Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum

Bubs Hallon/Lakris Skalle Skum 

Hva skjedde med det navnet der, egentlig, Bubs? Hvordan endte dere opp her? Jeg må bare spørre. Jeg klarer ikke helt visualisere dette produktmøtet hvor alle klappet etterpå når dette navnet ble presentert. Det triller ikke akkurat av tungen.

Uansett, kjære lakrisvenner, her er en pose med riktig så gode litt glad-syntetiske lakrisskaller (selv om det stort sett er ganske naturlige ingredienser i denne, så kanskje er jeg frekk som kaller den syntetisk). Jeg kan røpe allerede nå at denne er nokså barnevennlig og kanskje ikke gir den hele og fulle mørke lakrisopplevelsen mange av oss dypere ut i avhengigheten, alderdommen, erfaringsbildet kan skryte på oss å elske. Fordi dette er ikke en sofistikert håndknadd røkt økologisk saunalakris fra ytre Kakslauttanen kun saltet med bjørnetårer, solgt hos naturvinelskende hipstere på Tøyen (finnes denne? Ring meg). Men den prøver heller ikke å være noe annet, og man skal elske ting for det de er, og for det de ikke er, synes jeg. Av og til er det bare fint med usnobbete ting.

Denne posen lukter som en eller annen forretning, ikke at jeg husker hvilken, men det virker kjent, og litt krydret - kanskje som en tebutikk? Litt salmiakk lukter det også, ikke innbydende i seg selv, og det velter ikke ut noen pirrende aroma når jeg åpner posen.

Skallene er kjempeseige og setter seg i tennene etter litt møysommelig tygging. De går fra syntetisk frukt/bærsmak til en saltere og mer kjent lakrissmak over tid, etter hvert som en tygges, modnes den liksom litt. Grusomt avhengighetsskapende, og vil jeg si - godt egnet for kino eller lørdagskosen. Det er svært lett å gomle dem. De er også ganske små, mindre enn en binders. Og ja, jeg lagde den sammenligningen fordi jeg gjerne ville vise fram en ekstremt fin rosa binders jeg har, ok.

Jeg er kjempeglad i disse selv om de ikke er noen kulinarisk opplevelse eller nyvinninh, de er bare det de er! God og lettspist lakris i praktisk poseform, fås kjøpt de fleste steder og er bare lett å like. Bringebær og lakris i herlig syrlig, søt, salt symfoni! Er du i tillegg på jakt etter vegansk lakris så er jo denne perfekt på alle måter.


Karakter:
9/10

Har jeg blitt for snill på mine eldre dager?

Lakritsi Salmiak

Fazer Lakritsi Salmiak

I helgen var jeg i Kristiansand og besøkte min beste venninne, som flyttet dit med kjæresten sin. Heldigvis er alt som før selv om vi ikke sees så ofte; vi kan fortsatt kommunisere telepatisk og vant selvfølgelig i Alias. Det er bra for EGOET. Anbefales til alle.

Uansett, jeg impulskjøpte denne lakrisen da jeg synes synd på meg selv her en dag. Og nå er det ikke synd på meg lenger, fordi denne lakrisen er jo nydeliiig.

Oooh mama, fantastisk! Salt og sitrende med salmiakk, men søt og fyldig i ettersmaken. Den er litt smuldrete, men ikke melete, samtidig som den er seig og setter seg litt i tennene. Har en fin sprett altså, med andre ord. Denne er veldig god! Lukten er også vidunderlig - masse lakris, og kompleks sødme, ikke urtete, men rik og mektig.

Utrolig god altså, bare spiste hele greia på null komma svisj.

Denne lekre lille lakrisstangen kommer i en hvit og svartrutet emballasje med blålilla logo på, og det er ekte finsk Fazer-lakris!

Den er ganske liten, bare 20g, men det er i grunnen kanskje nok når man av og til bare vil ha en liten "fix".

Karakter:
10/10

Lakritsrulle Søt

Kouvolan Lakritsi Lakritsrulle! Denne kjøpte jeg på Søstrene Grene (hadde jeg en liten shopping-spree? Um, Ja.)

Jeg var på høstutstillingen i helgen, det var ikke myye fint der, men noe var litt inspirerende - som
trestammene med lyden av trær i, eller maleriet "fra-trikken-til- birkelunden-gjennom-jungelen-mix" av Øystein Tømmerås. Jeg likte fargene og detaljene svært godt.

