K-Merke

De finnes i smågodtdisken og er rare med en K på.

Men hva den K-en står for, nei det vet jeg sannelig ikke. Ikke er det lett å finne ut heller.

"Salt lakris extreme! Ingenting for mørkeredde nybegynnere; men en liten bit av himmelen for lakriselskere" som Candy King så ydmykt beskriver den. Riktignok fullstendig uten noen slags forklaring på hva K står for. Kanskje fordi det er så opplagt? ... synes du det er opplagt?

Kanskje det står for "King" i Candy King? ... Nei, jeg tror ikke det. De er jo tross alt laget i utlandet.

Perfetti Van Melle - som lager K-merke (og masse annet godteri! Som mentos, Frisk, Chupa Chups, Meller, etc. -- Disse laget også episke Lange Jan som jeg ikke tror er mulig å få tak i lenger. Og har en ekstremt psykedelisk hjemmeside) tilbyr heller ingen forklaring for denne mysteriske K-en.

En annen teori er at det kanskje kommer av den nederlandske godteriprodusenten Klene - som er del av Perfetti Van Melle. Så langt den mest sannsynlige. Hvis ikke det bare står for Knarkemerke. Det er jo ikke umulig hvert fall. Hvis de ikke vil si det kan vi like godt finne på vår egen betydning.

Dumminger.

Men men. Kjør Kosemerke, Klinemerke, Kakemerke, Kaosmerke, Kyllingmerke, Kruttmerke, Kransekakemerke -- anmeldelse!

Hvordan de ser ut:
Avlange lakrisbiter som er rektangulære men avrundet. Jeg vet ikke hva man skal kalle den fasongen - så la bildene snakke for seg. De er svarte, har en K på og er strødd med sukker.

Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes rene for sukker og så suges til de er varme nok til å tygges, fordi de er (selv når de er ferske) litt harde.

Smaksnotater:
De K-merkene jeg endte opp med denne gangen... Var veldig. Veldig veldig harde. Første slikk smaker gammelt skap. Smaker gammel, flaket, søt lakk i en skuff med gamle sirupsflekker. Salt og salmiak svir på tørre lepper og kjennes varmt på tungen.

Dette K-merket er STEINGAMMELT, med andre ord er den hard. Har jeg nevnt at den er hard?!

Kjennes litt seig og klissete mot tennene. Og når jeg først tar en bit, spres en rik og fyldig saltlakrissmak med mye sødme. På tungespissen smaker den ganske likt IFA. Dette er egentlig en søt lakris. Det er ikke feil, men det er da ikke saltsmak inni, bare i strøet på utsiden.

Det er noe veldig riktig med denne lakrissmaken som jeg faktisk ikke klarer å sette fingeren på. Den er veldig god, veldig spesiell. Jeg liker den. ... Selv om den er gammel.

Karakter:
7/10

Jeg vil nevne at jeg her har beskrevet en eldgammel stakkar (som man ofte finner i smågodtavdelingen, ingenting er så gammelt som smågodt) og at et ferskt K-merke derfor antagelig vil oppfattes litt annerledes. Men jeg må bare ta utgangspunkt i det som markedet tilbyr. Og i dette tilfellet tilbyr markedet veldig veldig veldig gammelt smågodt som smaker skap før det smaker lakris.

Velkommen tilbake!

Jeg tror det er vanskelig for meg å takle at jeg har en hjerne. Jeg tror det er et veldig stort problem for meg. Det er på en måte menneskets største velsignelse, og vår største forbannelse på en gang. Tenk hvor utrolig mye mer behagelig jeg hadde hatt det hvis ikke fantasien min var så helt totalt i 1000 gir hele tiden.

