Renée Voiltaire Fiberlakrits |
Hvit pose med rosa og svart skrift det står "Fiberlakrits" på. Lakrisbitene er små, ruglete og svartbrune med chunks av kli oppi.
Hvordan man skal spise den:
Ta en bit og kos deg med den! Ingen spesielle instrukser. Vel, ikke spis hele posen! Det sier seg vel selv...
Smaktsnotater:
Lukter søtt og lett anisaktig. De er ruglete og litt rare å ta på, uvant - da lakris vanligvis er så glatt og forførerisk. Disse er røffe og knudrete, men lukten er uansett fortryllende. Lakrisen er småseig og litt tørr - den smaker rikt og har en lystig smak av anis og en dempet, tung smak av lakris. Når man tygger den kjenner man små korn som setter seg i tennene og små biter som på en måte blir igjen når lakrisen er smeltet i munnen. Disse fiberbitene er altså veldig merkbare, så hvis slike ting plager deg er ikke dette noe for deg. Jeg synes personlig at det var spennende, og det er en veldig god, om ikke litt parfymert, men likevel en lakris med masse smak. De små bitene som ligger igjen mellom tennene kan jeg grave frem de påfølgende timer. Bonus! Skremmende avhengighetsskapende!
Karakter:
8/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei og hopp!