Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

IFA Salt Lakris

Dette er da den siste pastillen i trilogien med nye fancypants smaker av IFA.

Hvordan de ser ut:
Svart og blå eske med lakrisrot, en pastill og saltkrystaller på. Innholdet i esken er svarte, flate og runde pastiller med påskriften IFA.

Hvordan man skal spise dem:
Her er det bare å kjøre på. Å spise dem en og en, er pinglete  - ikke minst litt smakløst. Skal du ha den virkelige smaksbomben må du knalle på med MINST tre av gangen, og ikke vær sjenert.

Smaksnotater:
Wow! For en lukt! Det velter ut stram salt og salmiakk av esken! Og heldigvis er den også veldig salt på tungen, men smaker litt sponplate, med innslag av papp sånn før all overflatebehandlingen er av. Den er salt, søt og smaker egentlig nøyaktig som lovet - litt saltere IFA. Av en eller annen grunn er jeg litt skuffet over dette. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, at den skulle revolusjonere saltlakrispastillsjangeren på en eller annen måte? Den er for mild til det, med mindre man tar ca. tre pastiller på en gang, da blir det ganske bra.

Så den er som lovet, en litt saltere IFA.

Karakter:
7/10

IFA Fruktig Acerola

Jeg måtte jo selvfølgelig prøve alle sammen, når jeg først var i gang.

Hvordan de ser ut:

Runde, svarte, flate pastiller med IFA skrevet på dem.

Hvordan man skal spise dem:

Brettes i to med tunga og tygges lett. Suttbare, men tar lang tid å sutte ferdig.

Smaksnotater:

De tuller ikke når de sier fruktig altså. Det er syrlig så det kiler i kinnposen! Det kiler litt på tungen også faktisk, ganske syrlig og salt. 

Fin harmoni mellom lakris og frukt, men det er definitivt frukten som spiller førstefiolin, og den klassiske IFA-smaken er merkbar, men litt undertrykket. Når det gjelder hvorvidt denne pastillen smaker "Acerola" eller ikke, er jeg pent ukvalifisert til å kommentere, jeg har hverken smakt, eller sett, en eneste acerol i hele mitt liv. (Ja, og hva er så acerola? Det er en type kirsebær som er veldig sunn og litt sur i følge Wikipedia).

Det står også på esken at den skal ha et hint av jordbær, og det tror jeg kan stemme. Men hvis jeg skal sammenligne denne smaken med noe, vil det være mest som litt eple, litt syrlig banan, litt skogsbær og litt pære kanskje? Den er også litt minty, eller litt kjølig sånn utpå siden. Flyktige greier dette.

Uansett, den er god, likanes selv for enhver lakrisapatiker.

Karakter:

6/10

IFA Frisk Mynte

Fancy IFA sier du? Det har vi altså prøvd før også, med IFA Euka Lakris. 

Nå går det riktignok i en litt annen retning enn sist, men stadig i tannkremens verden. Jeg tør være så frekk å komme med noen andre forslag til hvordan utbedre IFA-franchisen med litt mer originale smaker:

• IFA med Bourbon/eller Brandy! Lakris og sprit er jo herlig sammen, og tenk så god trøst i et litt trøtt møte, eller når man er litt sår i halsen. Den vil jo naturligvis være alkoholfri, men tanken er god.
• IFA med Banan (ok, høres nasty ut, men banan og lakris er faktisk en GOD kombinasjon som ikke brukes nok, og dette måtte jeg helt til de Lakrisanalfabete Forente Stater for å lære. Så der!).
• IFA med Kanel (ooo-Ooo. eksotisk!)
• IFA med Appelsin (Ja! HerrrRlig og litt konfektaktig - eller Aprikos?)
• IFA med Bergamot (Earl Grey, men friskere og mindre bitter!)
• Selvsagt kunne IFA vært utrolig med en rekke klassiske kombinasjoner som Bringebær eller bare ekstra mye Salmiak, men jeg forsøker å være kreativ her.

Vær så god Orkla, disse får dere GRATIS. Så da er det bare å ta utfordringen håper jeg. Kanskje er jeg hakket mer eventyrlysten enn den gjennomsnittlige pastillforbruker, men dere skal ikke undervurdere dem heller! Det er jo virkelig ikke interessant å velge mellom ørten forskjellige varianter av "Røde Bær", "Mint" og "Salt" - alle andre gjør det jo!

