DOC' Halslinser Original

Bihulene mine er nå kanskje 80% åpne og er ikke lenger stappet av et SKREMMENDE VISKØST SLIM. Gode nyheter, spesielt til meg!

I forbindelse med bihulene mine har jeg hatt feber i helgen, for første gang på mange år, helt grusomt. Men jeg har fått gjort litt fornuftige ting- som å se hele sesongen av Maniac på Netflix. Kan anbefales, det var litt lekent i filmspråket - som noe fra Wes Anderson, men mørkere, og ikke fullt så karikert. Lydsporet var også veldig fint.

Siden jeg kjente på en lett kiling i halsen på fredag og fryktet vondt kjøpte jeg meg denne pose halslinser som er «godt for halsen». Strengt tatt var vel funksjonen mest trøstespising.

Jeg så ikke får i dag at disse linsene også ifølge emballasjen gir

• Sår hals
• Hoste og
• Tett nese

Og jeg KAN bekrefte at jeg fikk alle disse symptomene allerede dagen etter jeg begynte på denne posen. SÅ VÆR ADVART.

Neida. Disse linsene er litt for gode å tygge, egentlig. Det er min kritikk, det er gode friske drops som klikker lett mot tennene og avgir først en tam smak av overflatebehandlingsmiddel, så smaker det søtt og på en måte varmt av anis og lakris, så blir den skarpere i klare toner av ganerensende mentol og eukalyptus. Som sagt tygger jeg dem dessverre HVER GANG, og klarer ikke bare sutte på dem. Det går ikke. Det blir som å sutte på en Mentos, eller noe annet absurd.

Disse gjorde lite eller ingenting for å lindre sår hals og ga meg muligens bihulebetennelse, men de smaker ganske friskt og er gøy å tygge.

Karakter:

6/10

Pepito

Haribo Pepito!

Merk at dette er en minipose og at i det virkelige livet så er pepito ganske små og posen mye større! I dag var det så utrolig fint vær - full sol og helt blå himmel. Ikke at det gjorde så stor forskjell på dagen min som ble tilbragt på kontoret, men det gjør jo humøret bedre, så det er uansett bra!

Snart er det påske! Har du planer? Hva skal du gjøre?! Vi skal til Molde og spise oss tykke og glade!

Hvordan de ser ut:
Små, maiskornish i størrelsen. Runde kuler i forskjellige farger. Hvit, gul, oransje, grønn, rosa og svart.

Smaksnotater:
Disse lukter utrolig mye! Jeg åpner posen og det velter ut aromatisk godlukt. Det lukter søtt og sterkt av kokos og godteri- som en hel smågodtbutikk!

De er seigmyke og smaker først mint - litt tannkrem, litt "Marianne-drops", så smaker det søtt, men ikke spesielt sterkt - av lakris. Skallet utenpå har særegne smaker hvis man sutter på dem - de grønne smaker pære. De hvite smaker bare som en pepito tvers gjennom, men man kan så vidt skilne en rundere smak først, som vanillin, litt vaniljeisaktig. Den rosa smakte litt limstift. Gul smaker Jif Skurekrem, men på en bra måte, og det passer overraskende godt med den søte kjernen. De oransje smaker appelsin - mest appelsingodteri, som ikke smaker det samme som faktisk fersk appelsin selvfølgelig.

Alle er ganske milde, det er ikke noe ekstremt eller voldsomt som foregår her på noen måte.

Veldig gode å tygge. Hard (men ikke sprø!) utenpå, og myk (men fast) inni, fungerer overraskende godt. Disse kan man bare snavle.

Jeg vil si at Pepito er gode, men at de ikke tilfører noe særlig spennende akkurat på lakrisfronten, for det er de litt for milde og smaker litt for mye av andre ting. Likevel er de jo gode og jeg skal ikke nekte for at jeg spiste opp alle. Selv om - takk skal du ha - denne anmeldelsen er gjort på en minipose på hele 10g!