Men fra kunst, til kunst i andre former - lakris, hååå.

Oooh, umiddelbart når jeg åpner denne blir jeg så glad, dette lukter som lakrispiper! Søtt, lett metallisk, nesten litt krydret, lukter umiskjennelig som ja, lakris, og gir meg vann i munnen.

Det er en lang remse med lakris, surret opp i en rull, og når jeg tar den ut av pakken er den så klissete at jeg kjenner meg våt på fingrene. Men selve lakrisen er langt fra så saftig. Som mye annen lakris er den laget på hvetemel - den er ikke melete, men kanskje fast om litt smuldrete er et godt ord? Denne klissete rullen er altså ikke noe å ha i kåpelommen når du skal snike til deg litt lakris i smug, den etterlater brune, klisne spor på fingre og flater. En slags form for tystelakris. Som sånne sjokoladetrøfler som etterlater kakaospor overalt >:(

Søt, rik lakrissmak, uten noe bismak som jeg kan finne. Ettersmaken er littegrann syrlig, og gir mersmak. Men det er kanskje også fordi jeg ikke klarer å slutte etter én bit.

Denne smaker dessverre ikke nøyaktig like godt som lakrispiper, men jeg setter stor pris på den likevel, til tross for at den er av en klissete natur. Jeg er personlig også ganske klissete i den grad jeg liker så godt å spise med hendene, så kanskje er jeg partisk.

Denne finnes også i en variant med Salmiak, men den har jeg ikke klart å oppdrive! :(

Uansett, om du ønsker deg en liten rems med noe lettspist, men litt voksen søt lakris, kan denne anbefales!

Karakter:
8/10

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris - te med lakris

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris

Denne teen stjal jeg fra kontoret til Jonas. Heh, hei Jonas! På min jobb har vi altså ikke slik fjong og fancy te som visse andre har. Var det ut av misunnelse jeg stjal den? Det er en mulighet, faktisk. Av og til er jeg ganske smålig.

Det aller minste jeg kan gjøre for å gjengjelde min kleptomani må være å gi noe tilbake, for eksempel en anmeldelse av denne forbudte lakristeen.

Med varmt vann over kommer aromaen til liv med en gang! Det lukter sort te (om du ikke vet hva det lukter som, tenk på klassiske venteromsteer som Lipton Yellow Label, eller Earl Grey (men uten Bergamot (som er urtesmaken i Earl Grey (jeg elsker forresten bergamot (får vi inn noen flere paranteser her?!)))).

Overraskende nok lukter det faktisk også lakris! Hoho! Jeg mener genuint at det er overraskende, fordi det er nemlig lakris i mange typer te, gjemt i ingredienslisten for sin søte smak. Men det er sjeldent den kommer frem da den som regel spiller som statist.

Selve teen har en glatt honningsmak, den er søt og ikke noe bitter, lakrisen er mild og behagelig. Det er alt i alt en god, drikkbar te, perfekt for kalde dager. Jeg vet ikke om jeg merker chilien overhodet, er det en lett kribling i halsen? Har jeg bare en allergisk reaksjon? Hvem vet. Det er i det minste en god og lite frekk te, som er lett å drikke.

Den er ikke sååå krydret som den påstår på pakken, men jeg kan være immun etter litervis med spicy chai. Jeg hadde nemlig fått det for meg at jeg ikke likte chai (altså te med masse "julekrydder") og det nektet jeg å godta, så etter litt hard innsats er chai og jeg blitt riktig godt kjent, til og med venner. Det neste på listen er naturligvis ruccola, som har vært en mye hardere nøtt å knekke. Jeg spiser det jo selvfølgelig, men ikke frivillig, og altså helst ikke. Men nok om det, denne teen altså-

Personlig liker jeg bedre friskere teer, noe med litt "zing". Men det er fint å ha litt variasjon, og denne er veldig koselig. Den gir meg lyst til å pakke meg inn i myke pledd og se ut på regnet og drikke te med begge hender på koppen.

Håper alle har en nydelig augustdag videre. Jeg skal kose meg med et harskt knekkebrød og en banan (ayy).

