Haribo Lakrispingvin med Sitron

Haribo Pingvin med pyntejordbær

Var det noen som sa smågodt formet som en pingvin?

Jeg er så uendelig svak for emballasje. Spesielt hvis den glitrer, har fine farger eller er god å ta på. Som f.eks. en litt taktil treeske, eller at den har prikker av velour eller tilsvarende tjafs. Ikke minst er jeg vel så svak for utformingen på godteriet! Sånn som denne smågodten av lakris som er formet som en pingvin!

Jeg gir meg ende over! (På samme smågodtjakt fant jeg også smågodt formet som dinosaurer! Både stegosaurus, brontosaurus (apatosaurus) og tyrannosaurus (selvfølgelig, den mest poppise og tør jeg si oversolgte dinosauren, men det er en sak for en annen gang)). EDIT: Herre min hatt! Jeg glemte at jeg også fant smågodt formet som REKER, shit. De var ikke sånn fantastiske, men bare konseptet har gjort meg lykkelig i dagesvis etterpå.

UANSETT, lettkjøpt som jeg er for billige og skitne salgstriks måtte jeg selvfølgelig ta med meg disse nusselige lakris og sitronpingvinene. 

Og det var i det store og hele ikke så dumt. Jeg skal være helt åpen og ærlig og innrømme at jeg stadig kjøper ting som ikke akkurat har livets rett – på det basale grunnlag av markedsføring eller generell sjarm. Jeg har for eksempel en stor trang til å kjøpe sånn WC-Duck toalettvask fordi den anden kvakker så sympatisk og sjarmerende i den for øvrig tragisk dårlige reklamen. Nå har jeg heldigvis ikke lineær TV lenger og blir derfor forskånet fra det meste av disse tåpelige innfallene.

Likevel er jeg jo ikke klinisk blind, så når jeg blir møtt av denne lille krabaten da vi skulle plukke med oss noe søtsaker til LAN - ja, da var det ingenting jeg kunne gjøre. Annet enn å ta dem med på LAN, så klart.

Hvordan de ser ut:

Ok, trenger jeg å si det? Er lakris formet som en PINGVIN, svart og hvit på magen. 

Hvordan man skal spise dem:

Bit for bit, prøv gjerne lakrisen for seg, og så ta en bit sammen med sitronmagen.

Smaksnotater:

Den svarte delen av pingvinen smaker lakris og den hvite bollemagen smaker sitron. Den svarte delen begynner salt i smaken, har noe overflatebehandling som gjør den glatt, nærmest oljet på tungen. Det er mye lakrissmak, og litt lett salmiakk kanskje? Den er hvert fall både søt og litt salt. Setter seg helt sykt godt i tennene, det er nesten ikke gøy en gang. Selv jeg som faktisk LIKER at ting setter seg litt i tennene - fordi da varer det lenger - synes selv jeg at disse pingvinene nesten blir for klengete.

Sitronsmaken er faktisk veldig autentisk, og er nesten litt sjokkerende i seg selv, det smaker liksom ikke sitronGODTERI, det smaker sitron! Kombinasjonen av sitron og lakris er udødeliggjort mange ganger, og er en fulltreffer også her. Det er herlig med den salte, stramme og veldig søte lakrisen i kombinasjon med den friske, fruktige og syrlige sitronen. Smatt smatt! Ettersmaken sitter i lenge. Kan anbefales!

Karakter:

9/10

God helg!

PS. Jeg kjøpte disse i løsvekt på Europris sammen med smågodtet, men de skal også finnes på egen pose ute i den store verden.

PPS: Beklager at jeg bare har ETT bilde, men jeg spiste alle sammen :c

Singoalla Lakrits

Singoalla Lakrits

Enda mer svenskt på Lakrisbloggen i dag. Ikke si det til noen, men i dag har jeg bakt brownies med daim og bacon. Kandisert, sprøstekt bacon. Den skal ikke spises før i morgen - fordi da har nemlig storebror bursdag! Jeg hadde virkelig ingen anelse om hva jeg skulle bake - gjærbakst stod høyt på listen, men jeg måtte bare innfinne meg med at når bacon, sjokolade og knekk først skulle møtes - måtte det bli snart. Så da ble det i dag. JEG GLEDER MEG!