Karakter:
6/10

Blink Mints Liquorice

Blink Mints Liquorice

Jeg var på Barcraft i Oslo i går og så på StarCraft II: Heart of the Swarm launch sammen med alle de andre nerdene. Det er omtrent som å se på fotballkamp bare at alle er siviliserte, det er ingen rølping - men masse god stemning. Ah, the nerd life er så ypperlig!

I dag anmelder jeg en slags "mint" av den flashy sorten. Sett den i flere butikker rundtom, ikke at det er noe å lete etter forøvrig. Bare la den ligge og dø.

Hvordan den ser ut:

Svart metallboks, ganske liten, med et slags camo-mønster og en snasen liten diamant i det ene hjørnet. Pastillene er ovale og runde, grå og litt flekkete i fargen.

Hvordan man skal spise dem:

Det ville ikke jeg gjort. Nå har jeg dog gjort det, og jeg trenger ikke å gjøre det igjen. Så spar deg for denne.

Smaksnotater:

Det lukter skarpt av... fabrikk? med det samme pakken åpnes. Det lukter plast og litt industrielt - en slags støvete, kjemisk duft. Lukter også lett lakris. Pastillene er litt ru mot tungen, salte, smaker søtt og har en sur bismak av lakris, merkelig. Smaker også litt brent, men fortsatt fryktelig søtt. Lakrissmaken er nøtteaktig,som en veldig søt lakrismarsipan med plast i. Dette var lite vellykket. Jeg har ikke noe mer å si. Nei takk.

Karakter:

1/10

Ricola Lakris

Ricola Lakris

Det kommer og går en slags forkjølelsesesong - strengt tatt er vi vel utsatt hele vinteren! Jammen godt man da kan ta noen pastiller for å lindre en sår hals. Om det bør være en Ricola med Lakris er kanskje en annen sak...

Hvordan de ser ut:
Svart eske med klassisk Ricola-stil. Dropsene er blanke, brune, ovale med Ricola "R" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta én drops og la den smelte på tungen, gjerne mens man pusser alpehornet. (Nå ble "pusse alpehornet" en slags skitten, tvetydig henvisning, som det jo blir bestandig når jeg skriver ned tankene mine. Jeg lar det stå, hvorfor ikke?).

Smaksnotater:
Jeg er selv svært glad i den originale Ricola. Den har en mysterisk tiltrekkende smak. Denne (ekstremt fotogene) dropsen smaker virkelig Ricola, men med lakris oppi. Den er svært søt med en lett karamellaktig smak. Urtesmaken er mildt frisk og lakrisen er oljet og mektig. Det smaker virkelig lakris, det gjør faktisk det. Men dette gjør at smaksbildet - sammen med de viljesterke urtene -  blir for komplekst og kaotisk. En glatt og fin drops som klarner svelget, ingenting å si på det. Er søt og intens på smak. Den er ikke vond. Kanskje litt, men på en god måte? Vil ikke kjøpe den igjen, og du behøver ikke kjøpe den for lakrisens skyld. Men kanskje er det noen her som foretrekker denne over originalen?

Karakter:
3/10

Sinnadrops

 I dag har jeg anmeldt Sinnadrops fra Drammen Drops!

Hvordan Sinnadrops ser ut:
Lysegrå, firkantede drops med en dekorativ "D" i relieff på. De er blanke og underlig sølvaktig i fargen. Kommer i en like lysegrå pose det står "Sinnadrops" på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg stiller meg partisk til ikke å spise dem i det hele tatt.

Smaksnotater:
Lukter plast og litt frityrolje når jeg åpner posen. Dropsene er glatte og rett på tungen smaker de vegetabilsk olje som har stått for lenge i skapet. Når dette er delvis smeltet bort kommer styrken - og denne dropsen er ganske sint! Det er sterkt nok, hot hot! og så smaker det noe fjern, bortgjemt lakris langt der borte i det fjerne. Først og fremst smaker det som veldig lett brent sukker (altså bare dropsmasse) og ganske tamt og søtt. Hadde det ikke vært for styrken ville ikke dette dropset smakt noenting. Det er heller ikke noe fyll i disse. Dette dropset er kanskje sint, men har heller ingen flere følelser. Trist.

