Sinnadrops

 I dag har jeg anmeldt Sinnadrops fra Drammen Drops!

Hvordan Sinnadrops ser ut:
Lysegrå, firkantede drops med en dekorativ "D" i relieff på. De er blanke og underlig sølvaktig i fargen. Kommer i en like lysegrå pose det står "Sinnadrops" på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg stiller meg partisk til ikke å spise dem i det hele tatt.

Smaksnotater:
Lukter plast og litt frityrolje når jeg åpner posen. Dropsene er glatte og rett på tungen smaker de vegetabilsk olje som har stått for lenge i skapet. Når dette er delvis smeltet bort kommer styrken - og denne dropsen er ganske sint! Det er sterkt nok, hot hot! og så smaker det noe fjern, bortgjemt lakris langt der borte i det fjerne. Først og fremst smaker det som veldig lett brent sukker (altså bare dropsmasse) og ganske tamt og søtt. Hadde det ikke vært for styrken ville ikke dette dropset smakt noenting. Det er heller ikke noe fyll i disse. Dette dropset er kanskje sint, men har heller ingen flere følelser. Trist.

Karakter:
2/10

Pepe XXL Salmiak

 Hva med å starte dagen med en KLEM?!

HEI!

WOOOOOOOooo!

Nå har jeg tenkt lenge på saken og har egentlig slått meg til ro med at vi lever i en simulering. Ingenting betyr egentlig noe særlig, og ingenting er ekte, eller hva? Dette kan dermed omsider, ja ENDELIG bli den fredagen du puttet LSD i kaffemaskinen på jobb. Ideen fikk du ikke av meg! Men skal man først simulere kan man jo i det minste gjøre det interessant! Ja, det er som jeg skulle... sagt det selv. Ok.

Hvordan den ser ut:
Dette er bokstavelig talt en kjempestor pepe-stang. De overdriver ikke med "XXL" for å si det sånn! Dette er hele 80g! Kommer i en stor svart pølse med klassisk gjennomhulling som vi også kjenner fra Panda-lakris. Kjøpte den på Deli de Luca i Oslo for ruuundt 20-25,- hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvordan man skal spise den:
Jeg sier ikke så ofte at man skal dele lakrisen med andre - selv om jeg jo bestandig gjør det selv (ok, kanskje ikke Hockeypulver, men hallo). Det er jo ganske mye lakris her i heimen, og jeg har ikke sjanse til å fortære alt på egenhånd. Denne enorme pølsen med lakris skal du virkelig ikke vurdere å spise helt alene.

Smaksnotater:
Stor feit blokk av lakris, klissete mot fingrene og setter seg infernalsk i tennene. Den er herrrlig myk og fersk. Smaken er søt og nesten ikke krydret. Salmiakksmaken er ikke sterk, så det heler er egentlig en slags ode til mild saltlakris. Ingen sjokkfaktor, bare rik, tung, søt, feit og lett metallisk salmiakklakris med en deilig ettersmak. Dette er saker! For andre kjennere der ute vil jeg påstå den ligner ikke rent lite på Mad Croc Energy Liquorice! Så det! Denne er veldig god, og behagelig å spise, som nevnt blir hele rett og slett for mye på en person, så nå er det på tide å skaffe seg venner dere!

Karakter:
9/10

Renée Voltaire Lovely Lakris

Dagene renner avgårde, det er ikke egentlig så motbydelig travelt, men alt er likt hele tiden, det blir ingen referansepunkter som holder dagene fra hverandre lenger. De bare flyter inn i hverandre som en ustoppelig gryte med saus. Av og til er tiden og dagene som snerk som bare aldri vil løsne, og andre dager er tiden helt ute av kontroll og bare spruter overalt.

Ja, ok, der var min lille analogi om saus og konseptet med tid. Uansett...

I dag skal vi snakke om lakris (overraskelse) og en svensk en som sådan. Jeg vet egentlig ikke helt sikkert om denne er tilgjengelig i Norge, men det skal vi altså ikke se bort fra. Uansett er ikke det krise, med mindre du er ufyselig nysgjerrig (full forståelse).

Personlig gleder jeg meg VELDIG til nye varer i butikkene 1. februar og håper selvfølgelig på nye typer lakris, snakkende Corn Flakes og masse annet gøy! (det er 2013 tross alt, hvor blir teknologien AV?!)

Hvordan den ser ut:
Gul pose med et gjennomsiktig rosakantet hjerte på og svart og rosa skrift. Lakrisbitene er segmenter av kabel, litt lurvete i overflaten, svarte i utgangspunktet og brune når de tygges på.

Hvordan man skal spise den:
Ingen spesielle instruksjoner, men det holder med én bit av gangen.

Smaksnotater:
Det lukter helt orgasmisk av denne posen. Helt megautroligfantastisk. Dessverre smaker lakrisen strengt tatt ingenting som denne fabelaktige duften. Alt jeg får er stort sett en stram metallsmak. De er klissete når de tygges, men ellers tørre i konsistensen. Andre biten er bedre, her kommer spekteret fram. En parfymert, jordlig undertone og en klar salt smak. Den er fint balansert mellom salt og søtt, men her skulle man hatt noe anis-aroma eller kanskje noe salmiakk inn i bildet? Lukten er smektende og aromatisk, men smaken er for metallisk for min del. Men aldeles ikke vondt. Kanskje litt lite finjustert!

Karakter:
6/10

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Hola lakristroll! Håper alle koser seg i vinterværet, evt. inneklimaet. Denne lakrisen får man kjøpt på Meny vet jeg, så vet du det. Høyre musetast virker ikke, bare sånn - når vi snakker om ting som jeg vet og som du nå vet. Bare hyggelig.

