Malaco Snøre Lakris

ahhh, det lukter som hiiiimmelen når jeg åpner denne pakken, det lukter helt sykt godt! Lakrissnører <3

Lakrisen er lange snører (jeg burde målt hvor mange meter snøre det var i en pakke, men jeg har dessverrrrrre spist for mye av den allerede, så jeg må muligens kjøpe en til, du vet, for viiiitenskapen. Kanskje flere pakker, så jeg kan sammenligne om det er like mange meter i hver pakke, hmm).

Konsistensen er herlig spretten, seig og setter seg samtidig godt i tennene, smatt smatt. Dette er jo umulig å slutte å spise? Hvilken genial galning oppfant dette? 

Det er så gøy å spise! Kan flettes eller surres eller bare ta en bit og så kan du nøste opp mer snøre mens du tygger, som en slags evigvarende lakrismaskin! Storslått altså! 

Lakrissmaken er søt, men med en salt avslutning. Det er noen lette krydrete tobakksaktige noter også, tror jeg. Hvem vet hva tobakk smaker? Det er bare en sånn ting man sier når man smaker på ting virker det som.

Her er innholdsfortegnelsen for deg som kanskje lurer:

Karakter:
9/10

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris - te med lakris

Solberg & Hansen Sort Kraftfull Chililakris

Denne teen stjal jeg fra kontoret til Jonas. Heh, hei Jonas! På min jobb har vi altså ikke slik fjong og fancy te som visse andre har. Var det ut av misunnelse jeg stjal den? Det er en mulighet, faktisk. Av og til er jeg ganske smålig.

Det aller minste jeg kan gjøre for å gjengjelde min kleptomani må være å gi noe tilbake, for eksempel en anmeldelse av denne forbudte lakristeen.

Med varmt vann over kommer aromaen til liv med en gang! Det lukter sort te (om du ikke vet hva det lukter som, tenk på klassiske venteromsteer som Lipton Yellow Label, eller Earl Grey (men uten Bergamot (som er urtesmaken i Earl Grey (jeg elsker forresten bergamot (får vi inn noen flere paranteser her?!)))).

Overraskende nok lukter det faktisk også lakris! Hoho! Jeg mener genuint at det er overraskende, fordi det er nemlig lakris i mange typer te, gjemt i ingredienslisten for sin søte smak. Men det er sjeldent den kommer frem da den som regel spiller som statist.

Selve teen har en glatt honningsmak, den er søt og ikke noe bitter, lakrisen er mild og behagelig. Det er alt i alt en god, drikkbar te, perfekt for kalde dager. Jeg vet ikke om jeg merker chilien overhodet, er det en lett kribling i halsen? Har jeg bare en allergisk reaksjon? Hvem vet. Det er i det minste en god og lite frekk te, som er lett å drikke.

Den er ikke sååå krydret som den påstår på pakken, men jeg kan være immun etter litervis med spicy chai. Jeg hadde nemlig fått det for meg at jeg ikke likte chai (altså te med masse "julekrydder") og det nektet jeg å godta, så etter litt hard innsats er chai og jeg blitt riktig godt kjent, til og med venner. Det neste på listen er naturligvis ruccola, som har vært en mye hardere nøtt å knekke. Jeg spiser det jo selvfølgelig, men ikke frivillig, og altså helst ikke. Men nok om det, denne teen altså-

Personlig liker jeg bedre friskere teer, noe med litt "zing". Men det er fint å ha litt variasjon, og denne er veldig koselig. Den gir meg lyst til å pakke meg inn i myke pledd og se ut på regnet og drikke te med begge hender på koppen.

Håper alle har en nydelig augustdag videre. Jeg skal kose meg med et harskt knekkebrød og en banan (ayy).

Karakter:
8/10

Roobar Liquorice Chili

Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!

Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.

Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.

Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

Dent Crush Solbær Lakris

Det har vært et brutale par dager her hjemme. Ikke bare så vi filmen "Call Me By Your Name" som er en kjærlighetsfilm alle rundt meg (jeg ser spesielt på DEG min søster Sigrid), samt kollegaer vaaaarmt har anbefalt. Den var tåredryppende og jeg var utrøstelig, takk skal dere ha! Snufs.

Og altså for å ikke runde av der, så vi også "The Lobster" som var utrolig rar og jeg vet ikke hva jeg skal si, den var overraskende voldelig, men det er godt å se filmer der man ikke konstant vet hva som kommer til å skje. 

Vi plasserte dog bæret på toppen med å se "Land of Hope and Glory", en dokumentar som hadde meg i full gråt etter omtrent 4 minutter og 30 sekunder. Kvalm og ristende etter 13 minutter. Da måtte jeg altså gi opp. Men den er utrolig bra, og jeg anbefaler alle å se den, bare ikke se den alene.

På den lyse siden har jeg fått prøvd en ny pastill.

Dent Crush med solbær og lakris lukter lett av solbær og litt pappeske. De er lekre og flekkete lilla pastiller som er sorte i midten. Det lilla laget er tynt, søtt med et lite sus av solbær, det knaser lett av før det smelter og forsvinner. Dette skjer på kanskje 20 sekunder, som er en trivelig, søt og syrlig liten intro til en god og søt og salt lakris. 

Minner ikke rent lite om IFA der inne i kjernen. De er veldig lette å spise, det er så gøy å knase av det sprø skallet og så smatte på den salte pastillen inni! Solbær er en av mine favorittsmaker, skulle ønske det var enda mer lakris og solbærkombinasjoner, det er ypperlig.

Dessverre er det E120 (karmin) i disse, det er et fargestoff laget av knuste røde biller. Synes det er synd at Brynild ikke benytter et mer etisk fargestoff – som for eksempel rødt fra rødbeter. Så tenk litt på det, Brynild!

Karakter:

8/10 

Dent Lakrismiks

 

Ehhh unnskyld meg. Denne "lakrismiksen" skal liksom smake karamell og chili, det har ikke jeg fått med meg. Jeg har nå spist mange av dem, og har ikke merket noe til dette. Sååå, vi får se om denne nye informasjonen farger oppfattelsen min av pastillen (eksperter sier ja).

Det har vært virkelig nydelig varmt og skittent i Oslo denne sommeren så langt. Denne byen bare fortsetter å modnes som en stram underarmslukt - bedre og bedre! Uten tvil. Vi bare svømmer rundt i en slags solrus og håper ingen husker at det kommer en kald og glatt vinter etterpå.

Denne pastillen kjøpte jeg som en "2 for 20,-" på Coop på Jernbanetorget - og det var én for 18,- Hallo! Så da måtte jeg bare.

Den brune er fast glatt og spretten, og nå som jeg har gjort tabben å lese på esken kan jeg innbille meg å faktisk smake denne karamellen og kanskje til og med et stille rop av chili, men jeg tror det bare er i hodet mitt. Den er ikke spesielt fruktig. Smaker karamellessens - som en sirup man har i kaffe eller i kvalme cocktails. Pastillen er søt og behagelig hard å smattetygge på.

Den svarte pastillen har den samme pastillkonsistensen og smaker kanskje litt saltere, litt bitrere, litt mer metall, salmiakk og kanskje noe litt peprete. Å kalle det chili er en sterk (h a... h a...) overdrivelse - her er det nesten ikke noe fruktighet eller noe spark.

Kombinert er de to pastillene et godt tidsfordriv. Om dette gir meg lyst til å hoppe gledesfullt omkring eller å hamstre disse eskene? Nei. Det er ikke noe sensasjonelt her. Blir litt kvalme i lengden faktisk. Men de smaker helt ok, kanskje til og med godt, prøv de gjerne om du er nysgjerrig.

