Kjærligheten seirer!

Jeg tror at hvis jeg hadde hatt kjærlighetssorg nå i denne perioden rundt valentines ville jeg vært et tredobbelt vrak. Hele internett er fullstappet med hjerteformede matretter og roseblader. Det virker som en "høytid" mest opptatt av at kjærestepar kan hovere over single mennesker.

MEN

Jeg liker valentines, hvorfor ikke? Alt som kan feires gjør livet litt bedre - og hvor kommersielt man ønsker å gjøre det kan man jo bestemme selv! En unnskyldning til å ha det ekstra hyggelig - og ikke minst spise masse kake og/eller dessert - og lakris, selvsagt - er en god unnskyldning i min bok.

Romantikken er ikke død!

Helge og jeg skal se den nyeste Die Hard filmen på Colosseum og spise masse lakris!

Hvordan feirer du Valentines Day?

Her er en vakker nellik - min favorittblomst!

Ricola Lakris

Ricola Lakris

Det kommer og går en slags forkjølelsesesong - strengt tatt er vi vel utsatt hele vinteren! Jammen godt man da kan ta noen pastiller for å lindre en sår hals. Om det bør være en Ricola med Lakris er kanskje en annen sak...

Hvordan de ser ut:
Svart eske med klassisk Ricola-stil. Dropsene er blanke, brune, ovale med Ricola "R" på.

Hvordan man skal spise dem:
Ta én drops og la den smelte på tungen, gjerne mens man pusser alpehornet. (Nå ble "pusse alpehornet" en slags skitten, tvetydig henvisning, som det jo blir bestandig når jeg skriver ned tankene mine. Jeg lar det stå, hvorfor ikke?).

Smaksnotater:
Jeg er selv svært glad i den originale Ricola. Den har en mysterisk tiltrekkende smak. Denne (ekstremt fotogene) dropsen smaker virkelig Ricola, men med lakris oppi. Den er svært søt med en lett karamellaktig smak. Urtesmaken er mildt frisk og lakrisen er oljet og mektig. Det smaker virkelig lakris, det gjør faktisk det. Men dette gjør at smaksbildet - sammen med de viljesterke urtene -  blir for komplekst og kaotisk. En glatt og fin drops som klarner svelget, ingenting å si på det. Er søt og intens på smak. Den er ikke vond. Kanskje litt, men på en god måte? Vil ikke kjøpe den igjen, og du behøver ikke kjøpe den for lakrisens skyld. Men kanskje er det noen her som foretrekker denne over originalen?

Karakter:
3/10

Thornton's Liquorice Special Toffee

Hei sveis lakrisaspiranter! Håper alle har en behagelig dag og får i seg all lakrisen som sjelen trenger!
Denne lakrisen er vanskelig å få tak i i Norge dessverre, bedre hell i fortrinnsvis England og Sverige :c

Hvordan den ser ut:
En sandfarget pose med mørkeblå tekstboks og bilde av svarte lakriskarameller. Bitene i seg selv er helt tilfeldige i fasong og størrelse, og kan være både veldig store og ganske små.

Hvordan man skal spise den:
Gjerne ta en bit og dra lakrisen mellom fingrene og tennene som en laaaang seeeig tråd og nyt mens smaksløkene sprudler og du kan lukke øynene og bare oppleve herligheten. HerrRRrligheten!

Smaksnotater:
Disse har bare den perfekte karamellkonsistensen. Seig og glatt og myk og hard i akkurat nøyaktig ultimat kombinasjon. Har en nydelig og anisrik lakrissmak. I mangel på fortykningsmiddel og stabilisator klistrer disse seg svært sammen i posen. Mine ble ved et uhell liggende i solen i tillegg, og var smeltet sammen til en stor (men fantastisk) klump. Disse karamellene har en forlystende smørsmak og lakrisen er ikke en gang en anelse bitter. Som det karamelltrynet jeg er - er dette en av mine aller kjæreste lakrisfavoritter. Så saftig og med en perfekt balanse mellom salt og søt, lakriskaramellen over alle lakriskarameller. Ja, tenk selv i konkurranse med sinnssykt fantastiske Salmiakkola! Får selv min elskede NOX til å falme. Ingen over - ingen ved siden, jeg bøyer meg i støvet og sikler for Thornton's Liquorice Special Toffee. Det blir rett og slett bare ikke bedre.

Karakter:
10/10!

Sinnadrops

 I dag har jeg anmeldt Sinnadrops fra Drammen Drops!

Hvordan Sinnadrops ser ut:
Lysegrå, firkantede drops med en dekorativ "D" i relieff på. De er blanke og underlig sølvaktig i fargen. Kommer i en like lysegrå pose det står "Sinnadrops" på.

Hvordan man skal spise dem:
Jeg stiller meg partisk til ikke å spise dem i det hele tatt.

Smaksnotater:
Lukter plast og litt frityrolje når jeg åpner posen. Dropsene er glatte og rett på tungen smaker de vegetabilsk olje som har stått for lenge i skapet. Når dette er delvis smeltet bort kommer styrken - og denne dropsen er ganske sint! Det er sterkt nok, hot hot! og så smaker det noe fjern, bortgjemt lakris langt der borte i det fjerne. Først og fremst smaker det som veldig lett brent sukker (altså bare dropsmasse) og ganske tamt og søtt. Hadde det ikke vært for styrken ville ikke dette dropset smakt noenting. Det er heller ikke noe fyll i disse. Dette dropset er kanskje sint, men har heller ingen flere følelser. Trist.

Karakter:
2/10

Pepe XXL Salmiak

 Hva med å starte dagen med en KLEM?!

HEI!

