Ice Heads


Det er vanskelig å ikke få julestemning nå når det er juletrelys og julepynt og julekaker i alle matbloggene. Og nå snør det sannelig også! Ikke før vi hadde rundet Zelda og sjekket været på Wii'en (som meldte snø!) Så så jeg ut vinduet og trodde jeg var blitt gal. Sånn, korket for siste gang, knelt for alvor. Jeg trodde at den hvite virvlende lykken var ren og skjer innbildning. Haha.

Men sannelig lå det ikke snø på grenene og på bakken og hvite vakre dotter snirkler seg nedover i lyset fra gatelykten. Snøen gir liksom det lille ekstra - den nydelige myke lyden så alt blir stille. Og at det gjør det litt lysere og finere ute.


I seg selv, foruten konseptet og plasten, er disse dropsene uten tvil det fineste lakrisgodteriet som har blitt anmeldt her på Lakrisbloggen så langt i år! Jeg synes det passer fint nå som den første snøen har kommet. Og selv om den ikke nødvendigvis er kommet for å bli - så er det hyggelig likevel!


Hvordan de ser ut:
Herre gud så utrolig syykt fine de er! Små lyseblå perler som skimrer litt som silke. Kommer i en blå pose det står ICE HEADS på. "Freezing fresh candy that makes you shiver-r-r". Jeg tror disse hadde tatt seg godt ut som kakepynt.


Hvordan man skal spise dem:
Kan suges eller knaskes, er veldig friske! Så kanskje ikke så mange av gangen.


Smaksnotater:
Smaker sterk mint, svir nesten på tungen. Når fyllet kommer ut, som også smaker sterkt - føles det nesten lindrende. Lakrissmaken blir dominert av minten, og selv den peprete salmiakksmaken blir druknet av skarp menthol. Det smaker nesten litt som halspastiller, eller - det smaker halspastiller. Jeg synes de er gode, ikke lørdagsgodt, men en liten drops her og der når man føler at ånden lukter gammel elg. Eller at man trenger å holde kjeft en liten stund til.


Karakter:
6/10

Las Anis de Flavigny


Disse fikk jeg i gave fra snille Anna. De er gode, og skumle å spise - de er ekstremt fristende å tygge, men er steinharde! Den søte esken er fortreffelig til å gjemme andre skatter i, så snart den er tom. De kan kjøpes på nettet, i mange forskjellige smaker. Så hvis du ikke er die-hard lakriselsker, eller kjenner en som ikke er det, men som trenger noe søtt i livet - her er et godt tips for en eksotisk vert/vertinnegave!


Hvordan de ser ut:
Oval boks i gyldne beigetoner og brunt med et bilde av en mann og en sau (hund?) foran en by. Påskriften er "Les Anis de Flavigny - Réglisse - Liquorice Drops". Dropsene er små som pastiller og er sukkerbrune, men hvite inni.


Hvordan man skal spise dem:
Skal nytes tålmodig, uten å tygge. DO NOT BITE.

Do not bite!
Smaksnotater:
Søte anisdrops. Mild, søt, god, men smaker veldig lite. Det er kun den søte, fruktige anissmaken som gjør noe inntog her, ellers smaker de bare søtt. Ikke bit! Skummelt. Det er vel ikke egentlig lakris i disse, men de er fryktelig fine og gjør meg glad.

Her har jeg suttet litt på den, den er hvit inni!

Karakter:
3/10

Spunk

Jeg eeelsker denne esken. Den er kjempefin. Elsker Spunk. HA HA HAR HAR HAR. Ikke Google det med safe search av da dere. Ikke på jobb hvert fall.

Saltlakrids Spunk
Bare dansker kan lage en lakrispastill og kalle den for Spunk og så SELGE den. Fabelaktig.

Hvordan de ser ut:
En sort eske med et rødt og gult dyr på og SPUNK i blå skrift. Det står også "Saltlakrids" med gul skrift. Er formet som små svarte spunk(?)pastiller, et slags mystisk dyr, som ligner på dyret avbildet på emballasjen.