Karakter:
8/10

Dent Crush Solbær Lakris

Det har vært et brutale par dager her hjemme. Ikke bare så vi filmen "Call Me By Your Name" som er en kjærlighetsfilm alle rundt meg (jeg ser spesielt på DEG min søster Sigrid), samt kollegaer vaaaarmt har anbefalt. Den var tåredryppende og jeg var utrøstelig, takk skal dere ha! Snufs.

Og altså for å ikke runde av der, så vi også "The Lobster" som var utrolig rar og jeg vet ikke hva jeg skal si, den var overraskende voldelig, men det er godt å se filmer der man ikke konstant vet hva som kommer til å skje. 

Vi plasserte dog bæret på toppen med å se "Land of Hope and Glory", en dokumentar som hadde meg i full gråt etter omtrent 4 minutter og 30 sekunder. Kvalm og ristende etter 13 minutter. Da måtte jeg altså gi opp. Men den er utrolig bra, og jeg anbefaler alle å se den, bare ikke se den alene.

På den lyse siden har jeg fått prøvd en ny pastill.

Dent Crush med solbær og lakris lukter lett av solbær og litt pappeske. De er lekre og flekkete lilla pastiller som er sorte i midten. Det lilla laget er tynt, søtt med et lite sus av solbær, det knaser lett av før det smelter og forsvinner. Dette skjer på kanskje 20 sekunder, som er en trivelig, søt og syrlig liten intro til en god og søt og salt lakris. 

Minner ikke rent lite om IFA der inne i kjernen. De er veldig lette å spise, det er så gøy å knase av det sprø skallet og så smatte på den salte pastillen inni! Solbær er en av mine favorittsmaker, skulle ønske det var enda mer lakris og solbærkombinasjoner, det er ypperlig.

Dessverre er det E120 (karmin) i disse, det er et fargestoff laget av knuste røde biller. Synes det er synd at Brynild ikke benytter et mer etisk fargestoff – som for eksempel rødt fra rødbeter. Så tenk litt på det, Brynild!

Karakter:

8/10 

Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

Anthon Berg Mandelæg med Lakrids

God påske da dere!

Vi har tilbragt den på hytta, langt sør, så det ikke var det minste risiko for å måtte stå på ski. Vi måtte derimot rake store mengder og klippe plen og styre og ordne i den enorme hagen, men det er verdt det for meg.

I denne utgaven av "Lakrisbloggen" skal vi snakke om en påskelakris. Hoho.

Disse eggene kommer i både svart og rosa, og består av et sprøtt lag sukkerskall, et tynt lag sjokolade, et lag lakris og en mandel i midten.

Sprø og søte, med søt og mild melkesjokolade med salt og litt syrlig lakrissmak og herlig crunchy mandel i midten. Den salte lakrisen fremhever det søte og nøttete i mandelen, som er et herlig partnerskap. Dette er god påskesnacks! Posen lukter nesten bare lakris, og eggene har den fine balansen av ulike konsistenser som jeg liker så godt.

Selvfølgelig er bildene tatt ute i påskesolen der jeg krampeaktig forsøkte å lese boken min utendørs (ikke helt i fornektelse - da jeg hadde bygget meg et slags reir av pledd og puter selvsagt).

Vi fortjener selvfølgelig også påskegodteri, vi som liker lakris best! Denne er helt klart en solid kandidat for påskeegget.

Ikke minst er de også ganske fine og gjør seg godt som dekorasjon! Her kombinert på en liten asjett med Anthon Berg marsipanegg med nougat, uten nougat, og noen tilfeldige små svenske drops.

Karakter: 8/10

Pepito

Haribo Pepito!

Merk at dette er en minipose og at i det virkelige livet så er pepito ganske små og posen mye større! I dag var det så utrolig fint vær - full sol og helt blå himmel. Ikke at det gjorde så stor forskjell på dagen min som ble tilbragt på kontoret, men det gjør jo humøret bedre, så det er uansett bra!

Snart er det påske! Har du planer? Hva skal du gjøre?! Vi skal til Molde og spise oss tykke og glade!

Hvordan de ser ut:
Små, maiskornish i størrelsen. Runde kuler i forskjellige farger. Hvit, gul, oransje, grønn, rosa og svart.