Hvordan den ser ut:
Lilla pakke med kjeks det står "Singoalla Lakrits" på. Avbildet er runde, riflede doble kjeks med svart fyll i midten av den øverste og hvit krem mellom lagene.

Hvordan man skal spise dem:
For all del ikke del kjeksen i biter eller prøv å spis ut fyllet, disse må spises hele eller i flere tygg - men pass på at det blir med elementer fra hver etasje i hver bit!

Smaksnotater:
Selve kjeksen smaker tørt, litt sånn oppmalt europall. Søt og litt skapaktig. Kremen er søt og litt syrlig, men uten noen fruktsmak. Den er glatt mot ganen og litt klumpete. Lakrisen smaker veldig parfymert med sterke innslag av anis. Elementene som egentlig er rimelig triste hver for seg - danner en fin og søt/sprø, kremete/syrlig og seig/salt-kombo sammen. De er selvsagt veldig søte, men aldeles ikke å forakte. Man må spise hele på en gang for at det skal fungere. Smakene er rett og slett ganske rare hver for seg. Det er litt nedtur - alle vet jo at det er morsommere å spise den nederste kjeksen, så spise/slikke ut kremfyllet og til slutt sutte ut klisset. Men akk. Sånn kan det gå. Festlig vri på en tradisjonell kjeks!

Karakter:
6/10 kvalmgod kosekjeks

Tyrkisk Peber Hot & Sour

Dette er noe av det fineste godteriet jeg har sett på lenge! Hvert fall som har noe med lakris å gjøre. Er jo et problem det der, hvorfor er all lakrisen svart? :( Det blir det ingen freshe bilder av!

I helgen bakte vi Pretzels faktisk. De ble ikke så verst! Anbefaler deg å prøve, er bare å lage dem litt større også, så kan de spises som bagels! Veldig gode fylt med ost og skinke. Jeg liker å si "Bagell" egentlig, fordi det høres dumt ut. Mye morsommere!

Tyrkisk Peber Hot & Sour har jeg kjøpt i Sverige, tror ikke de finnes i norge gitt. De er på Tyrkisk Peber's egen skala bare "strong", men jeg synes de er sterkere enn vanlig Tyrkisk Pepper! Det er kanskje bare meg?

Hvordan de ser ut:
Blå pose med gul skrift som det står "Tyrkisk Peber Hot & Sour" på Posen har også litt rosa detaljer og litt flammer og dropsene avbildet. Inni er det fire forskjellige drops i fire forskjellige farger. Det er blå, rosa, oransje og brun, og alle er formet som runde Tyrkisk Pepper, som vi kjenner dem!

Hvordan man skal spise dem:
Ta en drops og sug den til du får litt sånn sår i ganen av de skarpe kantene. Kan tygges når du ikke orker å vente på fyllet lenger!

Smaksnotater:
Når man åpner posen lukter det som all verdens godteri har smeltet sammen i én klump. Fruktig, friskt, syrlig og søtt. De fire forskjellige variantene har fine og spreke farger.

Blå:
Den blå smaker ... Blå? Denne sliter jeg med. Jeg klarer ikke skjønne hva den skal smake. Men jeg tror kanskje det er en slags fruktig chilismak? Den er litt vond og litt god på en gang.

Rosa:
Denne smaker litt vannmelon og litt kirsebær. Selvfølgelig veldig syntetisk kirsebær da, har det samme peprede fyllet som de andre.

VANNMELON

Oransje:
Den oransje dropsen smaker syntetisk vannmelon. Sånn, skikkelig syntetisk, big-time 40.000 e-stoffer "vannmelon"-smak. Den er søt, glatt og litt mild. Fyllet er mildt salt og smaker masse salmiakk. Mm. VANNMELON<3 Det finnes jo de som ikke liker smaken av syntetisk vannmelon, denne dropsen mine venner, er ikke til dere.

Brun:
Denne smaker litt kjent. Smaker lakris og salmiakk og er sterk og krydret og rik. Denne er veldig god, men også ganske sterk - som i HOT. Det svir og kribler i munnen. Smaken er også søt og mektig og herlig kraftig. Iiih. Hot! Fyllet svir bare litt ekstra, den avslutter som en eksplosjon!