Nr. 37 Ujævn Vej. OK DANSKELARS, JEG SKJØNNER INGENTING
Hvordan man skal spise dem:
Skal gnages, kastes inn i munnen i store never. Nei, jeg vil ikke si noe slibrig og tostemt om hvordan man skal spise Spunk!

Jeg lagde en Spunkrosett. HEHE
Dette er en Spunk, veldig nære da, de er egentlig veldig små
Smaksnotater:
OM NOM. Dette er lakrisen med mange gode sider. Smaker salt, smaker rikt av lakris, og har en salmiakksmak som er nærmest metallisk sterk. Smaker dritgodt. Digger det. Delish! Mer er det ikke å si. Spunk er nice! (nei og nei og nei...)


Karakter:
9/10

Läkerol Salvi



Hvordan de ser ut:
Pastiller med den velkjente Läkerol A-en på, kommer i en liten lilla eske.


Hvordan man skal spise dem:
Kan egentlig trakte hele esken ned i munnen for min del. Men skal de spises enkeltvis kan pastillen godt tygges kort en gang og så suges resten til den nesten er oppløst og så avløse med en ny før den forrige er helt spist opp. Det er den beste måten å spise Läkerol på.


Smaksnotater:
Lukter friskt og rikt. Begynner som harde pastiller, men blir raskt glatte og myke på tungen. Smaker mektig, litt parfymert, har en salt smak som går over i en varm symfoni mellom søthet og salmiak. Nam. Med strek under.

Karakter:
8/10


Svart og rosa kjærlighet fra Kremmerhuset



Hvordan den ser ut:
Svart og rosa kjærlighet på pinne dekket av sukker.



Hvordan man skal spise den:
Sukkeret skal først suges av, og når den er glatt skal det seige nasty laget skrapes av og spyttes ut. Så kan man suge på den gjenværende klumpen med søtt. Hvis man vil...

Smaksnotater:
Smaker søtt, først bare sukker. Dette laget av sukker gjør den også grov og ru. Smaker kunstig bringebær. Smaker tivoli! Litt papp. Smaker mer søtt, mer sukker. Den har et seigt lag som skrapes av på tennene, under er det hardt - den konsistensen den burde være. Dette seige laget er bare søtt kliss som smaker gammelt. Denne mangler sjarm, har bare looks. Faktisk mangler den stort sett alt foruten at den er fin å se på. Skjerpings!


(Kanskje kan den henges i en sløyfe som pynt på et juletre! Det hadde vært fint!)


Karakter:
1/10

Lakrids 2 av Johan Bülow

Edit: Etter klager fra en viss snobbete søster, har jeg samlet meg nok til å kunne gi en mer fyldig anmeldelse av Lakrids #2, som den jo rettmessig fortjener. Snurr anmeldelse:
Lakrids by Johan Bülow 2: Salty Liquorice
Jeg er blodfan av Johan Bülow, som jo hver enn lakriselsker virkelig BØR være. Jeg synes det er en perfekt gave å gi også - sett disse krukkene koste alt fra 69,- til 98,- Den lille godteributikken på Sandvika Storsenter hadde dem til 69,- tror jeg. Mens for Christmas Limited Edition betalte jeg 98,- på Ha det på Badet på Sjølyst. SKRIIK. Er verdt det, ikke stress med det. Er sååå verdt det. Denne krukken har vi hatt i flere måneder. Man kommer nemlig langt med ganske lite.

Boksen er nesten tom ja, det er sånn som skjer. Kremt. Men jeg har i det minste emballasjen!

Hvordan Lakrids #2 ser ut:
Kommer i en plastkrukke med svart lokk og svart og grønn etikett. Inneholder svarte stenger av forunderlig blank og delikat lakris. Bitene er i forskjellig størrelse, som gir det nydelige håndlagede preget. Tar seg virkelig godt ut. Stykkene er svakt klistret sammen, men er lett å separere.