Karakter:
2/10

Mrs. Bridges Blackcurrant and Liquorice

Mrs. Bridges Blackcurrant and Liquorice drops - herlige små solbær og lakrisdrops!

Ja, det var lenge siden! Av alle ting har jeg drevet med min årlige roman - november er National Novel Writing Month, som jeg har fjaset med årlig litt av og på siden 2006. Beklageligvis har det satt meg litt bakpå hva lakrisanmeldelser gjelder. Jeg håper dere finner godhet i dere til å tilgi meg. (ikke blir det noe særlig til roman heller, når man skriver 50.000 ord på 30 dager, men det er litt gøy også).

Her er godteri fra Christiania Glasmagasin! Ja, jeg vet, det er snodige greier at det står mat og drikke blant skåler fra Hadeland og teflonpanner. Men helt dumt er det ikke, disse er nemlig meget spiselige! Solbær og lakris er en fin kombinasjon!

Hvordan de ser ut:
Veldig fine og blanke små drops (ikke stort større enn en ert) i et søtt glass med metallokk. De er lyserosa med mørkerosa striper og svart kjerne. De har et litt perleaktig skimmer som vel er klassisk for drops, men som jeg synes er så endeløst fint.

Hvordan man skal spise dem:
Disse skal man sutte til man kommer til den litt mykere, svarte kjernen. Så kan man gjerne tygge og den harde, halvseige midten setter seg i tennene. Whee!

Smaksnotater:
Dropsene smaker søtt og litt syrlig av "solbær" (jeg mener da den syntetiske varianten). De er litt skarpe i kantene, harde og fine. Tygger man dem kommer man straks til en seig lakriskjerne som smaker søtt og litt smøraktig - ikke rent ulikt Nox! Men man skal først ha fått unna en del av solbærdropsen for å smake dette. Den seige kjernen setter seg fint i tennene. Dette er alt i alt en god og syrlig fruktdrops med herlig lakrisavslutning. Smatt!

Karakter:
8/10

Jeg husker ikke prisen på disse, men lurer på om det er rundt 49,- (så mindre enn en pose Nidar Favoritter, men til gjengjeld også ganske mye mindre godteri). Hvis det er noen som vet så skrik ut!

Mentos Lakris og mint

Mentos Lakritz Mint, ja eller Mentos med Lakris og Mint da

Mye utenlandsk lakris her hele tiden! Jeg føler at jeg forsøker å øse havet med en kopp, det er bare så mye lakris der ute, det er helt ufattelig. Svensk lakris i dag!

Hvordan den ser ut:
Svart avlang og sylindrisk pakke fylt med hvite godteribiter. Altså mentos, men jeg vil ikke si pastiller, fordi Mentos er ikke pastiller synes jeg. Men så vet jeg heller ikke hva som definerer en pastill sånn egentlig.

Hvordan man skal spise den:
Du kan jo forsøke å ikke tygge dem! Det er neimen ikke lett! Kan smattes og så tygges av hjertens lyst. De forsvinner fort de her. Mentos har en fabelaktig konsistens.


Smaksnotater:
Smaker lett mint, så smaker den karamell - litt smøraktig og nesten ikke brent. Lett og rund lakrissmak kommer inn helt til slutt. Smaker litt som Extra med lakris, bare ikke langt på nær så salt. Den er frisk, men søt og har dette karamellelementet som passer svært godt med den forføreriske konsistensen til mentos'en. Absolutt god. Liker du å spise mentos, så vil du spise disse på null komma svisj. (ikke at jeg gjorde det....)

Karakter:
8/10

Pulver Padder

Pulver Padder

BOWGHUAGHY! BWIBBIT! CWOUABBHOU! WRUAGHU! BWAH - BOOHGBOU! WHUAH WUHAAAAaah Bibb--

Bwibb-bibb-it!

det var mine paddelyder!

