Amarelli Rossano

Denne boksen forelsket jeg meg selvfølgelig i. Jeg er ikke akkurat fremmed for å kjøpe ting etter emballasjen, og denne - er jeg redd, er ikke et unntak. Seee så fin og rød den er! Hvis jeg var en loppe ville jeg definitivt laget en snazzy skyskraper ut av denne.

Jeg fant disse for en liten formue på Meny - la oss si ett sted rundt femtilappen. Det er vel til en formue å regne for en eske på størrelse med en blokk brede post-it's. Jeg har ikke så mye å si til mitt forsvar - MEN SE DET ER EN LOPPESKYSKRAPER!!<3

Hvordan de ser ut:
Små svarte biter i en lekker rød og sølvfarget metallboks.

Hvordan man skal spise dem:
Én bit legges forsiktig på tungen - så får smakene utfolde seg! Kan til nød tygges hvis man ikke er tålmodig nok.

Smaksnotater:
Med det samme esken åpnes velter det ut en søt sky av lakris. Det lukter så sterkt hvis man lener snuten ned i esken - at det nesten minner om karri! Smaken er nesten kakaoaktig i begynnelsen. Så inntrer den søte, metalliske lakrissmaken. Dette er ren, konsentrert lakris. Det er heftig og rimelig nådeløst. Ikke for pyser! Konsistensen er porøs - litt rar, dropset føles hardt, men smuldrer opp hvis man forsøker å tygge på det. Jeg liker disse fordi det har slik en ren og samtidig kompleks smak, en skikkelig voksen sak! Ikke godteri man tar med seg på kino, men heller kanskje en lekker eske man har liggende for å en gang i blant minnes hva lakris virkelig smaker.

Karakter:
7/10