Lakrisfisker

Disse enkle svarte fiskene finnes ikke alle steder, men er man heldig - ligger de kanskje og spreller i en smågodtdisk nær deg. De minner litt om rosa fisk i konsistensen, men smaker altså lakris! Ja, også er de en del seigere da.

Jeg tok disse med meg på kino, så fikk altså smake på dem i mørket. Det er hyggelig. Man blir litt mindre forutinntatt av å spise ting man ikke vet hva er.

I går fikk jeg hentet vårt nye kjøleskap! WHIII!! Så nå står det og kjøler seg ned fram til jeg kan schtappe masse ting inni, det blir bra. Disse fiskene er også veldig gode kalde - gjerne med et glass iskald melk. Jeg synes den grønne melken (ekstra lett melk) er best både på müsli og til å drikke, mens gubben foretrekker rosa melk til müsli og grønn melk til å drikke. Noen andre som kaller melken etter farge? Jeg trodde det var helt normalt.

Men ja - Lakrisfisk! Malacofisk, "Salt Sild" eller Saltlakrisfisk, jeg vet neimen hva disse skal kalles her, du får velge litt selv.

Hvordan de ser ut:
Svarte, slanke fisker - uten sukker på. Matte i fargen. Det står Malaco på dem, og i smågodtdisken heter de "Salt Sild".

Hvordan man skal spise dem:
En og en av gangen, tygges godt og lenge så saltsmaken får utviklet seg. Pirkes så ut av tennene i de neste fjorten timene.

Smaksnotater:
Førsteinntrykket er gammelt. Ja, de smaker faktisk gammelt. Men så - etter en kort stund, kommer smaken frem som en eksplosjon av Tyrkisk Peberlignende smak. Fantastisk. Den så jeg ikke komme! Disse er litt mindre seige en Salt Sild, men setter seg likedan i tennene (det vil si - konsekvent). Lukter lakris, og svakt søtt. Den passe tørrharde overflaten er en fin kontrast til den seige og myke konsistensen innvendig. Disse var en gledelig overraskelse.


Karakter:
8/10