal drikke den:
Denne teen skal etter instruksjonene brygges i 4-5 minutter, dette for at "verdifull smak, essensiell olje og ekstrakter skal frigjøres". Men jeg synes nå dette er en smakssak, personlig liker jeg te som jeg liker mine menn - svake, bleke og vanskelig å få tak i. FNIS. Eller ikke. Men dette er altså en veldig krydret te - tenk på den litt som en eksotisk julete! Jeg vil definitivt drikke mer av den nå som mørket setter inn.

Smaksnotater:
Som sagt skal denne brygges lenge, og uansett om den brygges ganske kort vil den ha en intens og krydret rik smak. Her er det nellik, kanel, anis? og flere andre krydder - lakrisen setter inn som sødme. Fargen er lett karamell, gylden og smaken er mild og rund og likanes - først og fremst søt. Jeg tipper denne kan falle i smak hos chai-nørds der ute, fordi den er definitivt i samme gate. Når vinden uler og snøen laver ned er denne perfekt! Jeg vil dog få lov til å si at den ikke smaker lakris som godteriet lakris, dette er langt mer urteaktig og krydret - så vet du det! Denne er også ganske tung, og selv heller jeg mest mot friske teer - så dette blir jo som med alt annet - en smakssak!

Karakter:
5/10