Jeg ville slippe alle de grusomme marerittene (for eksempel den der jeg henretter en mann med et sverd ved å skjære ansiktet hans i tynne skiver som en skinke), jeg ville slippe å være redd for mørket, slippe å tenke på himmelen og skyene og alt som lyser, ikke føle behovet for å tegne eller lage noe absolutt hele tiden. Og kanskje uten denne idiotfantasien kunne jeg fått meg til å slutte å stirre ut i luften i flere minutter sammenhengende flere ganger i timen mens fantasien løper løpsk.

Skulle gjerne lagt skylden på noe kjenner jeg. Men jeg er så overveldet av dårlig samvittighet og generell rastløshet at jeg ikke makter å gjøre alle de tingene jeg burde gjøre. Eller verre, egentlig -- alle tingene jeg selvfølgelig allerede burde ha gjort.

Akkurat nå mater jeg hjernen min med en litt halvmelankolsk, Irsk gladsang (høres betraktelig særere ut enn det er, jeg lover). Dette i håp om at jeg ikke skal suse tilbake inn i en tilstand der jeg bare tenker på alt som skal bli gjort, men jeg ikke har evne til å gjøre - samtidig som jeg planlegger en hel rekke med andre ting som jeg også selvfølgelig gjerne vil gjøre. Den virker distrahert nok til at jeg kan anmelde lakris til dere, så dette lover jo bra! Hurra!

God jul ja! Og et riktig godt nytt år! Og tilgi min udugelighet nok en gang!

Ice Heads

Det er vanskelig å ikke få julestemning nå når det er juletrelys og julepynt og julekaker i alle matbloggene. Og nå snør det sannelig også! Ikke før vi hadde rundet Zelda og sjekket været på Wii'en (som meldte snø!) Så så jeg ut vinduet og trodde jeg var blitt gal. Sånn, korket for siste gang, knelt for alvor. Jeg trodde at den hvite virvlende lykken var ren og skjer innbildning. Haha.

Men sannelig lå det ikke snø på grenene og på bakken og hvite vakre dotter snirkler seg nedover i lyset fra gatelykten. Snøen gir liksom det lille ekstra - den nydelige myke lyden så alt blir stille. Og at det gjør det litt lysere og finere ute.

I seg selv, foruten konseptet og plasten, er disse dropsene uten tvil det fineste lakrisgodteriet som har blitt anmeldt her på Lakrisbloggen så langt i år! Jeg synes det passer fint nå som den første snøen har kommet. Og selv om den ikke nødvendigvis er kommet for å bli - så er det hyggelig likevel!

Hvordan de ser ut:
Herre gud så utrolig syykt fine de er! Små lyseblå perler som skimrer litt som silke. Kommer i en blå pose det står ICE HEADS på. "Freezing fresh candy that makes you shiver-r-r". Jeg tror disse hadde tatt seg godt ut som kakepynt.

Hvordan man skal spise dem:
Kan suges eller knaskes, er veldig friske! Så kanskje ikke så mange av gangen.

Smaksnotater:
Smaker sterk mint, svir nesten på tungen. Når fyllet kommer ut, som også smaker sterkt - føles det nesten lindrende. Lakrissmaken blir dominert av minten, og selv den peprete salmiakksmaken blir druknet av skarp menthol. Det smaker nesten litt som halspastiller, eller - det smaker halspastiller. Jeg synes de er gode, ikke lørdagsgodt, men en liten drops her og der når man føler at ånden lukter gammel elg. Eller at man trenger å holde kjeft en liten stund til.

Karakter:
6/10

Las Anis de Flavigny

Disse fikk jeg i gave fra snille Anna. De er gode, og skumle å spise - de er ekstremt fristende å tygge, men er steinharde! Den søte esken er fortreffelig til å gjemme andre skatter i, så snart den er tom. De kan kjøpes på nettet, i mange forskjellige smaker. Så hvis du ikke er die-hard lakriselsker, eller kjenner en som ikke er det, men som trenger noe søtt i livet - her er et godt tips for en eksotisk vert/vertinnegave!

