Lakrisbloggen trenger DEG!


Jeg sitter stadig hundevakt, og jeg har stadig ikke lov til å spise lakris i ukedagene. Jeg har gjort det godt igjen ved å fråtse i Must Shots og spille Zelda: Twilight Princess hele helgen. Sa hun hele helgen?

Ja, jeg sa hele helgen!

Siden jeg jo er strandet hos mamma med en liten valp som biter og en krøllete puddel som stirrer på meg - så er jeg foruten tablet. Så jeg kan ikke tegne noe i photoshop heller. Men jeg har hatt en liten rendez vous med touchpad og Paint!


Det var bedre før...

OKEI! Nå er det på tide at DU viser ansvar og skaper mer innhold i Lakrisbloggen!

Ønsk deg en lakrisanmeldelse! Skriv en kommentar i kommentarfeltet og få din ønskelakris* anmeldt!

Jeg skal personlig teste lakrisen og skrive en kort limerick om den! Det blir dritbra! Kom igjen! Ut med det! Kom med et forslag!

Har du noe du vil dele med lakrisbefolkningen? Skriv om lakris (hva som helst!) og send til lakrisbloggen[snabel a]gmail.com! 

Jeg veeeet duuu viiiiil!

* Lakrisen må finnes i virkeligheten og kan ikke være en fantasilakris. Alle forslag vil bli vurdert såfremt det ligger skjellig grunn til det. Gjelder ikke lakris som koster mer enn en DVD, lakrisen må fremdeles være i produksjon og tilgjengelig for kjøp. Lakrisen må selges i en butikk i Oslo. Gjelder ikke lakris med sporstoffer av amfetamin. Gjelder ikke rød lakris. Ikke grønn lakris heller, det er bare feil. Pro tip: Lag te med varmt vann! Gode oppskrifter med lakris mottas med takk. Lakrisen må være valgnøytral. Er lakrisen upassende vil den om nødvendig erstattes med en lignende lakris. All lakris er min lakris. Følg lakrisvettregelen. Ingen lakris kom til skade ved akkurat dette innlegget. Ingen lakris med innhold av geitemelk vil bli vurdert. Ikke prøv dette hjemme. Leser du dette fremdeles? Du er en klassisk flinkis, er du ikke? Alltid opptatt av å være best og lese alt. Flink i alt mulig er du ja. Tenkte meg det. Ok. Jeg skal slutte å skrive nå.

Zing!

Hei, nei, nå er det lenge siden noen oppdatering, det beklager jeg på det sterkeste.

Håper det nytter med en avledningsmanøver, som også er skyld i at jeg ikke mumser lakris for dere.

Mamma har nemlig kjøpt seg en valp, så jeg sitter barnevakt!




Alt er lov i lakris og kjærlighet

Men ikke tyveri!

Jeg skal si deg en ting jeg. Og dette kommer ikke ut på noen pen måte uansett hvordan jeg sier det. Men min mamma, hun er en tyv. Og det handler ikke om lakris, så det er ikke dødsalvorlig. Men det er nesten så alvorlig. Det er ganske ille.

Vi satt og spiste kake, ikke sant. Etter en familemiddag. Og - vi kan få det på det rene med det samme, det var gulrotkake. Jeg møtte -- apropos gulrotkake, en som ikke liker gulrotkakeglasur. Jeg mener, det må være noe av det villeste. Mange delte meninger angående lakris. Men den kan jeg se, lakris er en ganske spesiell smak, og -- noen mennesker er liksom født til å havne i helvete, hvis du skjønner hva jeg mener. Men hvert fall, det var gulrotkake (nam! NAM! Hører du etter?! NAM MED GLASUR PÅ! Ække like nam uten glasur, skjønner du! Din lille frik!)

Hvert fall. Gulrotkaken var pyntet med seigmenn på. Og jeg, som jo er tålmodigheten selv, hadde spart min seigmann for nytelse til senere. Man spiser ikke seigmannen først, det er dårlig etikette.

Og så. Så. Så gikk Tora på det eldste trikset i boken. Som, hvis jeg ikke tar helt feil, jeg selv var med på å lage, da boken ble skrevet rundt tidenes morgen.

Fordi, i min salighet (gulrotkake = min livskvalitet på en definitiv 11 av 10 umiddelbart!) så klarte jeg å gjøre noe så idiotisk som å SNU MEG.

Tenke seg til, her har man et vanligvis middels oppegående menneske i sin beste alder som snur seg vekk fra sin hardt ervervede seigmann (ikke egentlig, men vi bygger drama nå). Og, det er ille i seg selv. Men motivasjonen for å snu meg. Vet du hva det var?

Ja. Ikke sant.

Det var mamma som sa.

"Neei, har naboen fått seg ny flaggstang?" --- hvorpå jeg SNUR MEG for å se ut vinduet... og SJEKKE?!

Jeg vet da absolutt ingenting om flaggstenger! Og hvorfor skulle jeg bry meg uansett?! Nei, har ikke ord!