Hvordan den ser ut:

Pen svart og grønn eske med en bukett mintblader på. Kommer foliert i plast, og ser derfor ekstra elegant ut. Pastillene er trill runde, og ikke firkantet, slik som de originale IFA.

Hvordan den skal spises:

Putt en i munnen, sutt og kjør. Ikke noe fancy greier her. Veldig fristende å tygge, som den kan, med hell. 

Smaksnotater:

Smaker solbær, frukttyggis, litt hostesaft, den er glatt og spenstig, veldig suttbar. Smaker skog, urtete, granbar og selvsagt preget av en minthet, men langt i fra så frisk som jeg hadde forventet. Den er mye mer blomstrete og fruktig enn frisk.

Lakrisen kommer først inn i smaksbildet mye senere. Og da smaker den klassisk IFA, altså brent, smeltet sukker, varmt, litt metallisk, samtidig er den søt og rund. Litt for lite lakris for min del, men da kan jeg også bare kjøpe vanlig IFA. Det er ikke noen grunn til å mislike denne, det ville vært litt urettferdig. Pastillen har en litt ubestemt smak, og jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om den virkelig smaker mint sånn egentlig. Eller, den gjør jo det også, men det er den mest urtete mintsmaken jeg har fått i godteriform (eller pastillform). Men den kvalifiserer til en god pastill.

Jeg vil nok ikke kjøpe den igjen. Original IFA er selvfølgelig bestandig best. Men ikke gi opp, innovasjon er viktig!

Karakter:

4/10

Dent Duett

"2 gode smaker i samme eske" - Du verden!

Det står ikke hvilke to smaker det liksom skal være noe sted på framsiden av esken, men på innholdsfortegnelsen står det "Sukkerfrie lakrispastiller og pastiller med smak av mango/bringebær".

Ok, jeg kjøpte denne fordi den het "duett" også trodde jeg det var en pastill med to smaker i en pastill, og ikke to forskjellige typer pastiller i en eske. Men det kan skyldes mitt eget slurvete forarbeid (det vil si, hele det lange minuttet jeg stod i kø på Rema 1000.)

Hvordan den ser ut:
Svart og lyserød eske med hvit etikett og svart påskrift. Åpningsmekanismen sier "trykk", men det har jeg aldri fått til å fungere. Er det bare meg? Pastillene er ensfargede svarte og rødrosa med det klassiske Dent viftemønsteret på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg tok for vitenskapens skyld bit av to pastiller så du kunne se at de var pastill tvers gjennom (ja, jeg vet ikke hvorfor du skulle tvile på det jeg heller), og vil si at de er for seige og harde til egentlig å bite av. Så mitt forslag er å sutte på dem, trykke dem opp mot ganen til de smelter.

Smaksnotater:
Lukter ingenting, mest papp faktisk. Den røde begynner syrlig, smaker såpe, litt julebrus, ikke den typiske "kunstig bringebær"-smaken heller, den er mer blomst og mindre frukt. Faktisk smaker den kanskje litt mer som ekte bringebær enn det godteri vanligvis gjør. Det smaker ganske godt, syrlig og fint. Mangosmaken er nok det som får den til å virke litt mer parfymert enn det vi vanligvis er vant med.

Lakrispastillen er metallisk, klassisk, kun en touch salt, glatt og fin. Ikke noe usedvanlig der i gården.

De smaker best i kombinasjon (slik jeg håpet at de var i utgangspunktet). Da smaker de både syrlig, metallisk og søtt og salt på en gang, det er jo en kombinasjon vi er svake for!

På den lyse siden så er denne pastillesken perfekt for dere som er i et litt usunt parforhold der kun den ene personen liker lakris, så den ene kan spise de røde og den andre de svarte (dere er ikke skapt for hverandre!) Haha, neida. Jeg tuller så klart. Kanskje er det best sånn, så får man all lakrisen selv? HM!

Karakter:
7/10

Blink Mints Liquorice

Blink Mints Liquorice

Jeg var på Barcraft i Oslo i går og så på StarCraft II: Heart of the Swarm launch sammen med alle de andre nerdene. Det er omtrent som å se på fotballkamp bare at alle er siviliserte, det er ingen rølping - men masse god stemning. Ah, the nerd life er så ypperlig!