Beklager, jeg bor i byen, jeg vet ingenting.

Hvordan de ser ut:
Svartbrune drops formet som padder. Er fylt med et sterkt litt kornete salmiakkpulver. Kommer i en svart pose det står "Pulver Padder" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta en. Ta en til. Ta flere. Ta hele dagen. Sutt på dem én og én til store åpne sår danner seg i ganen. Nam!

Smaksnotater:
Det svir lett når den kjennes helt ytterst på tungen. Brennende salt og fin! Sukkeret dropsene er dekket med er veldig finkornet og avdekker raskt en ruglete svart drops. Den smaker brent sukker og salt salmiakklakris. Den blir etter hvert en del glattere og smaken blir mer og mer dominert av lakris. Innimellom kjennes også stikk av salmiakk, men på dette punktet er den stort sett bare søt og litt salt, men ikke lenger sterk. Dropsen er fin og hard, lett sprø hvis den tygges - som er veldig fristende å gjøre. Jeg klarer å beherske meg til et lite hull inn mot fyllet har åpnet seg og salt salt, sterk sterk, nesten røkt salmiakk og lakris pipler ut. Skulle gjerne vært mer! Så gjenstår litt søt lakrisdrops og så er padden borte. De er gode disse, og lever farlig. Heldigvis ser de ikke ut til å være utrydningstruet.

God jakt!

Karakter:
9/10

Amarelli Rossano

Denne boksen forelsket jeg meg selvfølgelig i. Jeg er ikke akkurat fremmed for å kjøpe ting etter emballasjen, og denne - er jeg redd, er ikke et unntak. Seee så fin og rød den er! Hvis jeg var en loppe ville jeg definitivt laget en snazzy skyskraper ut av denne.

Jeg fant disse for en liten formue på Meny - la oss si ett sted rundt femtilappen. Det er vel til en formue å regne for en eske på størrelse med en blokk brede post-it's. Jeg har ikke så mye å si til mitt forsvar - MEN SE DET ER EN LOPPESKYSKRAPER!!<3

Hvordan de ser ut:
Små svarte biter i en lekker rød og sølvfarget metallboks.

Hvordan man skal spise dem:
Én bit legges forsiktig på tungen - så får smakene utfolde seg! Kan til nød tygges hvis man ikke er tålmodig nok.

Smaksnotater:
Med det samme esken åpnes velter det ut en søt sky av lakris. Det lukter så sterkt hvis man lener snuten ned i esken - at det nesten minner om karri! Smaken er nesten kakaoaktig i begynnelsen. Så inntrer den søte, metalliske lakrissmaken. Dette er ren, konsentrert lakris. Det er heftig og rimelig nådeløst. Ikke for pyser! Konsistensen er porøs - litt rar, dropset føles hardt, men smuldrer opp hvis man forsøker å tygge på det. Jeg liker disse fordi det har slik en ren og samtidig kompleks smak, en skikkelig voksen sak! Ikke godteri man tar med seg på kino, men heller kanskje en lekker eske man har liggende for å en gang i blant minnes hva lakris virkelig smaker.

Karakter:
7/10

Tyrkisk Peber Hot & Sour

Dette er noe av det fineste godteriet jeg har sett på lenge! Hvert fall som har noe med lakris å gjøre. Er jo et problem det der, hvorfor er all lakrisen svart? :( Det blir det ingen freshe bilder av!

I helgen bakte vi Pretzels faktisk. De ble ikke så verst! Anbefaler deg å prøve, er bare å lage dem litt større også, så kan de spises som bagels! Veldig gode fylt med ost og skinke. Jeg liker å si "Bagell" egentlig, fordi det høres dumt ut. Mye morsommere!

Tyrkisk Peber Hot & Sour har jeg kjøpt i Sverige, tror ikke de finnes i norge gitt. De er på Tyrkisk Peber's egen skala bare "strong", men jeg synes de er sterkere enn vanlig Tyrkisk Pepper! Det er kanskje bare meg?