Hvordan de ser ut:
Oval boks i gyldne beigetoner og brunt med et bilde av en mann og en sau (hund?) foran en by. Påskriften er "Les Anis de Flavigny - Réglisse - Liquorice Drops". Dropsene er små som pastiller og er sukkerbrune, men hvite inni.

Hvordan man skal spise dem:
Skal nytes tålmodig, uten å tygge. DO NOT BITE.

Do not bite!

Smaksnotater:
Søte anisdrops. Mild, søt, god, men smaker veldig lite. Det er kun den søte, fruktige anissmaken som gjør noe inntog her, ellers smaker de bare søtt. Ikke bit! Skummelt. Det er vel ikke egentlig lakris i disse, men de er fryktelig fine og gjør meg glad.

Her har jeg suttet litt på den, den er hvit inni!

Karakter:
3/10

Spunk

Jeg eeelsker denne esken. Den er kjempefin. Elsker Spunk. HA HA HAR HAR HAR. Ikke Google det med safe search av da dere. Ikke på jobb hvert fall.

Saltlakrids Spunk

Bare dansker kan lage en lakrispastill og kalle den for Spunk og så SELGE den. Fabelaktig.

Hvordan de ser ut:
En sort eske med et rødt og gult dyr på og SPUNK i blå skrift. Det står også "Saltlakrids" med gul skrift. Er formet som små svarte spunk(?)pastiller, et slags mystisk dyr, som ligner på dyret avbildet på emballasjen.

Nr. 37 Ujævn Vej. OK DANSKELARS, JEG SKJØNNER INGENTING

Hvordan man skal spise dem:
Skal gnages, kastes inn i munnen i store never. Nei, jeg vil ikke si noe slibrig og tostemt om hvordan man skal spise Spunk!

Jeg lagde en Spunkrosett. HEHE

Dette er en Spunk, veldig nære da, de er egentlig veldig små

Smaksnotater:
OM NOM. Dette er lakrisen med mange gode sider. Smaker salt, smaker rikt av lakris, og har en salmiakksmak som er nærmest metallisk sterk. Smaker dritgodt. Digger det. Delish! Mer er det ikke å si. Spunk er nice! (nei og nei og nei...)


Karakter:
9/10

Läkerol Salvi

Hvordan de ser ut:
Pastiller med den velkjente Läkerol A-en på, kommer i en liten lilla eske.

Hvordan man skal spise dem:
Kan egentlig trakte hele esken ned i munnen for min del. Men skal de spises enkeltvis kan pastillen godt tygges kort en gang og så suges resten til den nesten er oppløst og så avløse med en ny før den forrige er helt spist opp. Det er den beste måten å spise Läkerol på.

Smaksnotater:
Lukter friskt og rikt. Begynner som harde pastiller, men blir raskt glatte og myke på tungen. Smaker mektig, litt parfymert, har en salt smak som går over i en varm symfoni mellom søthet og salmiak. Nam. Med strek under.

Karakter:
8/10

Svart og rosa kjærlighet fra Kremmerhuset

Hvordan den ser ut:
Svart og rosa kjærlighet på pinne dekket av sukker.

Hvordan man skal spise den:
Sukkeret skal først suges av, og når den er glatt skal det seige nasty laget skrapes av og spyttes ut. Så kan man suge på den gjenværende klumpen med søtt. Hvis man vil...

Smaksnotater:
Smaker søtt, først bare sukker. Dette laget av sukker gjør den også grov og ru. Smaker kunstig bringebær. Smaker tivoli! Litt papp. Smaker mer søtt, mer sukker. Den har et seigt lag som skrapes av på tennene, under er det hardt - den konsistensen den burde være. Dette seige laget er bare søtt kliss som smaker gammelt. Denne mangler sjarm, har bare looks. Faktisk mangler den stort sett alt foruten at den er fin å se på. Skjerpings!

(Kanskje kan den henges i en sløyfe som pynt på et juletre! Det hadde vært fint!)

Karakter:
1/10