Hvordan man skal spise Lakrids #2:
Ett stykke skal velges ut og så plasseres på tungen. Så får man gå inn for å nyte denne svært konsentrerte og voksne lakrissmaken slik man helst ønsker selv. Jeg liker godt å tygge med jekslene og suge og smatte på alle de små bitene. Mm, lakrissikkel.

Lekkert og syndig. Tar seg særdeles godt ut.
Smaksnotater:
Når man åpner krukken velter det ut den himmelske, rike duften av ekte og mektig lakris. Kan sitte og sniffe slik lenge. Lakrids #2 "Salty Liquorice" er ramsalt, søt, varm. Konsistensen er seig og myk samtidig, og man trenger ikke mange bitene, fordi den er så smaksrik og sterk. Den er rett og slett orgasmisk. Må prøves!


Karakter:
11/10



Licorice Drops Taveners

Licorice Drops from Taveners - Proper Sweets
Hvordan de ser ut:
Svarte runde disker dekket med melis. Kommer i en kremfarget boks med grønt lokk med bilde av de svarte dropsene på. Kjøpes på i metallboks á 200g på Taxfree.


Hvordan man skal spise dem:
Skal slikkes ren for melis - fordi det er kjempegøy. Så skal de suges sakte eller tygges. Eventuelt bare kastes? Den boksen er ganske fin å ha ting oppi. Og dropsene er fine å ha i en skål. Så de duger til pynt!





Fine nok til å ha i en skål
Smaksnotater:
Dekket med melis, lukter litt anisaktig ved første sniff. Smaken begynner voldsomt søtt. Så kommer en intrengende lakrissmak som er merkelig og på en måte parfymert. Smaken er ikke spesielt rik, den er lett og litt... kunstig? Den er nesten litt hostesaftaktig, men litt søtere... Her er det ikke mye sjarm å hente.

Karakter:
2/10

SOS - BVLMS


Støttegruppe for Oss Som er Bekymret for at Vi er Lei av Must Shots

Denne helgen har jeg smakt på - og ikke minst dokumentert fire ulike typer lakris. De skal jeg selvsagt dele med dere, i tillegg til alle de andre lakrisvariantene som jeg også har på lur, men uten entusiasme til å legge HELT ut på internett. Det er jo TEMMELIG langt å gå, kan man si. Helt ut hit. Jeg vil si det tar ca. ATTEN sekunder til internett og helt ut hit til Blogger og dere forstår vel at dette er uaktuelt. Så ille er det.

Som elleve timer i GHB rus med noia på klinkekulefestival i Hamar.

Eller, ikke fullt så ille kanskje. Men det er der oppe, der oppe sammen med å måtte ha på sånn oransje redningsvest.

Jeg våkner for tiden med en underlig julestemning. Det er helt utrolig koselig. Den damper riktignok av, men jeg liker den korte varme følelsen, omtrent som å vite at jeg skal spise dessert den dagen. Og når vi ikke har dessert etter middag (mangler evne til å prioritere) så tar jeg meg selv i å ikke ha lyst til å spise Must Shots, som jo ellers er den beste substitutt for dessert.

Kroppen min består av 6% Must Shots og vel 13% Smørbukk og 4% rosiner. Blir denne balansen kraftig forstyrret med opp til 6,5% Must Shots så får jeg den synkende, kvalmende følelsen. Jeg er bekymret for at jeg er lei av Must Shots.


Det er derfor jeg ønsker å rette en appell mot folket og starte en bevegelse. SOS- BVLMS skal stå foran som uredde og sterke. Man skal ikke føle seg som et menneske med lavere verdi bare fordi man en søndag kveld faktisk bare ikke har lyst på Must Shots. Du er fortsatt et menneske som noen helt sikkert bryr seg om, og som hadde merket det hvis du dro på ferie og ville hørt på deg når du fortalte om din samling med Pogs. Heldigvis er stemningen nok så kortvarig, men jeg er redd for å måte søke et langsiktig medlemskap, derfor er jeg varsom med Must Shotsene i disse dager.

Har du lyst til å snakke med noen om SOS-BVLMS send en e-post til lakrisbloggen@gmail.com i dag. Tjenesten er gratis.


