Stupedama Saltpastiller

Sommeren 2017 kan du se en kjent figur ved kassa (om du en gang handler i butikker lenger? Jeg føler at alle bare får matvarer levert hjem på døren i disse dager). Brynhild sin Stupedama - eller "Salt Pastiller" uten bindestrek (som er helt forferdelig norsk forresten), er til salgs som en "Summer Edition" denne sesongen.

Dessverre ser det ut til at stupedama i sin iver har vrikket skulderen ut av ledd. Heldigvis er pastillene stadig fortsatt spiselig! Esken er gul, blå og hvit med en dame i rød bikini som stuper på. Akkurat slik vi angivelig kjenner den. Jeg er altså litt for ung til å huske annet enn "comebackene" denne pastillesken har hatt gjennom min oppvekst, og har aldri smakt Stupedama i sin opprinnelige utgave.

Men selv i mangel på sammenligningsgrunnlag kan jeg gi min mening om disse salte pastillene!

Det lukter altså helt fabelaktig når du åpner esken! Må nesten lukke øynene som en dame med tøymykner i en TV-reklame.

Pastillene er myke og spretne, det sitrer i kinnene av syrlig salmiakk med en gang de treffer tungen, og pastillene har en herlig sødme av lakris, avsluttet med sterke salte kanter. Faktisk har de også et litt kjølende element, litt mentholaktig? Som kan være innbilning, eller bare salmiakken. Men pastillene er uansett godt balansert mellom søtt, salt og littegranne syrlig og friskt. Minner kanskje litt om Pingvindrops (som også skriver Salt Pastiller i to ord, riktignok tror jeg det kan være dansk, og da er jo alt lov) - selv om pingvindropsene er hvassere og hardere.

Disse er mye bedre enn jeg husker dem fra forrige runde i butikken. Kanskje fordi de er så ferske og ikke harde? De er hvert fall topp salte og smaksrike! Disse kan du sutte mens de sakte krymper, og smaken varer lenge.

Stupedama inneholder ikke gelatin, men har dessverre bivoks som overflatebehandligsmiddel og er derfor ikke vegansk - for de av dere som kanskje lurer på det! Men godt nytt for alle som spiser halal :)* Merk! Ble gjort oppmerksom på at E153 (kull) kan ha animalsk opprinnelse, og er derfor ikke sikkert halal. Så lærte jeg det!

Til neste gang, vakre lakrismennesker!

Stupedama Salt Pastiller: 9/10

PS. Kan anbefale å uttale "pastiller" med en "F" i stedet for "S", det er kjempegøy og blir nesten aldri gammelt.

Knasende Lakriskjeks

Lakriskjeks med knaaaas, de kan bli dine på et blunk!

Hoooo! Jeg har bakt Lakriskjeks (igjen). Denne gangen likte jeg dem faktisk - yay, fremgang! De er sprø og søte, med en mild karamellsmak og et pow av lakris som sitter igjen lenge etterpå. De er søte og lakrisen er lett metallisk, med saltet smør ble de også overraskende salte, så er du ute etter en helsøt opplevelse - bruk usaltet smør!

Jeg oppbevarer brunsukkeret i en zip/lock-pose i kjøleskapet, da holder det på fuktigheten og jeg slipper steinhardt brunsukker! Er uhellet allerede ute kan du putte brunsukkeret i en skål og pakke det inn i et fuktig kjøkkenhåndkle og la det stå noen timer. Er det veldig hardt kan det hende du må ta det i flere omganger før det er samarbeidsvillig. Det er et av mine favorittriks, veldig takknemlig oppgave - sukkeret blir så mykt og fint etterpå.

Jeg har fått vite at min største svakhet er sukker. Dernest smør, og så glitter. Det er helt sant. Du kan derfor late som at du er sjokkert over at det ikke er GLITTER i disse kjeksene!

Disse smaker nok temmelig spesielt for en "hobby-lakriselsker" (oioi, elitær, much?) - men jeg tror de har stort potensiale gjerne sammen med andre desserter. Kanskje noe med sitron? Noe friskt mot det søte? Denne oppskriften lager hvert fall en ydmyk mengde med kjeks (jeg spiste 60% av den deigen... Unnskyld!! Jeg er bare et menneske SNUFS), sååå litt usikker på hvor mange det blir. Jeg bakte dem også veldig små, ca. en spiseskje i størrelsen - så justér steketiden deretter hvis du velger å gjøre dem større.