Alle samtidig (hallo, jeg måtte jo prøve) smaker bare kunstig vannmelon og litt salt. Det er ikke direkte vondt egentlig, det er mest bare rart. Det er liksom litt godt, helt på sin egen, unike måte. Æsjnam. Det eneste jeg er helt sikker på, er at man blir øm i munnen!

Karakter:
6/10

Vampyrer

Vampyrer fra Haribo er ganske strålende saker! Jeg har gode minner av å spise disse, og sannelig så kan jeg det fremdeles! Det er stas. Man får kjøpt Vampyrer på Tax-Free vet jeg, men når jeg tenker meg om blir jeg usikker på om man kan få kjøpt det i vanlig matbutikk? Har jeg mistet hodet?

Vil du høre en fin sang?
Det er en sang av Mourning Sickness som heter Third Eye Squeegee. En squeegee er nal på engelsk, du vet en sånn man trekker vann av ruter med. Det er gøy å si SQUEEGEE hele tiden, det er et veldig fint ord med mange vokaler. Hvorfor den har et tredje øye, eller hvorfor det tredje øyet trenger en squeegee? Litt vanskeligere å svare på.

Men det var vampyrer jeg snakket om! Vampyyyreeer!

Hvordan de ser ut:
Det er flaggermusformet vingummi i svart/gul, svart/rød og svart/grønn. Det er også noen flaggermus som har en rød og en grønn vinge, eller en gul og en rød, eller en grønn og en gul. Du skjønner tegninga. Whii, kommer i en svart og gjennomsiktig pose det står "Vampyrer" på. Jeg har dessverre bare en så sammenkrøllet pose at man ikke lenger skjønner hva det står på den, så jeg har ikke noe bilde!

Hvordan man skal spise dem:
Man skal putte hele i munnen og gnage på den, sutte på den eller slikke på den og sette den i panna.

Smaksnotater:
Posen lukter kunstig fersken, pære, søtt og litt som å bo i et hus laget av smågodt. Flaggermusene har en fin fast tekstur og er lett tørre på overflaten, men er ikke harde altså. Er myke! De fargede vingene smaker fruktig og syrlig, smaker Haribo. Det er på en måte en egen smak. De bør spises hele, det er best balansert da. Jeg sier ikke at det ikke er gøy å dra av vingene med tennene, eller å bite av dem hodet - det skal du bare gjøre. Det er greit. Men for den beste smaksopplevelsen er det mest hensiktsmessig å ta hele flaggermusen i munnen på en gang skjønner du. Lakrisen alene er veldig mørk i smaken, og også veldig veldig søt, så det trengs litt syrlig "frukt"smak for å jevne den ut. Den gule fruktgeleen smaker "sitron", den røde "bringebær" tror jeg, den grønne smaker "plast", "juksepære", "eple" og "vingummi". Alt i anførselstegn.

De er litt kvalme, men man trenger ikke å spise en hel pose av gangen (dette er nå notert, takk). Og kanskje har vi vokst fra dem litt, de er litt "enkle", ukomplekse og litt syntetiske. Jeg elsker dem, litt uhemmet kanskje. Fordi det er jo ikke gourmetlakris, og likevel får de en 7/10!

Karakter:
7/10

Beriksson import och choklad

Jeg spurte på Facebook tidligere denne uken om det var noen som kunne gjette hva dette var bilde av:

Sannheten er at jeg ikke vet hva det heter! Men det kan spises! Såpass vet jeg. Og det kommer fra Beriksson Import & Choklad.

Kaffe og sjokolade og lakris. Okeeeei. Høres det rart ut? Det høres vel ganske rart ut? Du kan ikke helt ærlig mene at kaffe, sjokolade og lakris høres ut som en vettug kombinasjon?

Pinlig nok var kaffe en av de tingene som jeg mente at ikke burde smake lakris. Nå vet jeg ikke om jeg angrer litt, eller om jeg bare ikke forstod hva jeg sa. Uansett burde jeg ta det tilbake.