Smaksnotater:
Disse lukter utrolig mye! Jeg åpner posen og det velter ut aromatisk godlukt. Det lukter søtt og sterkt av kokos og godteri- som en hel smågodtbutikk!

De er seigmyke og smaker først mint - litt tannkrem, litt "Marianne-drops", så smaker det søtt, men ikke spesielt sterkt - av lakris. Skallet utenpå har særegne smaker hvis man sutter på dem - de grønne smaker pære. De hvite smaker bare som en pepito tvers gjennom, men man kan så vidt skilne en rundere smak først, som vanillin, litt vaniljeisaktig. Den rosa smakte litt limstift. Gul smaker Jif Skurekrem, men på en bra måte, og det passer overraskende godt med den søte kjernen. De oransje smaker appelsin - mest appelsingodteri, som ikke smaker det samme som faktisk fersk appelsin selvfølgelig.

Alle er ganske milde, det er ikke noe ekstremt eller voldsomt som foregår her på noen måte.

Veldig gode å tygge. Hard (men ikke sprø!) utenpå, og myk (men fast) inni, fungerer overraskende godt. Disse kan man bare snavle.

Jeg vil si at Pepito er gode, men at de ikke tilfører noe særlig spennende akkurat på lakrisfronten, for det er de litt for milde og smaker litt for mye av andre ting. Likevel er de jo gode og jeg skal ikke nekte for at jeg spiste opp alle. Selv om - takk skal du ha - denne anmeldelsen er gjort på en minipose på hele 10g!

Karakter:
6/10

Dent Duett

"2 gode smaker i samme eske" - Du verden!

Det står ikke hvilke to smaker det liksom skal være noe sted på framsiden av esken, men på innholdsfortegnelsen står det "Sukkerfrie lakrispastiller og pastiller med smak av mango/bringebær".

Ok, jeg kjøpte denne fordi den het "duett" også trodde jeg det var en pastill med to smaker i en pastill, og ikke to forskjellige typer pastiller i en eske. Men det kan skyldes mitt eget slurvete forarbeid (det vil si, hele det lange minuttet jeg stod i kø på Rema 1000.)

Hvordan den ser ut:
Svart og lyserød eske med hvit etikett og svart påskrift. Åpningsmekanismen sier "trykk", men det har jeg aldri fått til å fungere. Er det bare meg? Pastillene er ensfargede svarte og rødrosa med det klassiske Dent viftemønsteret på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg tok for vitenskapens skyld bit av to pastiller så du kunne se at de var pastill tvers gjennom (ja, jeg vet ikke hvorfor du skulle tvile på det jeg heller), og vil si at de er for seige og harde til egentlig å bite av. Så mitt forslag er å sutte på dem, trykke dem opp mot ganen til de smelter.

Smaksnotater:
Lukter ingenting, mest papp faktisk. Den røde begynner syrlig, smaker såpe, litt julebrus, ikke den typiske "kunstig bringebær"-smaken heller, den er mer blomst og mindre frukt. Faktisk smaker den kanskje litt mer som ekte bringebær enn det godteri vanligvis gjør. Det smaker ganske godt, syrlig og fint. Mangosmaken er nok det som får den til å virke litt mer parfymert enn det vi vanligvis er vant med.

Lakrispastillen er metallisk, klassisk, kun en touch salt, glatt og fin. Ikke noe usedvanlig der i gården.

De smaker best i kombinasjon (slik jeg håpet at de var i utgangspunktet). Da smaker de både syrlig, metallisk og søtt og salt på en gang, det er jo en kombinasjon vi er svake for!

På den lyse siden så er denne pastillesken perfekt for dere som er i et litt usunt parforhold der kun den ene personen liker lakris, så den ene kan spise de røde og den andre de svarte (dere er ikke skapt for hverandre!) Haha, neida. Jeg tuller så klart. Kanskje er det best sånn, så får man all lakrisen selv? HM!

Karakter:
7/10

Lakrits Söt fra Kolsvart

Lakrits Söt Kolsvart AB - Malmö

 Ok, da er det bare å sette i gang! Nå har jeg så mye lakris at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Men vi begynner med litt lekker svensk lakris fra Malmö! Jeg fikk tilsendt smaksprøver fra Lakritsfestivalen, men møtte også disse trendy menneskene på Lakritsfestivalen - der jeg kjøpte enda mer!