Ingredienser:
5 ss (toppet) hvetemel
2 ss (toppet) brunt sukker
1/2 ss vaniljesukker* (ekte vaniljesukker! Ikke Freia's vanillin! Er det alt du har, bruk kun 1/2 ts, fordi vanillinsmaken er så sterk)
1 ss (flat) Lakrispulver (jeg brukte Johan Bülow sitt, selvsagt)
2 ss mykt smør

Fremgangsmåte:
1. Tøm sammen alt i en bolle, rør, kna til det holder seg sammen i en klump.
2. Pakk inn i plastfolie og legg i kjøleskapet så smaken får satt seg, jeg lot den hvile i ca. en time, fordi jeg gjorde andre ting, men la den ligge i en halvtime hvert fall, så får smøret kjølt seg ned så det ikke flyter så mye utover når de går i ovnen.
3. Sett ovnen på 150 grader. Ta deigen ut av kjøleskapet og rull små kuler som du kan trykke flat med håndflaten. Denne deigen er ikke den mest samarbeidsvillige, så la dem se rustikke ut!
4. Legg på en stekeplate og stek i ca. 5 min (for veldig små kjeks), for større (som en boks Hockeypulver) tenk 8-10 min. Men alt er avhengig av ovnen din. De er myke når de kommer ut, så la dem gjerne avkjøles før du flytter på dem. Servér for en dekadent opplevelse. KNAS!

Også så lett da, nesten pinlig.

* Jeg er en vanilje-junkie! Zom zom zoooom!

Hockeypulver

Hockeypulver!

Min favoritthockeypulverspiser er KongenDin på Twitter. Han er så fin og fantastisk <3

Se! Jeg skrev navnet ditt i Hockeypulver :')!!!1

Det er jo egentlig et litt underlig konsept, Hockeypulver (et konsept jeg riktignok er stor fan av, så klart!) men det finnes jo ikke så mye godteri i Norge som kommer i pulverform, og som er godt. Det er jo de Double Dip-tingene, og de er litt gode, men den stangen man skal dyppe med smaker gammel tante :(

 Oh yeah!

Dette utkastet har ligget her i all evighet, Hockeypulver som er et grunnstoff og all ting, skulle jo blitt publisert for et halvt liv siden! Jeg skammer meg! Unnskyld!

Hvordan den ser ut:
Svart rund eske i plast med gul etikett og en svensk(?) hockeyspiller med et sultent uttrykk på.  Det står også "Hockeypulver" på den, og den er fylt med varmbeige pulver.

Hvordan man skal spise det:
Man kan slikke en finger og så dyppe i saltet, eller stikke hele tungen nedi - eller ha litt i håndflaten og så spise med en finger, eller med tunga. Det som er viktig er å ikke prøve å spise det mens man inhalerer fordi man da løper den risiko at man kan få det i halsen eller i nesa. Det er faktisk nesten like ille som å få halvtygget gulrot i nesa (ish) faktisk. Så vær litt på vakt, og ikke en gang tenk at du skal dele denne usle lille boksen med noen.

Én boks Hockeypulver til hver, så kan man spise Hockeypulveret nøyaktig så mye med tungen som man vil!

Smaksnotater:
Stikker lett på tungen, masse salmiakksmak! Mmm nam! Fin pulverkonsistens, stikker bra, med masse POW og ZING. Det er gøy å spise og fint å tegne i hvis man vil. Dessuten er det veldig godt!

Også kan man ta det på kanten av drinker og så smaker drinken litt ekstra lakris! Lakrisdrink!

Hockeypulver på kanten av en drink (en liten en!)

Karakter:
10/10
(hva tror du, er du helt på styr?!)

K-Merke

De finnes i smågodtdisken og er rare med en K på.

Men hva den K-en står for, nei det vet jeg sannelig ikke. Ikke er det lett å finne ut heller.

"Salt lakris extreme! Ingenting for mørkeredde nybegynnere; men en liten bit av himmelen for lakriselskere" som Candy King så ydmykt beskriver den. Riktignok fullstendig uten noen slags forklaring på hva K står for. Kanskje fordi det er så opplagt? ... synes du det er opplagt?

Kanskje det står for "King" i Candy King? ... Nei, jeg tror ikke det. De er jo tross alt laget i utlandet.

