Zooo baaaooo

Heii!! Da er jeg tilbake. Jeg har tatt med litt godsaker fra Tax-Free til dere altså. Ikke så veldig crazy, men verdt å nevne selvfølgelig. Lakrismonsteret har spist mesteparten, men jeg skal nok klare å skrape noe sammen til et fint bilde og noen anmeldelser.

Vi flytter denne uken, så all lakrisen min blir pakket ned, og det blir veldig skrint med internett framover. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å bidra med noe fornuftig her, men jeg nekter å love noe jeg ikke kan holde.

Sayonara

En kollega hadde bursdag i går, og tok med sjokoladekake i dag. Han konfronterte den som valgte å ikke forsyne seg med kake. 

-"Føler du at det er skittent hjemme hos oss? Er det derfor du ikke vil spise kaken min?"

Forøvrig sies det så mye morsomt her at jeg ikke engang klarer å finne på noe festlig å svare med. Jeg bare ler til jeg har max dobbelthake og er mørkerød i ansiktet. Kanskje helst også litt svett. Sånn, bare for å være på den sikre siden. Seriøst. Jeg tror kanskje jeg kan le meg i hjel. Sånn, faktisk. På ordentlig. Virkelig.

Jeg overhørte også en annen mystisk samtale.

-"Du har ikke giftet deg enda, du?"

-"Nei, jeg har ikke det. Jeg lever i synd"

-"Ja, det gjør du vel. Hehe"

På generell basis sies det ganske mye rart her.

"Burde jeg lagre denne fila nå, eller?"

-"Nei, det er feigt."

Det er så sant som det er sagt.

-"Hvilket stjernetegn er du?"

-"Jeg er kreps" *imiterer en kreps*

-"Ja, det ser jeg".

Det var selvfølgelig jeg som imiterte en kreps. Dette med å forsøke å oppføre meg skikkelig sivilisert har ikke gått helt som planlagt. 

- "Min sykkel har mere gir en din sykkel. Min sykkel har uendelig med gir"

Jeg jobber til referanse i en svært streit og skremmende kompetent IT-bedrift.

Nei, unnskyld. Jeg skulle skrive om lakris, men jeg tar ikke så lett på den oppgaven, så derfor blir det rimelig off-topic så det ikke blir noe halvveis her. Beklager spam.

Ta vare på hverandre.

Vi sees neste uke!

Creamy Toffee Real Liquorice

Hallo? Hvem er du?

Hvordan den ser ut:

Walker's Nonsuch Creamy Toffee Real Liquorice er vanligvis en kubbe med lakris, delt i seks like store biter. Min var litt smeltet, og derfor blitt til en massiv blokk med lakris isteden! Kommer i en svart og hvit plastinnpakning. Denne må man som regel til en stor matbutikk for å finne, som Meny/Ultra/Ica Maxi eller en liten spesialbutikk - som Deli de Luca.

Hvordan man skal spise den:

Bite av store stykker og tygge og smelte den fornøyelig mens sukkeret bruser i blodårene. G-r-r-r...

Smaksnotater:

Smak brent smak, karamell, så anis. Veldig søt. Mektig, rik, seig og klissete så snart den blir varm, men veldig hard hvis den er kald. Lakrissmaken er rund og mettet med en nesten krydderaktig smak. Nydelig søtlakris.

Karakter:

10/10

(Er det påfallende mye toppkarakterer for tiden eller? --- Hvem er du igjen?)

Ga-Jol Reggae Salt Lakrids

En mørk kveld landet jeg på Kastrup, så sent at nesten alle butikkene var stengt. Det er ikke stort å gjøre på en flyplass med mindre man vil lese bok, eller liker å se på de samme nyhetene om og om igjen. Lykken fant jeg i den eneste åpne butikken, en kiosk, der disse pastillene lå og smilte til meg. Frelst fra mørket, og fra kjedsomheten.

Jeg stiller meg fremdeles uforstående til at lakris nok en gang skal sammenlignes med sanger og dans. Som Sambalakrisen til Läkerol. Hvorfor?!

Jeg bare spør.

Ikke at lakris ikke er verdt å danse for.

Det er det jo. Spesielt dansk lakris.

Men så googler jeg det, og finner ut at hele poenget med Ga-Jol smakene med musikknavn er musikgajol.dk -- Der man kan mikse sin egen sang. Det var ganske festlig! Dessuten blir jeg glad av å si "musikgajol" på dansk. Engelske ord på dansk er min favoritt. "Teenager" eller "weekend". WIEKEND! Man må liksom rope litt på dansk.

Hvordan de ser ut:
Ga-Jol Reggae Salt Lakrids pastillene er små og svarte (overraskelse!), med et minustegn(?) på. To prikker og en strek, hvert fall!

Hvordan man skal spise dem:
Skal suges og moses med tungen, gjerne stykkes opp med fortennene underveis. Så svelges litt før man egentlig hadde tenkt, bare fordi man vil ha en ny som ikke er blitt så myk.

Smaksnotater:
Dette er ekte lakris. Skikkelig ramsalt, fyldig, men frisk - ja, nesten mintfrisk til tider. Den stikker på tungen, så er den salt og salmiakkdominert i kinnene. Sødmen begynner langt bak i ganen og minner om Läkerol Salvi, egentlig. Helt fantastisk god lakrissmak. Dette er dødsgodt. Litt for godt, nesten. Synd den er sukkerfri. Nam!

Karakter:
10/10

Tiiii aaaav tiiii!!!