Det er så mye lakris jeg skal skrive om akkurat nå at jeg ikke en gang klarer å komme i gang! Beklager ventetiden, jeg lider av momentat overveldelse.

Hvordan den ser ut:
Brun pose med sjarmerende rustikt påtrykket "Lakrits Söt Kolsvart AB Malmõ". Lakrisbitene er tykke mynter, halvmatte og myke.

Hvordan man skal spise dem:
En mynt holder godt til to biter, må smattes og tygges. Har høyt gomlepotensiale, så egentlig burde det vært med en trakt.

Smaksnotater:
Lukter saftig, nesten smøraktig rikt og herlig. Myke noter av karamell, plomme og lett metallisk lakris. Søtt og velduftende. Lakrisen er myk og lett seig, spretter fint mot tennene. Smaker søtt og mektig av lakris, veldig, veldig bra saker. Ettersmaken er fortsatt søt og lett plastaktig - nesten ikke merkbart riktignok! Så i sin helhet en svært vellykket søt lakris.

Karakter:
9/10

Anbefales!

Smiley Sweet Licorice

Smiley Sweet Licorice

Hoo-haaa!

Dette er søsterlakrisen til Smiley Salty Licorice som er en UTMERKET saltlakris, anbefales. Jeg skal nå teste den søte motparten og se om den holder like godt!

Hvordan den ser ut:

Rød pose med gult smilefjes på. Mykt godteri av flate runde smilefjes, mørkebrune og enkelte av dem lett geipende mens de slikker seg rundt munnen.

Hvordan man skal spise dem:

Litt festlig å spise i flere tygg, har en god konsistens som egner seg for litt tøysete fortæring. På den annen side er de perfekt størrelse for å putte i munnen én og én og nyte!

Smaksnotater:

Lukter skarpt av metall og mektig av lakris når man åpner posen. Smilefjesene er tørre å ta på og lett harde. Når man putter dem i munnen blir de både myke og lette å tygge ganske umiddelbart. Smelter på tungen og smaker masse lakris samt mildt av salmiakk. Setter seg godt i tennene, lettere avhengighetsskapende. Til å være en søt lakris scorer denne svært høyt hos meg personlig. Har en tung, søt ettersmak, lett parfymert, men god og rund! Smatt smatt!

Karakter:

9/10

Konnerup & Co - Lakrids Salmiak

Konnerup & Co Lakrids Salmiak

 Denne lekkerbisken kjøpte jeg på Oslo beste vestkant's CCVest sitt Smageriet. Denne vesle stangen for den nette sum av 17,50. Helt ærlig? Ikke langt unna et røverkjøp, for selv om det er en liten stang på nette 30 gram har den mye å by på!

Konnerup & Co er en dansk godteriprodusent som lager veldig mye lekker konfekt, jeg hadde aldri hørt om dem før jeg kom over denne stangen. Nå sitter jeg og sikler over alle de fine konfektbitene og søtsakene de har på hjemmesiden sin. Sukk... og denne lakrisstangen finnes i deres nettbutikk.

Hvordan den ser ut:
Svart stang av lakris pakket i klar plast med lyseblå dekor.

Hvordan man skal spise den:
Snafses omhyggelig bit for bit, kan kanskje dele en liten bit med din beste venn, men ingen utover dette.

Smaksnotater:
En storslått duft av lakris og salmiakk velter ut av forpakningen. Tennene løper i vann mens lukten av salt lakris strømmer ut. Stangen er veldig fast og helt umulig å brekke for hånd, men den er fin å bite i og absolutt ikke for hard. Dette er en alvorlig veldig god salt lakris, den er syrlig og metallisk i salmiakksmaken, lun og brennende i lakrissmaken. En nytelse. Den er også fremstillet i Catalonia som jo er kjempeeksotisk!

Karakter:
10/10 og jeg overdriver ikke.

Haribo Stevia-Lakrids

Haribo Stevi-Lakrids

Som sagt vil all stevia-manien ingen ende ta. Selv har jeg blitt litt tilhenger også,  da det ikke smaker så kunstig av stevia som av for eksempel Acesulfam K, Aspartam og Xylitol. Det liker vi! Men denne lakrisen inneholder ikke bare stevia som søtstoff, men også Maltitol - som noen kan bli litt ugne i magen av. Så ikke gå helt crazytiemz når du spiser denne - selv om det er fryktelig lett.

