Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak

Yes, enda en ting man kan bruke IKEA-pose til!

Denne lakrisen har uten tvil et av de beste navnene på markedet - vel, foruten den med bøtter av sjarm selvsagt. Fordi ikke bare er det en munnfull å uttale det, men det er også helt håpløst* å prøve å huske.

Hvert fall. Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak kommer i en blå pose i plast som kan forsegles hvis man, av en eller annen mystisk grunn, ikke spiser alt på en gang. Saltlakris er noe av det beste som finnes, og det er derfor ekstra fantastisk å se at Panda vier sin ekspertise til å utvikle en god saltlakris i ekte pandakvalitet.

Hvordan de ser ut:
Har Pandalakrisens klassiske form, en kullsvart, blank og gjennomhullet sylinder med riller i. Det kommer mange** i denne posen på 200g, og i mitt tilfelle hadde de klistret seg sammen til en stor klump.  Lakrisen er dog så fersk og myk at det ikke var noe problem å få dem adskilt.

Hvordan man skal spise dem:
Her har jeg faktisk ingen personlig preferanse, jeg finner stadig nye måter å nyte pandalakris på! Men min sterkeste anbefaling er uansett å helst spise bitene i flere tygg, kanskje tre. Så har man ikke plutselig spist opp alt sammen. Kremt.

Smaksnotater:
Salt og glatt på tungen. Når den møter ganen kommer salmiakken frem. Luftig i konsistensen, seig og myk. De små luftkanalene gir mer plass for smaksopplevelsen. Setter seg i tennene, smelter veldig sakte. Ettersmaken er søt, svak jordtone, rund og fin. Ingen skarphet foruten en herlig syrlig sødme fra salmiakken.

Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak i 200g pose koster 22,- på Søstrene Grenes.

Karakter:
9/10

* Vel, jeg har opplevd verre ting, som for eksempel den gangen jeg kjøpte bolle og jeg trodde det var rosiner i, men så var det sjokolade, og da ble jeg seriøst så lei meg at jeg kastet den. KASTET MAT! Jeg, kastet, mat! Sjokolade! I en bolle! Jeg kan ikke beskrive det hat og den bunnløse sorg som utspant seg på 32 bussen da sjokket kom. Jeg elsker sjokolade like mye som alle andre, men det er et veldig spesielt forhold mellom meg og rosiner, og det skal sies at det å ikke ha rosiner i bollen nok dømmer til et liv etter døden i helvete. Og det skal være sagt at slik galskap florerer i stadig større omfang, og hvis ikke Axel hadde vært så vennlig å minne meg om dette, så kanskje jeg ikke ville husket å nevne det i tide! Denne korrupsjonen av en tradisjonsrik institusjon er intet mindre enn et overgrep på alle de verdiene som danner grunnvollen i norsk matkultur. Men... Um, vi skal kanskje ikke gå så veldig mye lenger inn på dette akkurat nå. 

**58 stykker