Disse kjøpte jeg selvsagt på Lakritsfestivalen hvor en smaksprøve overtalte meg ganske umiddelbart. Det vekket en nysgjerrighet i meg - jeg måtte simpelthen bare få smake den igjen.

Og igjen... og igjen... ;)

Jeg aner ikke hva de heter for noe, eller hvem som har laget dem, jeg gikk gjennom Beriksson's nettbutikk, men ble ikke så veldig mye klokere. Det kan være at det er disse perlene, men jeg vet ikke helt sikkert.

Hvordan de ser ut:
Små polerte stener av sukker, blanke og helt glatte. Veldig lekre. Har et jevnt marmoreringsmønster i varme beigetoner og kom i en liten cellofanpose med lilla sløyfe på. Det sprø skallet er fylt med myk sjokolade og så saftig lakrismarmelade helt i midten.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en knasende bit, må spises i flere tygg, la den smelte og fylle sjelen med fred og kjærlighet. Bare lukk øynene og nyt! Ikke glem å spare noen til senere.

Smaksnotater:
En voksen smak, den er fin og sprø på utsiden og myk og som sagt saftig inni. Den syrlige lakrismarmeladen i midten passer perfekt til den dype sjokoladen som har en rund kaffesmak. Det er en konfekt! Ganske annerledes, men inspirert og smakene er godt balansert. Veldig godt! Det er kanskje ingen utpreget lakrisopplevelse i seg selv, men et fint eksempel på at lakris ikke MÅ være salt eller søt vingummi. Dette er en god sanselig sammensatt konfekt med mye å melde. Mmm nam. Vil passe perfekt som dessert til en kopp kaffe.


Karakter:
10/10

Salte Rockere

Laban Salte Rockere

Denne anmeldelsen klarte jeg av alle ting å rote bort. Og siden jeg er så nedlesset med lakris så sitter det rimelig langt inne å kjøpe en type lakris TO ganger, spesielt når jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret. Denne lovet jeg jo å anmelde for månedsvis siden, så beklager at det tok litt tid, men her har du altså konklusjonen! LABAN!

Hvordan de ser ut:
Seigmenn (små godterimennesker. Spør du hva seigmenn er? Virkelig?) i tre forskjellige varianter. De er like store som avbildningene på posen som jeg vil si er et sjeldent fenomen!

Hvordan man skal spise dem:
Kan gjerne være litt brutal og bite av hode og lemmer litt som man ønsker. Det er jo hele poenget med seigmenn!

Smaksnotater:
Posen lukter hostesaft, halspastiller og smågodt. Når jeg sier smågodt så betyr det et sammensurium av søte smaker, spesielt godteri - for de av dere som ikke skjønte det.

Jeg skal gi hver og én rocker sin egen beskrivelse. Vi begynner med...

Salmiakk:
Glatt konsistens, god salmiakk, svak og mild, kanskje litt kjip, men salmiakken stikker godt.

Salt:
Ramsalt, men også søt, varm og fin, kanskje litt nøtteaktig på smak.

Jordbær:
Smaker jordbær og lakris, ikke ekte jordbær selvfølgelig, men godt likevel. Smaker nesten som Peacemerke, men er altså ikke surt. Så et søtt peacemerke med andre ord.

Disse er mye fastere enn vanlige seigmenn. Jeg foretrekker originale seigmenn litt tørre, så åpner gjerne posen i god tid så de får luftet seg og tørker litt inn. Ok, det hørtes veldig merkelig ut, men sånn er nå sannheten noen ganger! Denne salte lakrisvarianten av seigmenn er såpass annerledes at den godt kan spises fersk. Den er mer vingummiaktig enn geléaktig.

Alle rockerne har en fin og relativt balansert lakrissmak, men de er ganske tamme og mangler litt ZING. De er gode, og egner seg svært godt til å stappes inn i munngapet i store håndfuller. Alt i alt er dette en pose jeg finner litt kjedelig, den er fin å se på og morsom å leke med, men trenger noe ekstra for å konkurrere med annen lakris på markedet! Forresten er det jordbærlakrisen som er den beste av dem, men det trenger vi ikke si til noen andre. ;)

Karakter:
6/10

Krokodiller

Temaet til dette innlegget er nokså kontroversielt -  jeg skal ta opp diskusjonen om krokodiller, og om det egentlig er en forskjell mellom den oransje, og den svarte krokodillen.