Karakter:
7/10

Inneholder E901 (bivoks) som ett av FIRE overflatebehandlingsmiddel og kan derfor ikke regnes som vegansk. Det burde vært en enkel sak å bare drite i å ha det oppi der da, med tre andre ting til å glattpolere dem fra før? Så Brynhild får skjerpe seg synes jeg. Om du ikke er så nøye på bieprodukter så er det hvert fall ikke gelatin eller andre animalske produkter i denne!

Vego Bears Licorice

Ooh hei din lekre lille bille! Hvordan har du det egentlig i dag?

Jeg skal fortelle om en vegansk lakris i dag, det er jo i vinden om dagen! Denne påsan er ganske søt og liten og nett! 50g, det er jo nesten for en slags forrett å regne.

Når jeg åpner den så velter det ut en velkjent aroma faktisk. Lukter badebasseng! Hvorfor det?! Jeg lover på min hals at det er et snev av klor her. Det lukter ikke vondt da, og jeg liker klor dessuten, OG det lukter litt lakris også!

Bjørnene er søte og små, omtrent på størrelse med en... liten bjørn. Altså jeg kommer ikke på noe som er denne størrelsen. Jeg skylder på for lite søvn!

De er myke i konsistensen, seige og setter seg i tennene som liiiiim, virkelig, denne bosetter seg i jekslene som en Israeler på Gaza (wow, har Lakrisbloggen endelig blitt politisk? - Kanskje, antagelig, hvem vet?). Heldigvis er de ikke vanskelige å fjerne etter en liten stund, de smelter på en måte. Så de er greie sånn!

Disse er hvert fall lette å spise, litt syrlige, milde i lakrissmaken og etterlater en oljete munnfølelse etterpå. Likegreit at de kommer i en liten pose, fordi de er bare å måke innpå.

Ok, jeg vet ikke hvorfor men jeg er bare ikke så veldig begeistret for disse. De minner litt om lakrisbåter (som jeg jo liker svært godt), men er syrligere. Og de er veldig gode, men de bare ikke så veldig spennende. Uansett kan de anbefales, så prøv dem gjerne og fortell meg hva du synes!

Det er uansett supert at produsentene lager godteri også for plantebaserte mennesker!

Karakter:
6/10

Lakritsfestivalen 2018

Glovarme nyheter direkte fra Stockholm og årets Lakritsfestival!

I år er det jubileum - arrangementet har gått av stabelen i 10 år, og jeg må bare få si - gratulerer! Det er jo storslåtte greier. Jeg har deltatt hvert år siden 2012, og det blir egentlig bare bedre og bedre!

Så her er min opplevelse, bli med!

Solkrabben varmer oss alle!

På et eget bord hadde de satt opp kandidatene til "Svenske folkets favorittlakris" som de kårer hvert år på Lakritsfestivalen. Jeg smakte selvsagt på alle!

Chocolatte Helsingborg sin "Chokladdoppad Lakritsfudge"

Börslycke Gård sin "Saltlakritskola"

Chokladkompaniet sine "Saltlakritskulor"

Lakritsfabriken Ramlösa sin "Salty"

Gammelstads Knäck och Karamell sin "Super Salty Salmiak"

Hva jeg endte opp med å stemme er naturligvis hemmelig da.

Gross.

Sprit med lakris? Ring barnevernet!

Se så mye lekkert det er på denne standen!

Tragisk, de som var så fine.

Lakrisroten hadde naturligvis stand på festivalen!

Amarelli <4

Amarelli Morette al Limone var spennende, jeg skulle kjøpt en boks.

Hvem er svak for emballasje? Hvert fall denne kråka!

Bare gå rett på kilden, ren lakrisrot!

Dette kan man bruke på alt. Hvitløkssalt med lakris! Til grilling hadde det vært perfekt! (ok, jeg sier "alt", men tror kanskje ikke det akkurat er perfekt på for eksempel bløtkake).

Ja! Så det var en liten smakebit (høhø) av årets festival! Det er definitivt verdt å ta turen til Stockholm og bli med, så mange spennende smaker og hyggelige lakriselskende mennesker!

Håper jeg ser dere alle der i 2018!