Det er ikke meg, det er deg, jeg mener - meg


Nå har jeg ventet i ca. hundre år på The Legend of Zelda: Skyward Sword

Ikke hjelper det at totalt inkompetente Rimi på Skøyen hadde spillet mitt i en HEL UKE uten at de sa fra til meg heller, og at jeg måtte bort dit og løse det ut med makt. 

Jeg er fortsatt glad i deg, håper at du forstår. Snart kommer jeg tilbake med store og små lakrisgleder. Enn så lenge... Tilgi meg.

Lakrisboksen

Jeg har en egen boks hjemme, bare til lakris. Den heter Lakrisboksen. Men den burde hatt et bedre navn. Helt enig. Den blir sakte, men sikkert tømt. Så den ser aldri så dekadent ut som jeg ønsker.

Lakrisboksen
Jeg tror ikke at å stirre på skjermen til man ser dobbelt kvalifiserer som jobbing. Bare så du vet det. Men det er koselig at du stikker innom!

Gleder meg til jul! Gjør du?

NOX



Ja, nei nå er det Nox, hehehheeeeeeeh. (Nei! Det blir aldri NOX!)

Jeg elsker ullsokker.

Det er altså ikke bare lakris jeg elsker.


For eksempel så elsker jeg rosiner.

Også elsker jeg te, og sippete brit-pop-rock. Og electronica, selvfølgelig.

Og glitter, og pannekaker, og juletrelys og karamell.

Også elsker jeg torden og lyden av regnet! Og jordbæris.

Jeg elsker NOX også, så klart. Men den er så ydmyk stakkar, at jeg ofte glemmer den til fordel for godteri med mer flashy emballasje. Alle vet jo at det er innsiden som teller, det bare er ikke bestandig like lett å huske det.



Hvordan NOX ser ut:
En liten rød pakke med svarte detaljer og påskriften "NOX". Inni er det to separate lakriskarameller pakket inn i hvitt smørpapir. Disse er to svarte blanke klosser.


Hvordan man skal spise NOX:
Man skreller av smørpapiret og tar et tygg som skal smelte bak tennene i noen sekunder. Tygges så møysommelig og sakte, så man kjenner den seige, glatte karamellkonsistensen. Det er frivillig om man vil lukke øynene. Med mindre man kjører gravemaskin, da må man selvfølgelig holde dem åpne. På kino er det ikke så sabla nøye, du kan se resten på DVD etter jul.

Smaksnotater:
Lukter søtt, nesten kino, på en måte. Smaker først karamell, fløte, sukker, brent søt smak. Vanilje? Lakrisen kommer smygende inn fra mørket, mer karamell. Kaffe? Rik, mild, rund og fet. En mektig, harmonisert smak. Det er klart at karamellen er mest fremtredende, men det gjør ingenting fordi samspillet med lakrisen er smektende og vakkert komponert. Mm! Nam!


Karakter:
9/10

Choco Candy


Det er best at jeg nevner at denne posen er anmeldt med hovedvekt på lakrisen som finnes i posen samt hvordan denne er fordelt. Men siden jeg først var i gang har jeg smakt på alt sammen, og helheten var jo nødt til å påvirke sluttkarakteren.

Nærmest deg kan du se en vingummi som ikke er fullstendig dekket med sjokolade. Det er IKKE fordi jeg slikket på den. Jeg lover.
Jeg gikk rundt med Choco Candy i vesken gud vet hvor lenge. Men nå har jeg omsider fått smakt, ikke at det var så fantastisk kult at det gjør noe. I dag lagde vi Chowder til middag. Jeg gjorde det først og fremst fordi jeg elsker Chowder på Cartoon Network, men jeg skal innrømme at det faktum at det var Nigella sin oppskrift selvsagt kan ha påvirket meg noe. Jeg synes det var veldig godt! Nam nam!

Kresne-fesne Herr Tora synes det var kjipt, jeg tenker det kun var fordi han prinsipielt synes vegetarmat er kjipt. Hvis det ikke er noe dødt oppi så er det liksom ikke ordentlig middag. Jadda.