Perfetti Van Melle - som lager K-merke (og masse annet godteri! Som mentos, Frisk, Chupa Chups, Meller, etc. -- Disse laget også episke Lange Jan som jeg ikke tror er mulig å få tak i lenger. Og har en ekstremt psykedelisk hjemmeside) tilbyr heller ingen forklaring for denne mysteriske K-en.

En annen teori er at det kanskje kommer av den nederlandske godteriprodusenten Klene - som er del av Perfetti Van Melle. Så langt den mest sannsynlige. Hvis ikke det bare står for Knarkemerke. Det er jo ikke umulig hvert fall. Hvis de ikke vil si det kan vi like godt finne på vår egen betydning.

Dumminger.

Men men. Kjør Kosemerke, Klinemerke, Kakemerke, Kaosmerke, Kyllingmerke, Kruttmerke, Kransekakemerke -- anmeldelse!

Hvordan de ser ut:
Avlange lakrisbiter som er rektangulære men avrundet. Jeg vet ikke hva man skal kalle den fasongen - så la bildene snakke for seg. De er svarte, har en K på og er strødd med sukker.

Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes rene for sukker og så suges til de er varme nok til å tygges, fordi de er (selv når de er ferske) litt harde.

Smaksnotater:
De K-merkene jeg endte opp med denne gangen... Var veldig. Veldig veldig harde. Første slikk smaker gammelt skap. Smaker gammel, flaket, søt lakk i en skuff med gamle sirupsflekker. Salt og salmiak svir på tørre lepper og kjennes varmt på tungen.

Dette K-merket er STEINGAMMELT, med andre ord er den hard. Har jeg nevnt at den er hard?!

Kjennes litt seig og klissete mot tennene. Og når jeg først tar en bit, spres en rik og fyldig saltlakrissmak med mye sødme. På tungespissen smaker den ganske likt IFA. Dette er egentlig en søt lakris. Det er ikke feil, men det er da ikke saltsmak inni, bare i strøet på utsiden.

Det er noe veldig riktig med denne lakrissmaken som jeg faktisk ikke klarer å sette fingeren på. Den er veldig god, veldig spesiell. Jeg liker den. ... Selv om den er gammel.

Karakter:
7/10

Jeg vil nevne at jeg her har beskrevet en eldgammel stakkar (som man ofte finner i smågodtavdelingen, ingenting er så gammelt som smågodt) og at et ferskt K-merke derfor antagelig vil oppfattes litt annerledes. Men jeg må bare ta utgangspunkt i det som markedet tilbyr. Og i dette tilfellet tilbyr markedet veldig veldig veldig gammelt smågodt som smaker skap før det smaker lakris.

Choco Candy

Det er best at jeg nevner at denne posen er anmeldt med hovedvekt på lakrisen som finnes i posen samt hvordan denne er fordelt. Men siden jeg først var i gang har jeg smakt på alt sammen, og helheten var jo nødt til å påvirke sluttkarakteren.

Nærmest deg kan du se en vingummi som ikke er fullstendig dekket med sjokolade. Det er IKKE fordi jeg slikket på den. Jeg lover.

Jeg gikk rundt med Choco Candy i vesken gud vet hvor lenge. Men nå har jeg omsider fått smakt, ikke at det var så fantastisk kult at det gjør noe. I dag lagde vi Chowder til middag. Jeg gjorde det først og fremst fordi jeg elsker Chowder på Cartoon Network, men jeg skal innrømme at det faktum at det var Nigella sin oppskrift selvsagt kan ha påvirket meg noe. Jeg synes det var veldig godt! Nam nam!

Kresne-fesne Herr Tora synes det var kjipt, jeg tenker det kun var fordi han prinsipielt synes vegetarmat er kjipt. Hvis det ikke er noe dødt oppi så er det liksom ikke ordentlig middag. Jadda.

Men nå, Choco Candy!

Håper alle har en fabelaktig uke!

Hvordan Choco Candy ser ut:
Denne posen består ut av flere forskjellige biter. "Vingummi dyppet i sjokolade", "saltlakris dyppet i sjokolade", "sjokoladekrisp" og "fargeglade peanøtter". Navnene er strengt tatt rimelig selvforklarende, foruten sjokoladekrisp, som er Kina, og fargeglade peanøtter som er M! Mmmmm!