Hvordan den ser ut:
Gullpose fra Haribo med påskriften "Stevi-Lakrids". Godteriet er halvgjennomsiktige og bladformede, med en slags varmbrun farge og helt matt overflate.

Hvordan man skal spise dem:
Med trakt. Dette tar en slags kake. Bare bøtt nedpå med de greiene her, så lettspist, helt fascinerende. Som med så mye annen lakris er den egnet til å tygge og så renske ut av tennene etterpå. Huzzah!

Smaksnotater:
Posen lukter først plast. Så lukter den lakrisrot og søt lakris. Bladene er lett klissete mot fingertuppene, glatte og veldig myke. Smaken er mild og søt, med en urteaktig friskhet - kjennes kald i halsen, ikke mye, men bittelitt. Ingen kompleks og uvanlig smaksopplevelse, men trygg og søt og på det jevne god. Den myke konsistensen og den lett friske ettersmaken gjør de lette å spise mange av. Mums mums. Dette er alldeles ikke dumt faktisk - enda så naturlig det faller meg å mislike noe som selger seg som "slankegodteri". Lettspist, myk og deilig!

Karakter:
8/10

Dent Bær og Lakris - pastill med stevia

Dent Bær og lakris

 Denne har jeg visst funnet så tiltalende at jeg har kjøpt den TO ganger. Klassisk gullfisk.

"Oj, se en rosa boks, perfekt for Lakrisbloggen, den tar jeg med. Dum di dum."

Fire dager senere:

"Jamen så fin rosa boks da, det er jo midt i blinken for Lakrisbloggen!"

JADA.

Mens hjernen min forfaller videre kan det være fint for dere å vite at det finnes en pastill søtet med stevia, og at stevia for alvor har toget inn også i lakrisverden alle andre steder også. Jeg har nemlig enda mer stevialakris på lur. #stevia liksom, så sykt buzz-ord.

Hvordan de ser ut:
Rosa eske med ulike bær på i rosa og svart, fylt med runde svarte, silkematte pastiller med riller.

Hvordan man skal spise dem:
For maksimal smak ville jeg tatt to, er litt stor i kjeften. Egner seg godt når man kjeder seg, venter på bussen, sjekker klokken enda en gang osv.

Smaksnotater:
Pastillen er jevn og glatt mot tungen. Smaker umiddelbart - og da mente hun umiddelbart - syntetisk bær i mengder! Etter noen sekunder smaker det i tillegg stikkende metallisk lakris. Smakene blir mer og mer intense, søt og søtere og litt syrlig. Smaker ganske mye "solbær" faktisk. Som jeg liker svært godt. Det er et hint av salmiakk her, det gjør at pastillen ikke blir så kvalm - godt hjulpet av den "bærlige" syrligheten. Kombinasjonen er intenst, disse smaker så MYE, det er så MYE SMAK. Fin pastill å sutte på, og alt i alt en god balanse mellom søt, salt og syrlig.

Karakter:
7/10

Ricola Lakris

Ricola Lakris

Det kommer og går en slags forkjølelsesesong - strengt tatt er vi vel utsatt hele vinteren! Jammen godt man da kan ta noen pastiller for å lindre en sår hals. Om det bør være en Ricola med Lakris er kanskje en annen sak...

Hvordan de ser ut:
Svart eske med klassisk Ricola-stil. Dropsene er blanke, brune, ovale med Ricola "R" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta én drops og la den smelte på tungen, gjerne mens man pusser alpehornet. (Nå ble "pusse alpehornet" en slags skitten, tvetydig henvisning, som det jo blir bestandig når jeg skriver ned tankene mine. Jeg lar det stå, hvorfor ikke?).

Smaksnotater:
Jeg er selv svært glad i den originale Ricola. Den har en mysterisk tiltrekkende smak. Denne (ekstremt fotogene) dropsen smaker virkelig Ricola, men med lakris oppi. Den er svært søt med en lett karamellaktig smak. Urtesmaken er mildt frisk og lakrisen er oljet og mektig. Det smaker virkelig lakris, det gjør faktisk det. Men dette gjør at smaksbildet - sammen med de viljesterke urtene -  blir for komplekst og kaotisk. En glatt og fin drops som klarner svelget, ingenting å si på det. Er søt og intens på smak. Den er ikke vond. Kanskje litt, men på en god måte? Vil ikke kjøpe den igjen, og du behøver ikke kjøpe den for lakrisens skyld. Men kanskje er det noen her som foretrekker denne over originalen?