I dag anmelder jeg en slags "mint" av den flashy sorten. Sett den i flere butikker rundtom, ikke at det er noe å lete etter forøvrig. Bare la den ligge og dø.

Hvordan den ser ut:

Svart metallboks, ganske liten, med et slags camo-mønster og en snasen liten diamant i det ene hjørnet. Pastillene er ovale og runde, grå og litt flekkete i fargen.

Hvordan man skal spise dem:

Det ville ikke jeg gjort. Nå har jeg dog gjort det, og jeg trenger ikke å gjøre det igjen. Så spar deg for denne.

Smaksnotater:

Det lukter skarpt av... fabrikk? med det samme pakken åpnes. Det lukter plast og litt industrielt - en slags støvete, kjemisk duft. Lukter også lett lakris. Pastillene er litt ru mot tungen, salte, smaker søtt og har en sur bismak av lakris, merkelig. Smaker også litt brent, men fortsatt fryktelig søtt. Lakrissmaken er nøtteaktig,som en veldig søt lakrismarsipan med plast i. Dette var lite vellykket. Jeg har ikke noe mer å si. Nei takk.

Karakter:

1/10

Haribo Stevia-Lakrids

Haribo Stevi-Lakrids

Som sagt vil all stevia-manien ingen ende ta. Selv har jeg blitt litt tilhenger også,  da det ikke smaker så kunstig av stevia som av for eksempel Acesulfam K, Aspartam og Xylitol. Det liker vi! Men denne lakrisen inneholder ikke bare stevia som søtstoff, men også Maltitol - som noen kan bli litt ugne i magen av. Så ikke gå helt crazytiemz når du spiser denne - selv om det er fryktelig lett.

Hvordan den ser ut:
Gullpose fra Haribo med påskriften "Stevi-Lakrids". Godteriet er halvgjennomsiktige og bladformede, med en slags varmbrun farge og helt matt overflate.

Hvordan man skal spise dem:
Med trakt. Dette tar en slags kake. Bare bøtt nedpå med de greiene her, så lettspist, helt fascinerende. Som med så mye annen lakris er den egnet til å tygge og så renske ut av tennene etterpå. Huzzah!

Smaksnotater:
Posen lukter først plast. Så lukter den lakrisrot og søt lakris. Bladene er lett klissete mot fingertuppene, glatte og veldig myke. Smaken er mild og søt, med en urteaktig friskhet - kjennes kald i halsen, ikke mye, men bittelitt. Ingen kompleks og uvanlig smaksopplevelse, men trygg og søt og på det jevne god. Den myke konsistensen og den lett friske ettersmaken gjør de lette å spise mange av. Mums mums. Dette er alldeles ikke dumt faktisk - enda så naturlig det faller meg å mislike noe som selger seg som "slankegodteri". Lettspist, myk og deilig!

Karakter:
8/10

Ricola Lakris

Ricola Lakris

Det kommer og går en slags forkjølelsesesong - strengt tatt er vi vel utsatt hele vinteren! Jammen godt man da kan ta noen pastiller for å lindre en sår hals. Om det bør være en Ricola med Lakris er kanskje en annen sak...

Hvordan de ser ut:
Svart eske med klassisk Ricola-stil. Dropsene er blanke, brune, ovale med Ricola "R" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta én drops og la den smelte på tungen, gjerne mens man pusser alpehornet. (Nå ble "pusse alpehornet" en slags skitten, tvetydig henvisning, som det jo blir bestandig når jeg skriver ned tankene mine. Jeg lar det stå, hvorfor ikke?).

Smaksnotater:
Jeg er selv svært glad i den originale Ricola. Den har en mysterisk tiltrekkende smak. Denne (ekstremt fotogene) dropsen smaker virkelig Ricola, men med lakris oppi. Den er svært søt med en lett karamellaktig smak. Urtesmaken er mildt frisk og lakrisen er oljet og mektig. Det smaker virkelig lakris, det gjør faktisk det. Men dette gjør at smaksbildet - sammen med de viljesterke urtene -  blir for komplekst og kaotisk. En glatt og fin drops som klarner svelget, ingenting å si på det. Er søt og intens på smak. Den er ikke vond. Kanskje litt, men på en god måte? Vil ikke kjøpe den igjen, og du behøver ikke kjøpe den for lakrisens skyld. Men kanskje er det noen her som foretrekker denne over originalen?

