Lakrisal


Aeooo! Lakrisal er heeelt uuutrooolig godt. Naaam!
Kremt. En liten spoiler der.

Men dette bør vel være allmennkjent! Det er helt umulig å ikke spise opp all Lakrisalen på en gang. Som jo vi gjorde, raskere enn jeg rakk å ta notater. Heldigvis hadde jeg vett til å rekke å ta bilder.

Det fine med Lakrisal (det er mye fint med Lakrisal, la oss si -- EN av de fine tingene med Lakrisal) er at emballasjen og prisen hentyder til en beskjeden opplevelse. Men så feil kan man altså ta. Det blir ikke stort bedre om det så hadde vært servert av Nigella selv (jo, det hadde nok gjort det bedre, men jeg kan ikke helt ugyldiggjøre min egen metafor). Dette må være en av mine sterkeste anbefalinger. Gå ikke en dag lenger uten å ha spist Lakrisal. Ta steget i dag!

Men nok snakk, mer Lakrisal!



Hvordan de ser ut:
Ganske store, flate, runde pellets pakket i en rull med rødt, svart og hvitt papir. Pastillene har en sukkeraktig konsistens som gjør at den pulveriseres lett.


Hvordan man skal spise dem:
De skal knuses mellom tennene og tygges og suges vekk, og så skal man spise en til, og enda en. Og dette skal skje relativt raskt. Helt til det er tomt.

Smaksnotater:
Begynner umiddelbart med en sterk salmiak og søt sukrete smak. Her er det mye varme og mye salmiak. Masse lakris, masse salt, en fantastisk smaksopplevelse. Ekstra godt (som med mye annen lakris) med et stort glass vann. Nydelig lakrissikkelsmak. Sikle!


Karakter:
10/10
(LETT!)

2 kommentarer:

  1. haha, man må spise dem og drikke cola samtidig! Det er kanskje noe av det morsomste som finnes

    SvarSlett
  2. Husker dere den gule lakrisalen? Den var sykt digg!! Skulle ønske den kom tilbake... :(

    SvarSlett

Hei og hopp!