Hvordan de ser ut:
Blå pose med gul skrift som det står "Tyrkisk Peber Hot & Sour" på Posen har også litt rosa detaljer og litt flammer og dropsene avbildet. Inni er det fire forskjellige drops i fire forskjellige farger. Det er blå, rosa, oransje og brun, og alle er formet som runde Tyrkisk Pepper, som vi kjenner dem!

Hvordan man skal spise dem:
Ta en drops og sug den til du får litt sånn sår i ganen av de skarpe kantene. Kan tygges når du ikke orker å vente på fyllet lenger!

Smaksnotater:
Når man åpner posen lukter det som all verdens godteri har smeltet sammen i én klump. Fruktig, friskt, syrlig og søtt. De fire forskjellige variantene har fine og spreke farger.

Blå:
Den blå smaker ... Blå? Denne sliter jeg med. Jeg klarer ikke skjønne hva den skal smake. Men jeg tror kanskje det er en slags fruktig chilismak? Den er litt vond og litt god på en gang.

Rosa:
Denne smaker litt vannmelon og litt kirsebær. Selvfølgelig veldig syntetisk kirsebær da, har det samme peprede fyllet som de andre.

VANNMELON

Oransje:
Den oransje dropsen smaker syntetisk vannmelon. Sånn, skikkelig syntetisk, big-time 40.000 e-stoffer "vannmelon"-smak. Den er søt, glatt og litt mild. Fyllet er mildt salt og smaker masse salmiakk. Mm. VANNMELON<3 Det finnes jo de som ikke liker smaken av syntetisk vannmelon, denne dropsen mine venner, er ikke til dere.

Brun:
Denne smaker litt kjent. Smaker lakris og salmiakk og er sterk og krydret og rik. Denne er veldig god, men også ganske sterk - som i HOT. Det svir og kribler i munnen. Smaken er også søt og mektig og herlig kraftig. Iiih. Hot! Fyllet svir bare litt ekstra, den avslutter som en eksplosjon!

Alle samtidig (hallo, jeg måtte jo prøve) smaker bare kunstig vannmelon og litt salt. Det er ikke direkte vondt egentlig, det er mest bare rart. Det er liksom litt godt, helt på sin egen, unike måte. Æsjnam. Det eneste jeg er helt sikker på, er at man blir øm i munnen!

Karakter:
6/10

Dracula

Dracula Lakridsbolcher

Tidligere i vår (vinter?) fikk jeg en pakke i posten fra snille Caroline som skriver Good Cupcakes Good! Og av mye annet snacks i den pakken var blant annet disse Draculadropsene. De kan minne litt om pulverpadder til å begynne med og pulvertrekket smaker ganske likt som Hockeypulver. Det er masse drops i en sånn pose, så de holder lenge - selv hvis man som meg stort sett velger å bare prioritere å spise pulveret som er utenpå.

Hvordan de ser ut:
Gjennomsiktig pose, rød og hvit øverst og svart nederst med en svart, hvit og rød vampyr på og teksten "Dracula". Under står det "Salte Lakridsbolscher med ægte lakridspulver". Innholdet i posen er varmbeige flate drops dekket med beige lakrispulver.

Hvordan man skal spise dem:
Det supergode lakrispulveret skal suges helt av, og så kan man enten tygge dropsen eller spytte det ut.

Smaksnotater:
Lukter salmiakk og salt, får det til å sitre i smaksløkene. Pulveret stikker på tungen, smaker salmiakk, metallisk, salt og litt syrlig. Når pulveret er borte sitter det igjen en mild sukkerdrops som smaker varmt av smeltet sukker og litt som sukkerspinn. Denne dropsen inni er hvit med små brune prikker, kanskje er det lakris? Men dropsen smaker heller lite og er veldig søt. Hvert fall etter den salte smaksbomben som lå utenpå. Den er mild og litt lindrende, men den er litt uspennende og litt for søt. Det skulle vært pulverfyll! Da hadde det hele vært perfekt. Disse er dog likevel kjempegode, og jeg elsker den (litt skremmende?) vampyremballasjen. Dessuten får man sånn fint sår i ganen hvis man bare spiser mange nok. Det er derfor de heter Dracula, fordi hvis man spiser sånn 30 stykker (dvs. slikker av pulveret på 30 stykker) så får man blodsmak i munnen.

