Oldtimers

Oldtimers - Drop met historie

Første gang jeg smakte Oldtimers hadde Tink tatt dem med til meg fra Neeederland, men så var det ikke så mange igjen og vi spiste dem alle før vi rakk å gjøre noe. Så leit. Men jeg fant dem igjen, og kjøpte påfyll! Oh yeah, på Lakritsfestivalen så klart. Som jeg innser at jeg nå snakker like mye om i lakrisbloggen som jeg i virkeligheten snakker om is, biller og julaften.

Hvordan de ser ut:
Kommer i en blå pappeske det står "Oldtimers" på i grå skrift. Under står det "Drop met historie" - Lakris med historie regner jeg med! Selve godteriet er formet som ruter i en kortstokk med et relieff av en galopperende hest på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta først én Oldtimer og putt den forsiktig i munnen. Der skal den sakte varmes til spisetemperatur, så kan den tygges og så suttes ut av jekslene. Mmm.

Smaksnotater:
Overflaten er på en måte litt fet, og lett oljete, så den er helt glatt på utsiden. De er seige og har en smak av mørk sirup og melasse, med en tung, nesten brent lakrissmak. Lakrissmaken er voksen, og imponerende lite søt, egentlig. Lakrisen blir krydret av den stikkende salmiakken, som hindrer den i å bli for søt. Den er rimelig unik i vårt lakrisklima der mye av lakrisen er veldig lett å spise og lett å forstå. Denne er mørk, dramatisk og mystisk. God og rik på smak. Setter seg i tennene til evig tid. Min anbefaling til deg!

"i 1924 besøkte min far, Douwer Douwenga, alle jungelmenn med vridde hinderløypekrem. Her bodde han rikelig. En i en kjølig og forslått venn sin far og så hadde han het pleier som var veldig gebrokkelig"
Min nederlandsk er jo perfekt.

Karakter:
9/10