Karakter:
3/10

Doc' Lakrispastiller

Doc' Trippel Effekt med lakris

 Jeg forsøkte å finne ut hvorfor disse egentlig heter "Doc" - men jeg ble ikke stort klokere, og noen ting trenger vel ingen logisk forklaring antar jeg. Det spiller jo egentlig ingen rolle.

Jeg fant derimot denne gamle Doc-reklamen fra 1983, den var søt!

Hvordan de ser ut:
Små svarte harde pastiller i en eske, jeg har ingen størrelsesreferanse men føler at disse er litt mindre enn de som kommer i pose. Dette kan kun være min fantasi dog.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en pastill når harkingen er som verst og kjenn skarp mentol som suser gjennom snutesystemet og ikke minst gurglerøret. Smatt smatt.

Smaksnotater:
Glatt og homogen hard drops som raskt smelter av seg en dose med mentholfriskhet. Foreløpig smaker den litt skap og mildt av menthol. Den er ganske søt og fascinerende svart hele veien, jeg blir helt kald i halsen og det er ganske friskt ettersom den blir mindre og mindre. Lakrissmaken drukner her, men den passer godt med den glassklare mentolen egentlig, det kunne ikke smakt like mye av begge deler, fordi det går ikke an! Gode, nå er vel forkjølelsesesongen satt i gang merker jeg - så disse er greie når man begynner å harke litt. Ikke noe man spiser for å kose seg liksom! Ettersmaken av søthet og mild friskhet sitter igjen en god stund.

Karakter:
6/10

V6 Liquorice Dental Care

Boop da loop! Hei som det går! Her i huset går det for det meste i Borderlands 2, ikke at jeg spiller, det er alt for skummelt. Jeg spiller Rollercoaster Tycoon 3 Deluxe Edition som på den annen side kanskje er litt lite spennende.

V6 Dental Care Liquorice

 I dag skal vi snakke om sukkerfri lakristyggis! Ordet tyggis ser dumt ut, så tilgi meg mens jeg sier tyggegummi som en annen norsk film.

Denne plukket jeg opp på Boots for 49,-

Hvordan de ser ut:
Svart eske med logoen til V6 sirklet inn i hvitt, også står det "Dental Care" på den. Tyggisene er hvite og ser ut som tyggis, det er virkelig ikke noe mer jeg kan si om det.

Hvordan man skal spise dem:
Fin å ha i veska eller på skrivebordet hvis man trenger en liten forfriskning. Smaken varer ikke så alt for lenge, så må byttes ut innen rimelig tid.

Smaksnotater:
Esken lukter kjemisk rent og apotek, selve tyggisene lukter ingenting som helst. Tyggegummien er glatt og fin - knaser tilfredsstillende når den knuses. Smaken brer seg raskt med en forfriskende minty friskhet helt bakerst på tungen og mot ganen, og en heller varm og søt lakrissmak i resten av munnen. Denne er nok ikke like fantastisk som Extra Salty eller Stimorol Salty - men den er fortsatt god synes jeg. Det er bare saltsmaken den mangler. Så dette er en søt lakristyggegummi med forfriskende egenskaper. Ikke minst så "rengjør den tennene", "nøytaliserer syre som forårsaker karies" og "hjelper til med å minste oppbygging av plakk" (fritt oversatt fra svensk). Xylitol er faktisk bra for tennene, og det fine med sukkerfri tyggis er at det øker spyttproduksjonen (som også er bra for tennene) uten å tilføre mer sukker! Men utenom disse fine greiene så kan egentlig alt som er sukkerfritt bare ta seg en bolle, for å si det så pent som jeg klarer.

Karakter:
6/10

Dent Oi Hot

Dent Oi Hot, store og sterke lakrispastiller!

Oioioi! Var en tur innom Matstreif i helgen (selvsagt) men det var så fullt og jeg orket ikke ta med meg noenting - vel inspirasjon blir jo alltid med så klart! Så spiste vi på Creperie de Mari, mmmm blåbær og bacon... I dag skal vi snakke litt om OI. OIOIOI.