Karakter:
7/10

JYMY

JYMY Salmiak

JYMY Salmiakki fra Halva er små lakrispastiller som minner ikke rent lite om Knott. Jeg kjøpte disse på Lakritsfestivalen i Stockholm, vet ikke om det er mulig å få tak i sånn til vanlig i sverige. Men internett er til hjelp! Hvis du virkelig vil vite det. (Hvis du ikke er så nøye på det så... KREMT knott KREMT.

Hvordan de ser ut:
Brunhvite pastiller formet som små korte søyler på en måte. De har ikke noe hakk i sånn som de har på emballasjen. Eskene er skrikende gule og svarte og det står JYMY Salmiakki på den ene siden og JYMY Salmiak på den andre.

Hvordan man skal spise dem:
Skal knaskes en og en av gangen med kort mellomrom.

Smaksnotater:
Stikker lett ytterst på tungen, har en nærmest apoteklignende mild lakrissmak krydret mildt med salmiakk. Litt salt og fint søt. Smelter veldig sakte, så må tygge dem, hvis man ikke er laget av 97% tålmodighet. De er veldig milde, men bråker litt når man spiser dem fordi de er ganske harde. Når de tygges løses de imidlertid opp ganske umiddelbart. Jeg synes egentlig at disse var rimelig lite spennende, men når jeg først fikk det for meg å begynne å spise, ble jeg helt fullstendig avhengig. Nam nam! Knas knas!

Karakter:


5/10

Kjempeklump

Kjempe-Kjempe-Kjempeklump, du er en liten kæææmpeklump

DU er en kjeeeempeklump!

Men jeg liker deg for det,

kanskje bare derfor.

Kjempeklump har 5 års aldersgrense, så det så - jeg er over fem år, tenk!

Hvordan de ser ut:
Stooor brun drops dekket med brunt pulver, kommer i en klar plastinnpakning det står "Kjempeklump Salte" på. Det er også en liten kid på med røde og blå klær.

Her ser du da den kjempeklumpen jeg glemte å ta bilde av fordi jeg var så opptatt med å spise den. Så jeg spyttet den ut igjen, bare for deg. Så. Fresht. Haha

Hvordan man skal spise dem:
Skal suges, selv om pulveret vil brenne litt til å begynne med. Blir man utålmodig gis det tillatelse til å tygge på dem.

Smaksnotater:
Lukter salmiakk. Er sterk og salt, bruser nesten av saltet på tungen. Serk og god med masse salmiakksmak. Lakrissmaken er fruktig og er perfekt med salmiakkens brennende intensitet. Fyllet i midten smaker likt som det gode og salte pulveret utenpå. MMM... NAM! Disse er så gode at jeg glemte nesten å ta bilde av den, jeg bare måtte spise den med det samme! De kunne godt ha enda mer fyll for min del, men fortsatt veldig glad i KÆMPEKLUMP. KJEMPEKLEM!

Karakter:
9/10

K-Merke

De finnes i smågodtdisken og er rare med en K på.

Men hva den K-en står for, nei det vet jeg sannelig ikke. Ikke er det lett å finne ut heller.

"Salt lakris extreme! Ingenting for mørkeredde nybegynnere; men en liten bit av himmelen for lakriselskere" som Candy King så ydmykt beskriver den. Riktignok fullstendig uten noen slags forklaring på hva K står for. Kanskje fordi det er så opplagt? ... synes du det er opplagt?

Kanskje det står for "King" i Candy King? ... Nei, jeg tror ikke det. De er jo tross alt laget i utlandet.