Men nå, Choco Candy!

Håper alle har en fabelaktig uke!


Hvordan Choco Candy ser ut:
Denne posen består ut av flere forskjellige biter. "Vingummi dyppet i sjokolade", "saltlakris dyppet i sjokolade", "sjokoladekrisp" og "fargeglade peanøtter". Navnene er strengt tatt rimelig selvforklarende, foruten sjokoladekrisp, som er Kina, og fargeglade peanøtter som er M! Mmmmm!

Seks vingummi, fem lakris, tretti-x bæsj*, syv oransje fargeglade peanøtter, åtte rosa og seks hjerter (som også er vingummi men som jeg sorterte for seg)

Alt er i det hele tatt mistenkelig glatt og blankt. Og det er en klar overvekt av de som ser ut som bæsj.

Kommer i en brun og rosa og hvit pose det står "Malaco CHOCO Candy - søte fristelser", på.



Hvordan man skal spise Choco Candy:
Man skal gjøre godt forarbeid så man kan kjenne igjen den fasongen man ønsker å ha. Alt ser strengt tatt ganske likt ut, så med mindre man er villig til å 'ta en sjanse' (pff, herregud) så må man altså vite hvilken av fasongene som gjelder! Men man skal spise Choco Candy, kanskje to stykker, og så er man jo kvalm.

Smaksnotater:
Lukter sjokolade, lukten minner om den blå posen med kjeks og delfiner på, Cartoonies! Det lukter Cartoonies.

"Vingummi dyppet i sjokolade" - smaker som vingummi med sjokolade på, hva vil du jeg skal si? Det er gode konsistenser ute og går, men smaken er fryktelig søt, og den hadde tjent på mer syrlig vingummi og litt bitrere sjokolade.

Vingummi dyppet i sjokolade. Disse var rosa inni. Små hjerter!
Mer vingummi dyppet i sjokolade. Og en som ikke er helt dyppet. STAAAKAAR
En som det er tatt en bit av.
"Saltlakris dyppet i sjokolade" - lakrisen er veldig salt. Smaker som de salte hodeskallene man finner i smågodtdisken. Dyp lakrissmak og veldig seig og fin konsistens. Sjokoladen er som fryktet selvfølgelig veldig veldig søt, så kombinasjonen kolliderer. Det er ingen balanse her. Men det er godt, på sett og vis! Det er bare litt... feil. Noe stemmer rett og slett ikke! Det blir for salt og for søtt.

Saltlakris dyppet i sjokolade
Jeg tar en bit! CRAZY!
"Sjokoladekrisp" - Jeg synes dette var aldeles grusomt. Var oppmalt europall med sjokolade på. GHEE! En viss annen person synes de var ok. De er fæle, OK?!

Kinabæsj. Nei, jeg skal slutte å tulle. Det er sjokoladekrisp (smaker bæsj da. Hehe. Neida, jeg skal slutte... BÆÆS--)
Sjokoladekrisp ...

"Fargeglade peanøtter" - M! Disse smaker jo bare M, eller M&M om du vil. Sprøtt skall av sukker og sjokolade med peanøtt inni. Veldig nam!

Fargeglade peanøtter i rosa
Fargeglade peanøtter i oransje

Det er et variert utvalg av forskjellige biter i denne posen, men det bærer preg av at hver enkelt smak ikke har blitt tilpasset sjokoladeblandingen. Resultatet er og blir i overkant for søtt og det er heller ingenting inntjent på utseendet. KREMT.

Det skal være notert at min bedre halvdel synes denne posen var bedre enn det jeg synes. Men langt i fra det beste. Det er også problemet. Jeg vil jo aldri i livet velge denne blandeposen over en annen. Det smaker jo bare som man har glemt smågodtet ute i solen og alt har smeltet sammen til en klump med varierende grad av vellykkethet.

Synd, trist, leit.

Karakter:
2/10


* Beklageligvis kan jeg faktisk ikke telle.