Lakritsrulle Søt

Kouvolan Lakritsi Lakritsrulle! Denne kjøpte jeg på Søstrene Grene (hadde jeg en liten shopping-spree? Um, Ja.)

Jeg var på høstutstillingen i helgen, det var ikke myye fint der, men noe var litt inspirerende - som
trestammene med lyden av trær i, eller maleriet "fra-trikken-til- birkelunden-gjennom-jungelen-mix" av Øystein Tømmerås. Jeg likte fargene og detaljene svært godt.

Men fra kunst, til kunst i andre former - lakris, hååå.

Oooh, umiddelbart når jeg åpner denne blir jeg så glad, dette lukter som lakrispiper! Søtt, lett metallisk, nesten litt krydret, lukter umiskjennelig som ja, lakris, og gir meg vann i munnen.

Det er en lang remse med lakris, surret opp i en rull, og når jeg tar den ut av pakken er den så klissete at jeg kjenner meg våt på fingrene. Men selve lakrisen er langt fra så saftig. Som mye annen lakris er den laget på hvetemel - den er ikke melete, men kanskje fast om litt smuldrete er et godt ord? Denne klissete rullen er altså ikke noe å ha i kåpelommen når du skal snike til deg litt lakris i smug, den etterlater brune, klisne spor på fingre og flater. En slags form for tystelakris. Som sånne sjokoladetrøfler som etterlater kakaospor overalt >:(

Søt, rik lakrissmak, uten noe bismak som jeg kan finne. Ettersmaken er littegrann syrlig, og gir mersmak. Men det er kanskje også fordi jeg ikke klarer å slutte etter én bit.

Denne smaker dessverre ikke nøyaktig like godt som lakrispiper, men jeg setter stor pris på den likevel, til tross for at den er av en klissete natur. Jeg er personlig også ganske klissete i den grad jeg liker så godt å spise med hendene, så kanskje er jeg partisk.

Denne finnes også i en variant med Salmiak, men den har jeg ikke klart å oppdrive! :(

Uansett, om du ønsker deg en liten rems med noe lettspist, men litt voksen søt lakris, kan denne anbefales!

Karakter:
8/10

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Hola lakristroll! Håper alle koser seg i vinterværet, evt. inneklimaet. Denne lakrisen får man kjøpt på Meny vet jeg, så vet du det. Høyre musetast virker ikke, bare sånn - når vi snakker om ting som jeg vet og som du nå vet. Bare hyggelig.

 Hvordan de ser ut:
Beige papirpose med en søt engelskmann med bart på. Seee da! Baaartbarbart. Britisk flagg og blå, rød og svart tekst pryder også posen. Lakrisen er små avlange kabler, brunsvarte, matte og litt ujevne i overflaten.

Hvordan man skal spise dem:
Varm den lett på tungen og vri deg i frustrasjon mens du prøver å sutte lakrisen ut igjen fra mellom tennene der den har sugd seg fast som et slags søtt spindelvev. Hot tip: En tunge er omtrent like nyttig her som gummistøvler i Atlantis.

Smaksnotater:
En fantastisk aroma velter ut av posen når den åpnes. Som en herlig fyrverkeri av lakris. Bitene er veldig myke og ekstremt klissete mot tennene. Virkelig, som blå Swix på emaljen. Smaken er først litt tam, men utvikler seg til en finurlig og fruktig anissmak. Konsistensen er på grensen til forstyrrende, mens smaken bare blir bedre og bedre. Dette er mektig lakris med snodig konsistens. Posen kostet en formue, men siden den setter seg så godt langs tannkjøttet er den også drøy i bruk.

Karakter:
8/10