Perfetti Van Melle - som lager K-merke (og masse annet godteri! Som mentos, Frisk, Chupa Chups, Meller, etc. -- Disse laget også episke Lange Jan som jeg ikke tror er mulig å få tak i lenger. Og har en ekstremt psykedelisk hjemmeside) tilbyr heller ingen forklaring for denne mysteriske K-en.

En annen teori er at det kanskje kommer av den nederlandske godteriprodusenten Klene - som er del av Perfetti Van Melle. Så langt den mest sannsynlige. Hvis ikke det bare står for Knarkemerke. Det er jo ikke umulig hvert fall. Hvis de ikke vil si det kan vi like godt finne på vår egen betydning.

Dumminger.

Men men. Kjør Kosemerke, Klinemerke, Kakemerke, Kaosmerke, Kyllingmerke, Kruttmerke, Kransekakemerke -- anmeldelse!

Hvordan de ser ut:
Avlange lakrisbiter som er rektangulære men avrundet. Jeg vet ikke hva man skal kalle den fasongen - så la bildene snakke for seg. De er svarte, har en K på og er strødd med sukker.

Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes rene for sukker og så suges til de er varme nok til å tygges, fordi de er (selv når de er ferske) litt harde.

Smaksnotater:
De K-merkene jeg endte opp med denne gangen... Var veldig. Veldig veldig harde. Første slikk smaker gammelt skap. Smaker gammel, flaket, søt lakk i en skuff med gamle sirupsflekker. Salt og salmiak svir på tørre lepper og kjennes varmt på tungen.

Dette K-merket er STEINGAMMELT, med andre ord er den hard. Har jeg nevnt at den er hard?!

Kjennes litt seig og klissete mot tennene. Og når jeg først tar en bit, spres en rik og fyldig saltlakrissmak med mye sødme. På tungespissen smaker den ganske likt IFA. Dette er egentlig en søt lakris. Det er ikke feil, men det er da ikke saltsmak inni, bare i strøet på utsiden.

Det er noe veldig riktig med denne lakrissmaken som jeg faktisk ikke klarer å sette fingeren på. Den er veldig god, veldig spesiell. Jeg liker den. ... Selv om den er gammel.

Karakter:
7/10

Jeg vil nevne at jeg her har beskrevet en eldgammel stakkar (som man ofte finner i smågodtavdelingen, ingenting er så gammelt som smågodt) og at et ferskt K-merke derfor antagelig vil oppfattes litt annerledes. Men jeg må bare ta utgangspunkt i det som markedet tilbyr. Og i dette tilfellet tilbyr markedet veldig veldig veldig gammelt smågodt som smaker skap før det smaker lakris.

Las Anis de Flavigny

Disse fikk jeg i gave fra snille Anna. De er gode, og skumle å spise - de er ekstremt fristende å tygge, men er steinharde! Den søte esken er fortreffelig til å gjemme andre skatter i, så snart den er tom. De kan kjøpes på nettet, i mange forskjellige smaker. Så hvis du ikke er die-hard lakriselsker, eller kjenner en som ikke er det, men som trenger noe søtt i livet - her er et godt tips for en eksotisk vert/vertinnegave!

Hvordan de ser ut:
Oval boks i gyldne beigetoner og brunt med et bilde av en mann og en sau (hund?) foran en by. Påskriften er "Les Anis de Flavigny - Réglisse - Liquorice Drops". Dropsene er små som pastiller og er sukkerbrune, men hvite inni.

Hvordan man skal spise dem:
Skal nytes tålmodig, uten å tygge. DO NOT BITE.

Do not bite!

Smaksnotater:
Søte anisdrops. Mild, søt, god, men smaker veldig lite. Det er kun den søte, fruktige anissmaken som gjør noe inntog her, ellers smaker de bare søtt. Ikke bit! Skummelt. Det er vel ikke egentlig lakris i disse, men de er fryktelig fine og gjør meg glad.

Her har jeg suttet litt på den, den er hvit inni!

Karakter:
3/10