Salte Blekkspruter

Jeg er svært fan av den Salte Blekkspruten sine fargerike søskenbarn, Sure Blekkspruter - de har i tillegg fine farger og kiler på tungen fordi de er så syrlige. Tidligere synes jeg disse lignet så mye på spøkelsene fra Pacman, men nå har de blitt mer blekksprutaktige - og fått et skjevt smil i tillegg!

Med et skjeeeevt smiiiil!

Hvordan de ser ut:
Beige spøkelse/blekksprut/manet med svært korte tentakler rullet i sukker og har et lurt smil og den ørlille påskriften "Bubs" (som er produsenten).

Hvordan man skal spise dem:
En blekksprut skal nytes i mange biter, antagelig fem eller seks - og hver bit skal tygges og elskes før man tar neste bit. Mmm

Smaksnotater:
Lukter absolutt ingenting! Merkelig. Dette burde gjøre enhver litt skeptisk! Første bud er jo å lukte på lakrisen.

Den første biten er så salt på mine tørre lepper at det svir, den er faktisk litt sur også, men det er godt. Smaker dog ikke så mye utover følelsen av svie og syrlighet. Andre bit er seig og myk, setter seg i tennene - smaker rikt av lakris - brer seg som et teppe utover ganen og sprer lakrisvarme i hver krok på bare en liiiiten bit! Fantastisk. En smaksbombe. Konsistensen er myk og litt seig og som en fusjon mellom gelé og skum. Nydelig. Jeg er veldig svak for disse. Anbefales virkelig. (Også det søte lille smilet daaa!)

Karakter:
9/10

Chewy Plus

Her er kvartalets desidert mest uspiselige lakris... Jeg har ikke så mye annet å si enn at du skal ligge så langt unna at det svir litt.


Hvordan de ser ut:
Små avlange, myke lakrisstenger pakket i svart papir med rød og hvit aksent helt ytterst - det står "Chewy Plus" og "Drop" på. Det var naturligvis på grunn av dette nederlandske ordet for lakris, at jeg så ivrig tok den med meg. Men det gjorde også skuffelsen enda mer komplett.

Chewy Plus

Hvordan man skal spise dem:
Ideelt skulle man ha tygget dem hjertelig, men siden de smaker grusomt så skal man ikke spise dem i det hele tatt.

Smaksnotater:
Lukter plast. Lukter som en tusj jeg hadde da jeg var liten som luktet så rart/vidunderlig at jeg dekket halve kroppen min med den og fikk et voldsomt utslett. Så lukter den lakris, som Twistlakris, søt, forførende - med innslag av gress og kanskje litt marsipan. Smaken er bare søt, kvalm - innesperret.  Plast. Konsistensen er myk og lett å tygge, men smaken er virkelig bare helt motbydelig. Blæ.

Karakter:
1/10

Krokodiller

Temaet til dette innlegget er nokså kontroversielt -  jeg skal ta opp diskusjonen om krokodiller, og om det egentlig er en forskjell mellom den oransje, og den svarte krokodillen.

RWHAA! JEI ER SCHEmpe skumel!

Dere kan for eksempel lese denne artikkelen og se om dere blir klokere på det. Min lillebror smakte forskjell på en blindtest, og sverger fremdeles til at den oransje krokodillen er litt syrligere enn den svarte, men noe håndfast bevis på dette har jeg ikke. Personlig kom jeg til den samme konklusjonen, men vet ikke om det er øynene som spiser og etter instinkt hevder at den oransje er mer syrlig bare på grunn av fargen.

Jeg tror jeg bestandig har foretrukket den oransje, men jeg har ingen god grunn til det.

Hvordan de ser ut:
Krokodillegodteri i to farger. En svart med hvit mage, og en oransje med hvit mage. Kan kjøpes i løsvekt som smågodt eller i poser som det står "Lutti Crocodiller" på. (Er det en slags dansk? Crocodiller er uansett morsomt å si på lekedansk. Haha. Croughodielleeh!) Posen er blå med grønn og gul tekst på.

Hvordan man skal spise dem:
Kan suges glatte og sleipe eller tygges med det samme. Det beste smaksutbyttet synes jeg definitivt inntreffer etter at krokodillen er varmet opp i munnen først - for så å tygges.

Smaksnotater:
Posen lukter krokodiller (ikke typen med tenner og ånde) men søte, syntetiske, kvalmende krokodiller fra min barndom. Lukter egentlig ganske fantastisk. Når kommer krokodilleparfymen?

