Lakris for gode forsetter

Jeg synes alle har så strenge nyttårsforsetter. Trenden er at man skal slutte med alt som er gøy og bare gjøre ting man egentlig ikke vil gjøre. Jeg ser fornuften i det, fordi det er noe kvelende med det. Noe ekstra infamt og kjipt. Det er sikkert det mest fornuftige å gjøre - ja, men er det det som bidrar til at du lever den mandagen du har lyst til å leve i dag? Jeg vil smile på vei til toget på en mandag, og ha masse ost til frokost og ha med et stykke saftig panettone og ikke hate meg selv for å nyte den.

Akkurat nå ligger jeg i en mørk kjeller med to svarte hunder i sengen, og tenker på hva jeg ville likt å bli fortalt mens jeg hater meg selv for målene jeg har satt.

Du skal begynne å trene du også ja? Ja, jeg ser egentlig fram til det - venter bare på at Elixia skal tømmes tilbake til start. Orker ikke å stå og svette side om side med alle de ulykkelige entusiastene som mister mot raskere enn de forbrenner kalorier. Som projiserer mer hat mot seg selv enn en elefant kan takle, for hver twist og hver mandel de hadde affærer med i julen.

Jeg synes ikke du skal spise mindre sjokolade, eller mindre ost - eller slutte å ha lyst på is, eller frityrstekte oliven. Det er urettferdig at man ikke skal få lov til å nyte noen ting. Man skal ha dårlig samvittighet selv hvis man i utgangspunktet ble lykkelig av å gjøre som man gjorde. 

JA - jeg kledde av Captain America med blikket på kino, og ja - kanskje gjorde dette meg svakt skyldig. (Det var i 3D også!) JA - jeg spiste syke mengder smågodt samtidig, og ja, jeg følte meg skitten og svak etterpå. Selv om jeg lo og rødmet og tygget og frydet meg og hele hjertet boblet av sukker og lykke mens jeg var der. Men nå skal jeg altså bruke det neste året på å hate meg selv for hver eneste lille sukkerkrystall, og for hvert forbannede fettmolekyl. Her skal jeg krisemaksimere hver eneste heksehyl til jeg ikke lenger orker å se meg selv i speilet.

Jeg vil ikke ha det sånn. Det er sånn man skal være, fordi det er fornuftig. Men jeg tror at disse enorme overdosene med skyldfølelse sliter ned de siste lille fibrene som holder sjelen sammen mens man fryser på trikkeholdeplassen, eller stirrer dødt rundt seg etter middag på Rema 1000. Hva i schvarteste skal vi ha til middag? Vi burde spise fisk, det er lenge siden. Burde spise en stor salat, men uten fetaost denne gangen - og ikke brød til! Fordi jeg spiste sjokoladekake i går og elsket det i gjerningsøyeblikket, men nå må jeg straffe meg selv mentalt i de neste 72 timene, og den skyldfølelsen skal vannes og pleies til den blir uutholdelig og jeg knekker og spiser fjorten Must Shots mens jeg spiller XBOX. Og så blir det bare verre.

Hvorfor skal det som gjør meg lykkelig, være fienden? 

Det er urettferdig.

Nyt lakrisen! Elsk den, og elsk å nyt den, nok skam, nok hat! Bar nyt den med måte så du ikke får høyt blodtrykk. Men jeg mener det - elsk det du gjør! Og ikke slutt med det bare fordi det er så himla fornuftig!

Bortsett fra hvis du skal slutte å røyke da, fordi det bør du faktisk virkelig. Stå på!