Jada. Så er vel resten rimelig selvforklarende. En viss kaldblodig og kalkulert moder snapper til seg min sårt elskede seigmann. Jada. Sånt gjør man mot sin stakkars pode. Jada. Nei, så det er sånn man lever livet.

Jeg er ikke så voldsomt bitter. Jeg tenker ikke så ofte på det lenger.

Nå er det tross alt sikkert fem år siden det skjedde.

Läkerol Cactus Licorice Fresh Breath Drops


Det er dumt å anmelde ting som jeg vet at jeg uansett ikke liker. Jeg vet det.

Men det er viktig å ha dekket absolutt alt, ikke sant! Kan ikke bare ignorere det bare fordi jeg har lyst, her må alt prøves ut. Omtrent. Hvis det står lakris på. Og det ikke er særs ufint. Selvfølgelig.

Jeg gir det en sjanse! Det skulle bare mangle!



Hvordan de ser ut: 
Läkerol Cactus Licorice Fresh Breath Drops er delvis gjennomsiktige runde drops med svart fyll i midten. Kommer i en fargerik eske der dropsen er avbildet som en slags fantastisk diamant.

Hvordan man skal spise dem:
Skal suges til den blir så liten at man ikke klarer å la være å knuse den! (WHAHAHA!)



Smaksnotater:
Frisk mintsmak dominerer sammen med masse søt søtstoff smak. Enda mer søthet forsterkes av den umiskjennelige kaktussmaken. Minten er fortsatt veldig overveldende og gjør smaksløkene litt numne. Når man kommer til fyllet er det enda mer søtt og ganske klissete. Smaker ikke noe lakris dessverre, antagelig fordi munnen er halvt bedøvet av mint! Munnen føles frisk etterpå, med unntak av den noe vedvarende konsentrerte søtheten som sitter igjen. Fin for en kaktuselsker og når man trenger en oppfriskning, men noen spesielt vellykket lakrisgodteri det er det ikke.

Karakter:
2/10

Onkel Tora's Salte Lakristoddy med Rom


Jeg synes det var på høy tid at vi fant på noe nytt å drikke når det er kaldt ute. Man skulle tro jeg hadde alt jeg trengte, men kakao, solbærtoddy, kaffe eller mine 32 typer te,  er ikke variert nok.

Så jeg satte i gang med operasjon lakristoddy! Dritsmart!

Før vi går videre vil jeg komme med enkelte anbefalinger, sånn i etterpåklokskapens lys.

Bruk Kick med sitron! Det gir en fin syrlighet i smaken. Bruk sprit! Hva enn du gjør, ikke lag lakristoddy uten alkohol! Det er ikke nødvendig å tilsette sukker, dette kan sløyfes. Bruk den lakrisen du liker best, jeg tipper det er dødsgodt med Tyrkisk Pæber, litt Hockeypulver, hva nå enn som måtte passe. Søt, salt, sur lakris, det er opp til deg! Jeg brukte noe av det jeg hadde liggende, og det ble ganske bra det altså.

Oppskrift:

  • 50g Lakris etter ønske (Jeg brukte 46g, dette er ikke så sykt nøye)
  • 3 dl Vann
  • (Klype salt)
  • (1 ts Sukker)
  • (1/2 ts Vanilje/Vaniljesukker)
  • 4 cl Bacardi Razz/Hot n' Sweet/Rom/Noe som passer!

  1. Legg lakris og vanilje og sukker (om ønskelig) i en kjele.
  2. Tilsett vann og kok opp-
  3. La putre til all lakrisen er oppløst (5 - 10 min) under omrøring eller ved å røre ofte. (Det er kjedelig å røre i TI minutter).
  4. Når toddyen er jevn og fin, smak til med mer sukker, om ønskelig(!), salt og vanilje OG med sprit/likør. 
  5. Jeg anbefaler virkelig på det varmeste å bruke litt Bacardi Razz, da rom og bringebær passer aldeles ypperlig til lakrisen.
  6. Jeg smakte på denne også uten alkohol, og det var, helt ærlig, stort sett bare kvalmt.
  7. Serveres gjerne med et Peacemerke oppi, eller med annen passende lakris! En stang pandalakris kanskje!

Begynn med en tom kasserolle. Jeg brukte med belegg, det er nok en god idé da lakrisen setter seg litt fast når den smelter. Hvis du bruker kjele med belegg så husk å røre med et redskap av tre, eller plast/silikon. Ikke metall!
Tilsett lakrisen!
Vanilje tilsettes.
Sukker og kanskje litt salt (hvis det er nødvendig! Jeg sløyfer det neste gang!)
Tøm vannet over lakrisen.
Kok opp og rør med jevne mellomrom.
Når den har avkjølt seg litt, tøm i en passe kopp.
Tilsett sprit, rør en gang rundt, og drikk! Nam!