Det sterke i Dent Oi Hot kommer fra en chilivariant, alt som blir oppgitt på innholdsfortegnelsen er capsicum - altså plantefamilien til chili og paprika, så nøyaktig hvilken type vet jeg ikke.

Hvordan de ser ut:
Svarte store pastiller dekket av sukker, kommer i en mørk oransje pose med svart pynt og påskriften "OI".

Hvordan man skal spise dem:
Ta én, smatt den til du føler deg bedre!

Smaksnotater:
Stikkende sterk av både salmiakk og sterk slik som chili. Den smaker godt av smaksrik lakris og er fin å spise på. Veldig fast konsistens, rik og nesten oljeaktig. Jeg vil si den smører halsen litt og at den er varmende, det føles bra! Ikke megasterk - så definitivt passabel for alle styrkepyser (deriblant meg selv). Jeg liker den, den er ikke dum!

Karakter:
10/10

Dent Salty

Dent Salty

 I dag har jeg grillet, tror kanskje jeg begynner å få teken på å tenne opp også. Appellerer til den lille pyromanen i meg. Disse pastillene kjøpte min søster Sigrid forrige helg, og vi spiste dem på flytoget. De er egentlig gode disse! Jeg har strengt tatt ikke skjenket dem noe særlig tanke, og det er sjeldent at jeg kjøper pastiller egentlig.

Det er regnvått og mørket kryper seg nærmere, da er det fint å kunne ta en varm og salt pastill mens man tenker på skyer og små grener som visner og detter ned. Var på Mikrobryggeriet på Majorstua i går og lærte både ett og annet om øl! Som er på tide - fordi jeg er neimen ingen connoisseur. Men nå som det popper opp små steder overalt - og som brygger selv, så er ikke lenger byturen ensidig preget av nådeløst surt Rignes-øl. *grøss* Takk og lov.

Men nå! Til DENT!

Hvordan den ser ut:
En svart eske med litt trendy grått mønster på. På den står det "Dent" i hvite bokstaver, og "Salty" i sølvbokstaver. Selve pastillene er runde og svarte med riller. Litt som små skjell.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en pastill når det passer, tygg den gjerne, eller sug til den forsvinner. Tygging anbefales, det er nesten som terapi!

Smaksnotater:
Boksen lukter herlig av salmiakk og litt som papp. Minner ikke rent lite om IFA på lukten. De er myke og fine å tygge, de må tygges lenge før de setter seg i tennene. Smaken er salt og rund med lette drag av syrlig salmiakksalt. Den er søt og fin og smaker ikke så mye søtstoffer - som virkelig er et pluss! Smaken av kunstig søtning er virkelig blæh. Men disse smaker godt og er ganske avhengighetsskapende. Jeg blir bare sittende å avløse den ene med den andre. Salt og god, alldeles ikke dum!

Karakter:
9/10

Dent Klar Tale Lakris med mentol

Jeg har noen sterke meninger om denne! Sukkerfri og greier... Nei og nei...

Hvordan de ser ut:
Hvit pose med store lyselilla prikker og svart "hånd"skrift. Det står "Dent klar tale" på og "Gir frisk pust og klarner halsen". Det står også "Lakris med mentol" på. Selve pastillene er svarte med rillemønster ut i en slags vifte. Nesten som skjell.

Hvordan man skal spise dem:
Legges i munnen en av gangen og suges sakte.

Smaksnotater:
Lukter lakris av posen, varm og lett krydret. Søt på tungen. Smaker først honning, så kjennes kjølnende mint på tungen. Honningsmaken vedvarer, og i sin unge, parfymerte sødme - kommer lakrisen knapt til. Den kjennes kun som en diffus varme i det fjerne.

Det meste av friskheten blir liggende på tungen, og kun litt av det fete, honningbefengte sikkelet oljer halsen. Dette var rare greier. Hvor er lakrisen? Hvorfor honning? Det lille innslaget av lakris er mildt salt, og dette er godt med mentol. Men dessverre er det kun honningen som får noe utslag hos mine mentolbedøvede smaksløker.

Ikke akkurat noen favoritt. Elsker du honning er det kanskje noe for deg!