RWHAA! JEI ER SCHEmpe skumel!

Dere kan for eksempel lese denne artikkelen og se om dere blir klokere på det. Min lillebror smakte forskjell på en blindtest, og sverger fremdeles til at den oransje krokodillen er litt syrligere enn den svarte, men noe håndfast bevis på dette har jeg ikke. Personlig kom jeg til den samme konklusjonen, men vet ikke om det er øynene som spiser og etter instinkt hevder at den oransje er mer syrlig bare på grunn av fargen.

Jeg tror jeg bestandig har foretrukket den oransje, men jeg har ingen god grunn til det.

Hvordan de ser ut:
Krokodillegodteri i to farger. En svart med hvit mage, og en oransje med hvit mage. Kan kjøpes i løsvekt som smågodt eller i poser som det står "Lutti Crocodiller" på. (Er det en slags dansk? Crocodiller er uansett morsomt å si på lekedansk. Haha. Croughodielleeh!) Posen er blå med grønn og gul tekst på.

Hvordan man skal spise dem:
Kan suges glatte og sleipe eller tygges med det samme. Det beste smaksutbyttet synes jeg definitivt inntreffer etter at krokodillen er varmet opp i munnen først - for så å tygges.

Smaksnotater:
Posen lukter krokodiller (ikke typen med tenner og ånde) men søte, syntetiske, kvalmende krokodiller fra min barndom. Lukter egentlig ganske fantastisk. Når kommer krokodilleparfymen?

Dette er, som dere kanskje allerede er klar over - ikke lakris. Det er bare svart godteri, men jeg synes likevel at det måtte nevnes her, i tilfelle noen var i tvil. Smaken er syntetisk solbær(?) og syntetisk drue, altså syrlig og søt og fruktig. De hvite magene smaker mildere og litt søtere og er litt mer skumaktig i konsistensen. Dette er som sagt ikke lakris, men det er godt likevel ;) Nam nam

Karakter:
7/10

Kick

Gul Kick fra Malaco

Kick er en sånn klassisk vare som lever på at den gjerne koster under ti kroner og ligger lett tilgjengelig ved kassen. Man hiver den i seg på vei til trikken mens man bærer de andre varene i tunge bæreposer. Så når man omsider sitter i ro og mak på skrangletrikken så leter man i lommene og kan ikke engang HUSKE at man har spist den.

Det skjer med meg, med alt mulig, hele tiden. Jeg driver også å glemmer mat, som epler og brødskiver -- de blir liggende på merkfeldige steder til jeg finner dem igjen en annen dag. Jeg tror jo selvsagt at jeg allerede har spist dem, men glemt det. Dette hjelper ikke.

Kick finnes i en svart og rød (original) variant og en svart og gul variant med en tynn stripe saftig sitronkaramell som kjerne. Utrolig nok stiller jeg meg definitivt mest partisk til den gule varianten. Det skal være sagt at det gir litt mer spenning i smaken enn den noe mer trauste originalen.

Kick rød:
En erfaren connesseur som meg selv vil trekke paralleller til den famøse Twistlakrisen. En seigsøt, porøs lakris med intens svart farge. Smaken er rund og noe metallisk med en tung sødme helt øverst i ganen. Denne, lik Twistlakrisen, legger seg godt mellom jekslene og kan derfor nytes som mellommåltid.

Kick gul:
Den samme gunnlakrisen som i den røde, men fylt med en skikkelig syrlig og frisk sitronkaramell som balanserer ut den ellers så fremtredende sødmen.

Hvordan de ser ut:
En flat, svart blokk med konsentrert lakris, lekkert mønster fra samlebåndet på baksiden.

Hvordan man skal spise dem:
Bite tak og dra av bit for bit, evt. putte hele i munnen på en gang og kjenne nydelig lakrissikkel sildre ut mellom tennene.

Karakter:
8/10

*Oppdatert 10.03.2016: Denne lakrisen hadde tidligere karakteren SYV av ti som jeg stiller meg sterkt kritisk til. Dette er nå rettet,