Hvordan den ser ut:
Svart, blank, brun mot en skje, også litt grå.

Hvordan man skal drikke den:
Foran peisen, i sofaen inne fra regnet eller fra snøen. Med en god bok. Slurpes gjerne!

Smaksnotater:
Lukter lakris (hurra!) og salmiakk (med Bacardi Razz). Veldig søt i smaken, det er kicken som er mest fremtredende av lakrisene. Smaker alkohol - varmt og godt i ganen, søt og salt ettersmak med plenty lakris, sitronkick og litt syntetisk bringebær fra Bacardi'en.

Karakter:
9/10

Peacemerker

Det finnes bare 3200 Peacemerker igjen i verden.
Bli Peacemerkefadder i dag, og gi 200,- om dagen til merkene som trenger det mest.
Ring nå! Bli fadder i dag!
Det har faktisk blitt vanskelig å finne Peacemerker.

Selv mer respektable smågodtinstitusjoner kan ha grove mangler i utvalget og har et mye bredere utvalg av sjokolade enn av lakris. Og smågodtsjokolade må være en av historiens største svindler uansett. Ingenting er så gammelt som smågodt. Det er kanskje bare sjampo som har lengre tid på hyllene enn smågodt. Gammel sjokolade! Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig glad i sjokolade, og det er kanskje derfor jeg blir så opprørt.

Det er en måke som chiller'n på naboens veranda i regnet. Jeg tror den egentlig er keen på å få slippe inn i stua. Den slipper ikke inn her hvert fall! Det er helt sikkert! Alle vet at måker er dårlige til å dele!

Hvordan de ser ut:
Runde disker med et peace-tegn på, halvt svart og halvt rosa. Dekket med små, hvite, sukkerlignende krystaller.



Hvordan man skal spise dem:
De skal suges og slikkes ren for det syrlige sukkeret de er dekket med til de er glatte og fine. Så skal de tygges! Nam!

Smaksnotater:
På tungen er den svakt fruktig og aromatisk, så blir den sur! Sur, sur, sur! På ganen er den søt lakris, smaker så syntetisk bringebær. Kiler i ganen, svak syntetisk ferskensmak, litt vanilje, så enda mer lakris, så litt mer syntetisk bringebær. Alt i alt en balansert smaksopplevelse!

Karakter:
9/10

Panda Raspberry Licorice


Hei ja, denne lakrisen er "All natural ingredients" og "Fat free" og har "No preservatives", "No artifical colours" og "No artificial flavours". Det vil si "Kun naturlige ingredienser", "Fettfri", "Ingen konserveringsmidler", "Ingen kunstige fargestoffer" og "Ingen kunstige smakstilsetninger".

Ja, vi kan jo se hvor vellykket det er.

Jeg er i utgangspunktet positiv til å bruke minst mulig kjemiske tilsetningsstoffer i mat, jeg tror jeg personlig kanskje har blitt skadelidende på grunn av stadig økende inntak av e-stoffer. (Hallo? Hakkespetter?) Men jeg ser ingen grunn til å lage "sunt" godteri hvis det likevel ikke er noe godt. Hele poenget med godteri er jo at det skal være godt. Hvis ikke... Hvis ikke så er det jo ingen vits!

Denne stangen på 32g kostet 5,- på Søstrene Grenes.


Hvordan den ser ut:
Emballasjen har en frisk bringebærfarge, og er strengt tatt ganske fin! Innholdet er det verre med. En kjønnsløs stang med en gyselig kjøttfarge. Man spiser med øynene først. Dette skremte meg ikke, men var heller ikke spesielt innbydende. For å si det sånn.



Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Hvis ikke, bit for bit. Som man spiser en kakerlakk på Fear Factor.




Smaksnotater:
Lukter svisker og fjeeernt av lakris. Masse bringebørsmak gir den en svak syrlighet. Konsistensen er geleaktig, klissete og seig på en gang. Ekkelt å tygge, nesten litt melete. Veldig lite lakrissmak etterfølges av en smak av plast.

Dette ville jeg ikke spist med mindre jeg absolutt måtte. Jeg tok en bit, smakte grundig, så på stangen, og kastet den*.

Uansett, denne "lakrisen"** er virkelig et nytt lavmål.

Karakter:
1/10

*Jeg fikk den underlige følelsen som jeg fikk da jeg leste at Manuela fra Passion 4 Baking gir bort stort sett alt hun baker. Og jeg tenkte, hun må være gal. Hvorfor spiser hun ikke alt sammen?! Men helt ærlig så har det samme oppstått her. Jeg gir bort, deler eller kaster masse lakris som jeg har testet. Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at dette kom til å skje! Denne lakrisen fortjente strengt tatt ikke bedre, og jeg kaster ingenting med mindre det virkelig er fælt og jeg ikke unner det noen andre heller. 


**Lakrisekstrakt er siste ingrediens på innholdsfortegnelsen, etter fargestoffene, det sier sitt.