Karakter:
2/10

Läkerol Licorice Persimmon

En persimmon kalles for sharon på norsk. Det ser ut som en oransje tomat, men smaker litt som pære. Helt sant. Det er ganske godt, gjerne ganske søtt og kan fås i godt utrustede matbutikker eller innvandrerbutikker.

Hvordan de ser ut:
Oransje, svart og hvit eske det står "Läkerol Licorice Persimmon" på. Selve pastillene er mørkebrune med riller med den pålagte "a" på.

Hvordan man skal spise dem:
Kastes i munnen og tygges med jekslene til de er litt skambitt, så kan de bare smelte på tungen til de er små tynne flak som bare forsvinner. Spis så hyppig du har lyst, men merk at både kunstig søtning og lakris har lakserende effekt!

Smaksnotater:
Lukter ingenting. Søt mot tungen, og smaker først pære og deretter en slags fruktcocktail. Lakrisen er varm og dempet i bakgrunnen. Jeg synes av en eller annen mystisk grunn at dette ikke var så ille. Det er dog ikke spesielt mye lakrissmak. Det er jo faktisk det jeg søker etter i denne bloggen. Pastillene etterlater en underlig "frukt"smak som hviler på tungen. Dette smaker mest pære - spesielt hvis man tenker på pære når man spiser dem. De er søte og smaker litt som sharon hvis man konsentrerer seg.

Det er jo ikke god lakris. Men det er gode pastiller! Og lakrisen kan spille annenfiolin innimellom den også, uten nødvendigvis å bli furt for det.

Karakter:
5/10

Läkerol Salvi

Hvordan de ser ut:
Pastiller med den velkjente Läkerol A-en på, kommer i en liten lilla eske.

Hvordan man skal spise dem:
Kan egentlig trakte hele esken ned i munnen for min del. Men skal de spises enkeltvis kan pastillen godt tygges kort en gang og så suges resten til den nesten er oppløst og så avløse med en ny før den forrige er helt spist opp. Det er den beste måten å spise Läkerol på.

Smaksnotater:
Lukter friskt og rikt. Begynner som harde pastiller, men blir raskt glatte og myke på tungen. Smaker mektig, litt parfymert, har en salt smak som går over i en varm symfoni mellom søthet og salmiak. Nam. Med strek under.

Karakter:
8/10

Ga-Jol Reggae Salt Lakrids

En mørk kveld landet jeg på Kastrup, så sent at nesten alle butikkene var stengt. Det er ikke stort å gjøre på en flyplass med mindre man vil lese bok, eller liker å se på de samme nyhetene om og om igjen. Lykken fant jeg i den eneste åpne butikken, en kiosk, der disse pastillene lå og smilte til meg. Frelst fra mørket, og fra kjedsomheten.

Jeg stiller meg fremdeles uforstående til at lakris nok en gang skal sammenlignes med sanger og dans. Som Sambalakrisen til Läkerol. Hvorfor?!

Jeg bare spør.

Ikke at lakris ikke er verdt å danse for.

Det er det jo. Spesielt dansk lakris.

Men så googler jeg det, og finner ut at hele poenget med Ga-Jol smakene med musikknavn er musikgajol.dk -- Der man kan mikse sin egen sang. Det var ganske festlig! Dessuten blir jeg glad av å si "musikgajol" på dansk. Engelske ord på dansk er min favoritt. "Teenager" eller "weekend". WIEKEND! Man må liksom rope litt på dansk.

Hvordan de ser ut:
Ga-Jol Reggae Salt Lakrids pastillene er små og svarte (overraskelse!), med et minustegn(?) på. To prikker og en strek, hvert fall!

Hvordan man skal spise dem:
Skal suges og moses med tungen, gjerne stykkes opp med fortennene underveis. Så svelges litt før man egentlig hadde tenkt, bare fordi man vil ha en ny som ikke er blitt så myk.

Smaksnotater:
Dette er ekte lakris. Skikkelig ramsalt, fyldig, men frisk - ja, nesten mintfrisk til tider. Den stikker på tungen, så er den salt og salmiakkdominert i kinnene. Sødmen begynner langt bak i ganen og minner om Läkerol Salvi, egentlig. Helt fantastisk god lakrissmak. Dette er dødsgodt. Litt for godt, nesten. Synd den er sukkerfri. Nam!

Karakter:
10/10

Tiiii aaaav tiiii!!!