Seks vingummi, fem lakris, tretti-x bæsj*, syv oransje fargeglade peanøtter, åtte rosa og seks hjerter (som også er vingummi men som jeg sorterte for seg)

Alt er i det hele tatt mistenkelig glatt og blankt. Og det er en klar overvekt av de som ser ut som bæsj.

Kommer i en brun og rosa og hvit pose det står "Malaco CHOCO Candy - søte fristelser", på.

Hvordan man skal spise Choco Candy:
Man skal gjøre godt forarbeid så man kan kjenne igjen den fasongen man ønsker å ha. Alt ser strengt tatt ganske likt ut, så med mindre man er villig til å 'ta en sjanse' (pff, herregud) så må man altså vite hvilken av fasongene som gjelder! Men man skal spise Choco Candy, kanskje to stykker, og så er man jo kvalm.

Smaksnotater:
Lukter sjokolade, lukten minner om den blå posen med kjeks og delfiner på, Cartoonies! Det lukter Cartoonies.

"Vingummi dyppet i sjokolade" - smaker som vingummi med sjokolade på, hva vil du jeg skal si? Det er gode konsistenser ute og går, men smaken er fryktelig søt, og den hadde tjent på mer syrlig vingummi og litt bitrere sjokolade.

Vingummi dyppet i sjokolade. Disse var rosa inni. Små hjerter!

Mer vingummi dyppet i sjokolade. Og en som ikke er helt dyppet. STAAAKAAR

En som det er tatt en bit av.

"Saltlakris dyppet i sjokolade" - lakrisen er veldig salt. Smaker som de salte hodeskallene man finner i smågodtdisken. Dyp lakrissmak og veldig seig og fin konsistens. Sjokoladen er som fryktet selvfølgelig veldig veldig søt, så kombinasjonen kolliderer. Det er ingen balanse her. Men det er godt, på sett og vis! Det er bare litt... feil. Noe stemmer rett og slett ikke! Det blir for salt og for søtt.

Saltlakris dyppet i sjokolade

Jeg tar en bit! CRAZY!

"Sjokoladekrisp" - Jeg synes dette var aldeles grusomt. Var oppmalt europall med sjokolade på. GHEE! En viss annen person synes de var ok. De er fæle, OK?!

Kinabæsj. Nei, jeg skal slutte å tulle. Det er sjokoladekrisp (smaker bæsj da. Hehe. Neida, jeg skal slutte... BÆÆS--)

Sjokoladekrisp ...

"Fargeglade peanøtter" - M! Disse smaker jo bare M, eller M&M om du vil. Sprøtt skall av sukker og sjokolade med peanøtt inni. Veldig nam!

Fargeglade peanøtter i rosa

Fargeglade peanøtter i oransje

Det er et variert utvalg av forskjellige biter i denne posen, men det bærer preg av at hver enkelt smak ikke har blitt tilpasset sjokoladeblandingen. Resultatet er og blir i overkant for søtt og det er heller ingenting inntjent på utseendet. KREMT.

Det skal være notert at min bedre halvdel synes denne posen var bedre enn det jeg synes. Men langt i fra det beste. Det er også problemet. Jeg vil jo aldri i livet velge denne blandeposen over en annen. Det smaker jo bare som man har glemt smågodtet ute i solen og alt har smeltet sammen til en klump med varierende grad av vellykkethet.

Synd, trist, leit.

Karakter:
2/10

* Beklageligvis kan jeg faktisk ikke telle.

Finsk Lakrids Hindbær

ÅÅå elskede lakrisbloggen! Heeeii!

Fryd og sale glede! Her er jeg! Håper alle kidsa har hatt en fin høstferie, og for oss andre vanlig dødelige, håper dere har hatt en fin uke. Jeg satt hundevakt i helgen, og så Tangled TO ganger. Den er stjerne.

3 Stk Finsk Lakrids Hindbær, Superhyl

Oslo er badet i en frossen tåke, det er ordentlig surt og kaldt, men Pappa tok med lakris til meg fra Danmark, som jeg nå skal fortelle om! Denne typen kom i en pakke sammen med en lakris som heter "Superhyl".

Så utrolig fine

Hvordan de ser ut:
Tykke svarte stenger fylt med rosa fyll. Rullet i sukker.

Hvordan man skal spise dem:
Man skal gnage vekk den delen av lakrisstangen som er tykkest slik at balansen mellom rosa og svart blir perfekt. Så skal man rive av et skikkelig stykke som skal møysommelig gnages og tygges.