WOOOOOOOooo!

Nå har jeg tenkt lenge på saken og har egentlig slått meg til ro med at vi lever i en simulering. Ingenting betyr egentlig noe særlig, og ingenting er ekte, eller hva? Dette kan dermed omsider, ja ENDELIG bli den fredagen du puttet LSD i kaffemaskinen på jobb. Ideen fikk du ikke av meg! Men skal man først simulere kan man jo i det minste gjøre det interessant! Ja, det er som jeg skulle... sagt det selv. Ok.

Hvordan den ser ut:
Dette er bokstavelig talt en kjempestor pepe-stang. De overdriver ikke med "XXL" for å si det sånn! Dette er hele 80g! Kommer i en stor svart pølse med klassisk gjennomhulling som vi også kjenner fra Panda-lakris. Kjøpte den på Deli de Luca i Oslo for ruuundt 20-25,- hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvordan man skal spise den:
Jeg sier ikke så ofte at man skal dele lakrisen med andre - selv om jeg jo bestandig gjør det selv (ok, kanskje ikke Hockeypulver, men hallo). Det er jo ganske mye lakris her i heimen, og jeg har ikke sjanse til å fortære alt på egenhånd. Denne enorme pølsen med lakris skal du virkelig ikke vurdere å spise helt alene.

Smaksnotater:
Stor feit blokk av lakris, klissete mot fingrene og setter seg infernalsk i tennene. Den er herrrlig myk og fersk. Smaken er søt og nesten ikke krydret. Salmiakksmaken er ikke sterk, så det heler er egentlig en slags ode til mild saltlakris. Ingen sjokkfaktor, bare rik, tung, søt, feit og lett metallisk salmiakklakris med en deilig ettersmak. Dette er saker! For andre kjennere der ute vil jeg påstå den ligner ikke rent lite på Mad Croc Energy Liquorice! Så det! Denne er veldig god, og behagelig å spise, som nevnt blir hele rett og slett for mye på en person, så nå er det på tide å skaffe seg venner dere!

Karakter:
9/10

Renée Voltaire Lovely Lakris

Dagene renner avgårde, det er ikke egentlig så motbydelig travelt, men alt er likt hele tiden, det blir ingen referansepunkter som holder dagene fra hverandre lenger. De bare flyter inn i hverandre som en ustoppelig gryte med saus. Av og til er tiden og dagene som snerk som bare aldri vil løsne, og andre dager er tiden helt ute av kontroll og bare spruter overalt.

Ja, ok, der var min lille analogi om saus og konseptet med tid. Uansett...

I dag skal vi snakke om lakris (overraskelse) og en svensk en som sådan. Jeg vet egentlig ikke helt sikkert om denne er tilgjengelig i Norge, men det skal vi altså ikke se bort fra. Uansett er ikke det krise, med mindre du er ufyselig nysgjerrig (full forståelse).

Personlig gleder jeg meg VELDIG til nye varer i butikkene 1. februar og håper selvfølgelig på nye typer lakris, snakkende Corn Flakes og masse annet gøy! (det er 2013 tross alt, hvor blir teknologien AV?!)

Hvordan den ser ut:
Gul pose med et gjennomsiktig rosakantet hjerte på og svart og rosa skrift. Lakrisbitene er segmenter av kabel, litt lurvete i overflaten, svarte i utgangspunktet og brune når de tygges på.

Hvordan man skal spise den:
Ingen spesielle instruksjoner, men det holder med én bit av gangen.

Smaksnotater:
Det lukter helt orgasmisk av denne posen. Helt megautroligfantastisk. Dessverre smaker lakrisen strengt tatt ingenting som denne fabelaktige duften. Alt jeg får er stort sett en stram metallsmak. De er klissete når de tygges, men ellers tørre i konsistensen. Andre biten er bedre, her kommer spekteret fram. En parfymert, jordlig undertone og en klar salt smak. Den er fint balansert mellom salt og søtt, men her skulle man hatt noe anis-aroma eller kanskje noe salmiakk inn i bildet? Lukten er smektende og aromatisk, men smaken er for metallisk for min del. Men aldeles ikke vondt. Kanskje litt lite finjustert!

Karakter:
6/10

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Hola lakristroll! Håper alle koser seg i vinterværet, evt. inneklimaet. Denne lakrisen får man kjøpt på Meny vet jeg, så vet du det. Høyre musetast virker ikke, bare sånn - når vi snakker om ting som jeg vet og som du nå vet. Bare hyggelig.

 Hvordan de ser ut:
Beige papirpose med en søt engelskmann med bart på. Seee da! Baaartbarbart. Britisk flagg og blå, rød og svart tekst pryder også posen. Lakrisen er små avlange kabler, brunsvarte, matte og litt ujevne i overflaten.

Hvordan man skal spise dem:
Varm den lett på tungen og vri deg i frustrasjon mens du prøver å sutte lakrisen ut igjen fra mellom tennene der den har sugd seg fast som et slags søtt spindelvev. Hot tip: En tunge er omtrent like nyttig her som gummistøvler i Atlantis.

Smaksnotater:
En fantastisk aroma velter ut av posen når den åpnes. Som en herlig fyrverkeri av lakris. Bitene er veldig myke og ekstremt klissete mot tennene. Virkelig, som blå Swix på emaljen. Smaken er først litt tam, men utvikler seg til en finurlig og fruktig anissmak. Konsistensen er på grensen til forstyrrende, mens smaken bare blir bedre og bedre. Dette er mektig lakris med snodig konsistens. Posen kostet en formue, men siden den setter seg så godt langs tannkjøttet er den også drøy i bruk.

Karakter:
8/10