 Hvordan de ser ut:
Beige papirpose med en søt engelskmann med bart på. Seee da! Baaartbarbart. Britisk flagg og blå, rød og svart tekst pryder også posen. Lakrisen er små avlange kabler, brunsvarte, matte og litt ujevne i overflaten.

Hvordan man skal spise dem:
Varm den lett på tungen og vri deg i frustrasjon mens du prøver å sutte lakrisen ut igjen fra mellom tennene der den har sugd seg fast som et slags søtt spindelvev. Hot tip: En tunge er omtrent like nyttig her som gummistøvler i Atlantis.

Smaksnotater:
En fantastisk aroma velter ut av posen når den åpnes. Som en herlig fyrverkeri av lakris. Bitene er veldig myke og ekstremt klissete mot tennene. Virkelig, som blå Swix på emaljen. Smaken er først litt tam, men utvikler seg til en finurlig og fruktig anissmak. Konsistensen er på grensen til forstyrrende, mens smaken bare blir bedre og bedre. Dette er mektig lakris med snodig konsistens. Posen kostet en formue, men siden den setter seg så godt langs tannkjøttet er den også drøy i bruk.

Karakter:
8/10

God jul fra Lakrisbloggen!

Lakrisbloggens Sukkerpalass

TA-DA! Mitt sukkerpalass!

Hele mesterverket sett forfra!

Inngangsparti

To tårn!

Årets pepperkakekonstruksjon ble et marshmallow-dekket sukkerpalass! Et pepperkakehus der alle bitene er spiselig, absolutt alt. Jeg lagde det kjempesvært, så nå tar det hele vårt lille spisebord og siden det har slukt laaange timer av mitt liv har jeg ikke hjerte til å sette det der det har plass - på gulvet. Det er laget av pepperkakedeig fra IKEA. Den holder ikke formen kjempegodt under steking og jeg synes også den kan være litt humørsyk med tanke på steketid. Men den er enkel å kjevle ut og ganske grei å ha med å gjøre ellers. Her gikk det med to kilo av den, så det går faktisk an!

Jeg tenkte egentlig å scanne inn dekalene osv. så hvis noen ville lage sukkerpalasset så var det bare å slå seg løs. Men så er det heller skjørt i konstruksjonen - og som sagt, bare alt, alt for svært.

Fine bleke farger!

Den er satt sammen med brent sukker (det beste limet!) som fungerer perfekt foruten de påfølgende grusomme brannskadene. Blir også sukkeret for svart misfarger det faktisk glasuren som blir lagt over. Så brent sukker vinner og taper sier jeg, det slår å sitte og holde bitene sammen i timesvis mens man venter på at melisglasur skal tørke hvert fall. Og hvorfor ikke leve litt farlig?!

Sukkerpalasset fra oven

Planen var å pynte med fine pastellfargede Sure Ahlgrens Biler, men de spiste jeg opp. Alt annet godteri som var brukt var vondt nok til å overleve min kjedespising der jeg satt - dekket i glasur fra topp til tå. Dette forklarer også hvorfor det ikke er noe lakris på denne! Lakrisen vil jeg spise, pepperkakemonument blir som regel stående til februar en gang, halv forstenet og glemt. Denne skulle også ha innlagt lys, men lyset er så kaldt og brutalt at det ikke funket for meg. Trenger en varmere minilyslenke til neste år!

Jeg synes det beste med pepperkakehuset ble skyggen!

Hvert fall, god jul alle vakre lakriselskere, vi snakkes!

Lakrisbakst til jul

Lakriskolakaker, alternativ julebakst med Tyrkisk pepper eller andre drops

Her har dere nok en lakrisoppskrift! Disse ble veldig gode, og de får en veldig mild lakrissmak. De er seige inn mot midten og sprø i kantene, smaker karamell, smaker litt lakris. Kolakaker er en av mine favoritt-julekaker, og ironisk nok også latterlig lette å lage. Skal du bake bare én sort i år - ja, kanskje vurder noe litt eksotisk!

Lakriskolakaker:
100g smør
100g sukker
150g hvetemel
1/2 ss salt eller søt lakrissirup
1 ts natron
ca. 10 stk. Tyrkisk Pepper, knust fint

1. Forvarm ovnen til 200 C.
2. Pisk smør, sirup og sukker hvitt (eller hvert fall litt luftig, det blir ikke så hvitt med lakris oppi)
3. Tilsett hvetemel og natron.
4- Nå kan du velge om du vil kjøle ned deigen litt så den blir lettere å kjevle ut, eller så kan du bare trykke den ut til en leiv med fingrene. Uansett gjør det direkte på bakepapiret.
5. Stek i ovnen i 5-8 min. Dette avhenger av ovnen, så sjekk uansett etter 5 min. Den skal være lett brun i kantene, men fortsatt være myk.
6. Strø over sukker eller knust drops etter ønske mens den fortsatt er varm.
7. Skjær i strimler og la stå til helt kald.
8. Oppbevar i lufttett boks så lenge du makter. Disse holder seg godt i ca. 2 uker.

Jeg lagde tre forskjellige varianter. En med bare sukker, en med Tyrkisk Pepper og en med Mrs. Bridges Blackcurrant and Liquorice Drops. Jeg synes det var best med Tyrkisk Pepper og bare sukker, men her kan man egentlig velge selv hva man vil gjøre. Pulver Padder kanskje, Bringebærdrops eller kanskje bare smakssatt sukker. Her er det bare å gå crazi!

Mrs. Bridges Blackcurrant and Liquorice Drops

Tyrkisk Pepper

Bare sukker

PS. Er du glad i kjeksdeig sånn som meg... Ikke smak på denne... Den er... helt nydelig.