Sjarm

Det var en gang at jeg skulle kjøpe en McFlurry. Med ekstra nonstop.

Alle vet at dette krever det lille ekstra. Man vil ikke uten videre bare få ekstra nonstop i sin McFlurry. Jeg spiser forøvrig McFlurry med Daim. Så denne var ikke engang til meg. Men jeg visste at jeg måtte ta i skulle det være håp for ekstra nonstop for min vesle due (som skulle ha den).

Så da det var min tur, så McDonaldsmannen i min retning og nikket oppfordrende, men fjernt. Jeg skrudde på sjarmen med det samme, og bestilte. Han virket fullstendig uanfektet. Jeg satte blikkintensiteten på "barbeque". Det var et øyeblikks blikkontakt. Jeg sa: "Med ekstra mye nonstop."

Han nølte. Det var tydelig at min sjarm hadde omtrent like mye effekt som tegnspråk til en blind mann. Jeg la til modus "frydefull latter" til bestillingen, men uten utropstegn. Det var ingen oppfordring i latteren, det var en sjarmpakket kommando. Han enset meg ikke engang. Han bare fylte en pappkopp med is, fullstendig uten lidenskap. Jeg følte meg så mislykket at jeg ikke engang fulgte med på hans uinspirerte arbeidsoppgaver.

Han ga meg McFlurryen, som en trøstepremiepokal for tidenes nederlag. Min sjarm, polert over tyve år med skamløs sleip og snikete aktivitet, belønnet med en kjærlighetsløs McFlurry. Min sjarm er mitt livsverk, skreddersydd for at jeg skal kunne sno meg ut av rimelig klissete situasjoner. Og dessuten stort sett det eneste jeg har å by på da mine særs lange ben er ikledd fatsuit og derfor bare får meg til å se ut som en boreplattform. Dessuten får jeg dobbelthake* når jeg smiler, og smilet er 90% tannkjøtt - mitt smil er dermed likt som en territorial ape med en lidenskap for fondue.

Sjarm kommer fra sjelen som alle vet. Og det har ingenting med cellulitter eller briller eller fregner eller dvaske armer og hestetenner å gjøre. Jeg spiser brownies. Det er sånn, jeg klager over ting, men gjør ingenting med det. Som at det lukter lik og gjæret rekefest på Billingstad togstasjon, men jeg bare løper gjennom som alle andre, mens vi holder pusten. Jeg kunne i det minste skrevet et sint brev til NSB, eller kastet inn en Glade One Touch nå og da, som en slags håndgranat i trivselens navn. Men det gjør jeg ikke. Jeg bare klager og forventer å få sympati fra andre.

Men uansett.

Det var det som var så sykt. Det viste seg ikke å være tidenes hardeste slag for min sjarm likevel. Faktisk var det kanskje en slags kåring, en erklæring, en utmerkelse! Fordi denne McFlurryen hadde så mye nonstop i at min lille due ikke klarte å spise alt, han måtte rett og slett kaste resten. Og nå er det mange her som vet hvem jeg snakker om. Og uansett, er det noe som heter for mye nonstop, uansett?**

Jeg har aldri opplevd at min sjarm har hatt slik skremmende effek-- altså. Joo... Men.

Moralen er...?

Ikke... Ikke ha noe som jeg vil ha.
Fordi jeg kommer og tar det med sjarmen min.

Som en neve hjelpeløs nonstop i en McFlurry.


* Hvis jeg leser, spiser, gjesper, gamer, sover
* Dette, og mange andre like dype filosofiske spørsmål finner du bare i Lakrisbloggen.

Lakrisal

Aeooo! Lakrisal er heeelt uuutrooolig godt. Naaam!
Kremt. En liten spoiler der.

Men dette bør vel være allmennkjent! Det er helt umulig å ikke spise opp all Lakrisalen på en gang. Som jo vi gjorde, raskere enn jeg rakk å ta notater. Heldigvis hadde jeg vett til å rekke å ta bilder.

Det fine med Lakrisal (det er mye fint med Lakrisal, la oss si -- EN av de fine tingene med Lakrisal) er at emballasjen og prisen hentyder til en beskjeden opplevelse. Men så feil kan man altså ta. Det blir ikke stort bedre om det så hadde vært servert av Nigella selv (jo, det hadde nok gjort det bedre, men jeg kan ikke helt ugyldiggjøre min egen metafor). Dette må være en av mine sterkeste anbefalinger. Gå ikke en dag lenger uten å ha spist Lakrisal. Ta steget i dag!

Men nok snakk, mer Lakrisal!

Hvordan de ser ut:
Ganske store, flate, runde pellets pakket i en rull med rødt, svart og hvitt papir. Pastillene har en sukkeraktig konsistens som gjør at den pulveriseres lett.

Hvordan man skal spise dem:
De skal knuses mellom tennene og tygges og suges vekk, og så skal man spise en til, og enda en. Og dette skal skje relativt raskt. Helt til det er tomt.

Smaksnotater:
Begynner umiddelbart med en sterk salmiak og søt sukrete smak. Her er det mye varme og mye salmiak. Masse lakris, masse salt, en fantastisk smaksopplevelse. Ekstra godt (som med mye annen lakris) med et stort glass vann. Nydelig lakrissikkelsmak. Sikle!

Karakter:
10/10
(LETT!)

Filosofering

Hvorfor heter det egentlig smaksløk, og ikke smakskål?

Eller smaksstaude?

Og hva med TANNMELON?! Hvorfor er det ingenting som heter det?!