Dette er, som dere kanskje allerede er klar over - ikke lakris. Det er bare svart godteri, men jeg synes likevel at det måtte nevnes her, i tilfelle noen var i tvil. Smaken er syntetisk solbær(?) og syntetisk drue, altså syrlig og søt og fruktig. De hvite magene smaker mildere og litt søtere og er litt mer skumaktig i konsistensen. Dette er som sagt ikke lakris, men det er godt likevel ;) Nam nam

Karakter:
7/10

Dragster 3000

Vrooooom, vrooooom!!! Dragster 3000!

LAZERWORLD 3000 ville vært det nye navnet på internett - hvis jeg fikk bestemme. Det høres så mye mer sci-fi ut. Internett er usexy, så kjedelig også så tørt da - det mangler ZING!  Laaaazuuuurwoouuurlll!!! Triiiii-tauuuuseeeen!!!! Man må si det på norsk-engelsk, evt. på dansk-engelsk (mitt favorittspråk!) Da blir det, om mulig, enda morsommere.

Grisebra.

Um, ja Dragster 3000! Det var det vi snakket om. La oss fortsette med det.

Hvordan de ser ut:
Kommer i en hvit og rød og delvis gjennomsiktig pose som det står "Dragster 3000, super salta" på. Selve godteriet er formet som små svarte, flate smultringer dekket med sukker. De er liksom bildekk liksom. LISSOM.

Hvordan man skal spise dem:
Kan suges rene for sukker, evt. slikkes - for slik å avdekke blanke, våte små dragster hjul. Anbefales å tygges herfra og ut da det ellers vil ta to og en halv evighet å spise ett hjul. De er ganske sterke og spyttfremkallende, så de bør ikke gumles i håndfuller av gangen.

Som du ser her - har ikke alle hjulene hull i midten, og noen er også fylt med sukker.

Smaksnotater:
Posen lukter godteributikk. En masse forskjellige søte lukter som dekker mer enn bare lakris. Hjulene er myke og seige og setter seg litt i tennene. Har en mild røksmak med ferskentoner og milde strøk av krutt. Det salte sukkeret hjulene er svøpt i stikker lett på tungen. Anis og salmiak kommer først frem, lakrisen som en lystig melodi helt i bakgrunnen. Smaken av nyttårsaften gir seg ikke riktig, innslaget av krutt er tungt og litt dominerende. Disse er gode, men ikke langt på nær så gode som jeg synes å huske at de var. Svakt skuffet.

Karakter:
6/10

Lakrisfisker

Disse enkle svarte fiskene finnes ikke alle steder, men er man heldig - ligger de kanskje og spreller i en smågodtdisk nær deg. De minner litt om rosa fisk i konsistensen, men smaker altså lakris! Ja, også er de en del seigere da.

Jeg tok disse med meg på kino, så fikk altså smake på dem i mørket. Det er hyggelig. Man blir litt mindre forutinntatt av å spise ting man ikke vet hva er.

I går fikk jeg hentet vårt nye kjøleskap! WHIII!! Så nå står det og kjøler seg ned fram til jeg kan schtappe masse ting inni, det blir bra. Disse fiskene er også veldig gode kalde - gjerne med et glass iskald melk. Jeg synes den grønne melken (ekstra lett melk) er best både på müsli og til å drikke, mens gubben foretrekker rosa melk til müsli og grønn melk til å drikke. Noen andre som kaller melken etter farge? Jeg trodde det var helt normalt.

Men ja - Lakrisfisk! Malacofisk, "Salt Sild" eller Saltlakrisfisk, jeg vet neimen hva disse skal kalles her, du får velge litt selv.

Hvordan de ser ut:
Svarte, slanke fisker - uten sukker på. Matte i fargen. Det står Malaco på dem, og i smågodtdisken heter de "Salt Sild".

Hvordan man skal spise dem:
En og en av gangen, tygges godt og lenge så saltsmaken får utviklet seg. Pirkes så ut av tennene i de neste fjorten timene.

Smaksnotater:
Førsteinntrykket er gammelt. Ja, de smaker faktisk gammelt. Men så - etter en kort stund, kommer smaken frem som en eksplosjon av Tyrkisk Peberlignende smak. Fantastisk. Den så jeg ikke komme! Disse er litt mindre seige en Salt Sild, men setter seg likedan i tennene (det vil si - konsekvent). Lukter lakris, og svakt søtt. Den passe tørrharde overflaten er en fin kontrast til den seige og myke konsistensen innvendig. Disse var en gledelig overraskelse.


Karakter:
8/10

Lakrids 2011 Special Edition

Lakrids by Johan Bülow lanserte før jul en special edition lakris, som nok kan være litt vanskelig å få tak i nå. Den heter "Christmas Choc Coated Liquorice" Det er lakris dekket med hvit sjokolade og et hint av bringebær. Disse er så rullet i et fantastisk blekrosa skimreglitter! De er så vakre. Dette er altså førsteklasses dansk lakris dynket i en mektig hvis sjokolade smaksatt med frisk bringebær.