Karakter:
3/10

Thornton's Liquorice Special Toffee

Hei sveis lakrisaspiranter! Håper alle har en behagelig dag og får i seg all lakrisen som sjelen trenger!
Denne lakrisen er vanskelig å få tak i i Norge dessverre, bedre hell i fortrinnsvis England og Sverige :c

Hvordan den ser ut:
En sandfarget pose med mørkeblå tekstboks og bilde av svarte lakriskarameller. Bitene i seg selv er helt tilfeldige i fasong og størrelse, og kan være både veldig store og ganske små.

Hvordan man skal spise den:
Gjerne ta en bit og dra lakrisen mellom fingrene og tennene som en laaaang seeeig tråd og nyt mens smaksløkene sprudler og du kan lukke øynene og bare oppleve herligheten. HerrRRrligheten!

Smaksnotater:
Disse har bare den perfekte karamellkonsistensen. Seig og glatt og myk og hard i akkurat nøyaktig ultimat kombinasjon. Har en nydelig og anisrik lakrissmak. I mangel på fortykningsmiddel og stabilisator klistrer disse seg svært sammen i posen. Mine ble ved et uhell liggende i solen i tillegg, og var smeltet sammen til en stor (men fantastisk) klump. Disse karamellene har en forlystende smørsmak og lakrisen er ikke en gang en anelse bitter. Som det karamelltrynet jeg er - er dette en av mine aller kjæreste lakrisfavoritter. Så saftig og med en perfekt balanse mellom salt og søt, lakriskaramellen over alle lakriskarameller. Ja, tenk selv i konkurranse med sinnssykt fantastiske Salmiakkola! Får selv min elskede NOX til å falme. Ingen over - ingen ved siden, jeg bøyer meg i støvet og sikler for Thornton's Liquorice Special Toffee. Det blir rett og slett bare ikke bedre.

Karakter:
10/10!

Pepe XXL Salmiak

 Hva med å starte dagen med en KLEM?!

HEI!

WOOOOOOOooo!

Nå har jeg tenkt lenge på saken og har egentlig slått meg til ro med at vi lever i en simulering. Ingenting betyr egentlig noe særlig, og ingenting er ekte, eller hva? Dette kan dermed omsider, ja ENDELIG bli den fredagen du puttet LSD i kaffemaskinen på jobb. Ideen fikk du ikke av meg! Men skal man først simulere kan man jo i det minste gjøre det interessant! Ja, det er som jeg skulle... sagt det selv. Ok.

Hvordan den ser ut:
Dette er bokstavelig talt en kjempestor pepe-stang. De overdriver ikke med "XXL" for å si det sånn! Dette er hele 80g! Kommer i en stor svart pølse med klassisk gjennomhulling som vi også kjenner fra Panda-lakris. Kjøpte den på Deli de Luca i Oslo for ruuundt 20-25,- hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvordan man skal spise den:
Jeg sier ikke så ofte at man skal dele lakrisen med andre - selv om jeg jo bestandig gjør det selv (ok, kanskje ikke Hockeypulver, men hallo). Det er jo ganske mye lakris her i heimen, og jeg har ikke sjanse til å fortære alt på egenhånd. Denne enorme pølsen med lakris skal du virkelig ikke vurdere å spise helt alene.

Smaksnotater:
Stor feit blokk av lakris, klissete mot fingrene og setter seg infernalsk i tennene. Den er herrrlig myk og fersk. Smaken er søt og nesten ikke krydret. Salmiakksmaken er ikke sterk, så det heler er egentlig en slags ode til mild saltlakris. Ingen sjokkfaktor, bare rik, tung, søt, feit og lett metallisk salmiakklakris med en deilig ettersmak. Dette er saker! For andre kjennere der ute vil jeg påstå den ligner ikke rent lite på Mad Croc Energy Liquorice! Så det! Denne er veldig god, og behagelig å spise, som nevnt blir hele rett og slett for mye på en person, så nå er det på tide å skaffe seg venner dere!

Karakter:
9/10