Smaksnotater:
Lukter veldig godt. Fruktig og søtt. Lakrisen er veldig seig og kompakt. Fyllet er søtt, smaker nam! Lakrisen er kanskje en anelse for salt for denne komboen. Bringebærsmaken minner om annet, lignende bringebærgodteri. Blir bedre og bedre for hver bit. Men det er viktig å tygge av den tykke siden. Fyllet er melisglasuraktig, litt melete, hvis du skjønner hva jeg mener. Dette er grisegodt. Lakrisen er ekte saker! Det eneste som kan trekke det hele litt ned er at lakrisen er litt for salt (det trodde jeg ALDRI jeg skulle si). Den anbefales selvfølgelig uansett!

Karakter:
9/10

Og jeg avslutter med en gladnyhet: Det kan kjøpes på nett!! WHOPEE!
http://candynavia.dk/

Panda Raspberry Licorice

Hei ja, denne lakrisen er "All natural ingredients" og "Fat free" og har "No preservatives", "No artifical colours" og "No artificial flavours". Det vil si "Kun naturlige ingredienser", "Fettfri", "Ingen konserveringsmidler", "Ingen kunstige fargestoffer" og "Ingen kunstige smakstilsetninger".

Ja, vi kan jo se hvor vellykket det er.

Jeg er i utgangspunktet positiv til å bruke minst mulig kjemiske tilsetningsstoffer i mat, jeg tror jeg personlig kanskje har blitt skadelidende på grunn av stadig økende inntak av e-stoffer. (Hallo? Hakkespetter?) Men jeg ser ingen grunn til å lage "sunt" godteri hvis det likevel ikke er noe godt. Hele poenget med godteri er jo at det skal være godt. Hvis ikke... Hvis ikke så er det jo ingen vits!

Denne stangen på 32g kostet 5,- på Søstrene Grenes.

Hvordan den ser ut:
Emballasjen har en frisk bringebærfarge, og er strengt tatt ganske fin! Innholdet er det verre med. En kjønnsløs stang med en gyselig kjøttfarge. Man spiser med øynene først. Dette skremte meg ikke, men var heller ikke spesielt innbydende. For å si det sånn.

Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Hvis ikke, bit for bit. Som man spiser en kakerlakk på Fear Factor.

Smaksnotater:
Lukter svisker og fjeeernt av lakris. Masse bringebørsmak gir den en svak syrlighet. Konsistensen er geleaktig, klissete og seig på en gang. Ekkelt å tygge, nesten litt melete. Veldig lite lakrissmak etterfølges av en smak av plast.

Dette ville jeg ikke spist med mindre jeg absolutt måtte. Jeg tok en bit, smakte grundig, så på stangen, og kastet den*.

Uansett, denne "lakrisen"** er virkelig et nytt lavmål.

Karakter:
1/10

*Jeg fikk den underlige følelsen som jeg fikk da jeg leste at Manuela fra Passion 4 Baking gir bort stort sett alt hun baker. Og jeg tenkte, hun må være gal. Hvorfor spiser hun ikke alt sammen?! Men helt ærlig så har det samme oppstått her. Jeg gir bort, deler eller kaster masse lakris som jeg har testet. Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at dette kom til å skje! Denne lakrisen fortjente strengt tatt ikke bedre, og jeg kaster ingenting med mindre det virkelig er fælt og jeg ikke unner det noen andre heller. 


**Lakrisekstrakt er siste ingrediens på innholdsfortegnelsen, etter fargestoffene, det sier sitt.

Slikkepind

Denne lille kjærlighet på pinnen er fra Søstrene Grenes. Jeg ble ganske positivt overrasket over denne faktisk! Ikke alt kan smake vondt heller, og det er veldig bra. BLEEP.

Hvordan den ser ut:
Svart og blank firkantet drops på papirpinne. Veldig liten. Ellers ikke så mye å si om den gitt.

Hvordan man skal spise den:
Skal suges møysommelig, selvfølgelig.

Smaksnotater:
Lukter brunt sukker. Den første smaken er salt, og også svakt brent, litt melasse - brunt sukker, igjen. Klissete mot tennen, men dette forsvinner og den blir helt glatt etter hvert. En søt saltlakrissmak. Ingen særegen aroma foruten det milde innslaget av sukker, men god og fin i smaken.

Karakter:
7/10