Hvordan de ser ut:
Små varmhvite kuler dekket med sølvrosa glitter. Nydelige vakre små skatter. Kommer i en klar plastboks med svart lokk og hvit og sølvfarget etikett.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg likte dem best kalde, da ble de ikke fullt så søte synes jeg. Så nytes best avkjølt, sjokoladen kan gjerne smeltes litt i munnen før man tygger, men ingenting i veien for å bare mumse dem som de er.

Smaksnotater:
Boksen lukter hvit sjokolade, ganske søtt - og litt smør. Smaken er en balansegang mellom en moden, rik lakris- som er ganske skarp og voksen. Blandet med den milde, men tunge hvite sjokoladen - rik på vanilje og igjen, en smørsmak. Bringebærsmaken enses knapt, kanskje noen fruktige toner som klimprer gjennom sjokolade og lakris. Kombinasjonen er veldig spesiell, personlig synes jeg sjokolade med kakao passer best til lakris. Så til tross for sitt magiske utseende er den faktisk kanskje ikke noe for alle. Heller kanskje, for den spesielt interesserte. Sukk - men så vakre!

Karakter:
6/10

Lakris for gode forsetter

Jeg synes alle har så strenge nyttårsforsetter. Trenden er at man skal slutte med alt som er gøy og bare gjøre ting man egentlig ikke vil gjøre. Jeg ser fornuften i det, fordi det er noe kvelende med det. Noe ekstra infamt og kjipt. Det er sikkert det mest fornuftige å gjøre - ja, men er det det som bidrar til at du lever den mandagen du har lyst til å leve i dag? Jeg vil smile på vei til toget på en mandag, og ha masse ost til frokost og ha med et stykke saftig panettone og ikke hate meg selv for å nyte den.

Akkurat nå ligger jeg i en mørk kjeller med to svarte hunder i sengen, og tenker på hva jeg ville likt å bli fortalt mens jeg hater meg selv for målene jeg har satt.

Du skal begynne å trene du også ja? Ja, jeg ser egentlig fram til det - venter bare på at Elixia skal tømmes tilbake til start. Orker ikke å stå og svette side om side med alle de ulykkelige entusiastene som mister mot raskere enn de forbrenner kalorier. Som projiserer mer hat mot seg selv enn en elefant kan takle, for hver twist og hver mandel de hadde affærer med i julen.

Jeg synes ikke du skal spise mindre sjokolade, eller mindre ost - eller slutte å ha lyst på is, eller frityrstekte oliven. Det er urettferdig at man ikke skal få lov til å nyte noen ting. Man skal ha dårlig samvittighet selv hvis man i utgangspunktet ble lykkelig av å gjøre som man gjorde. 

JA - jeg kledde av Captain America med blikket på kino, og ja - kanskje gjorde dette meg svakt skyldig. (Det var i 3D også!) JA - jeg spiste syke mengder smågodt samtidig, og ja, jeg følte meg skitten og svak etterpå. Selv om jeg lo og rødmet og tygget og frydet meg og hele hjertet boblet av sukker og lykke mens jeg var der. Men nå skal jeg altså bruke det neste året på å hate meg selv for hver eneste lille sukkerkrystall, og for hvert forbannede fettmolekyl. Her skal jeg krisemaksimere hver eneste heksehyl til jeg ikke lenger orker å se meg selv i speilet.

Jeg vil ikke ha det sånn. Det er sånn man skal være, fordi det er fornuftig. Men jeg tror at disse enorme overdosene med skyldfølelse sliter ned de siste lille fibrene som holder sjelen sammen mens man fryser på trikkeholdeplassen, eller stirrer dødt rundt seg etter middag på Rema 1000. Hva i schvarteste skal vi ha til middag? Vi burde spise fisk, det er lenge siden. Burde spise en stor salat, men uten fetaost denne gangen - og ikke brød til! Fordi jeg spiste sjokoladekake i går og elsket det i gjerningsøyeblikket, men nå må jeg straffe meg selv mentalt i de neste 72 timene, og den skyldfølelsen skal vannes og pleies til den blir uutholdelig og jeg knekker og spiser fjorten Must Shots mens jeg spiller XBOX. Og så blir det bare verre.

Hvorfor skal det som gjør meg lykkelig, være fienden? 

Det er urettferdig.

Nyt lakrisen! Elsk den, og elsk å nyt den, nok skam, nok hat! Bar nyt den med måte så du ikke får høyt blodtrykk. Men jeg mener det - elsk det du gjør! Og ikke slutt med det bare fordi det er så himla fornuftig!

Bortsett fra hvis du skal slutte å røyke da, fordi det bør du faktisk virkelig. Stå på!