Roobar Liquorice Chili


Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!


Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.


Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.


Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

2 kommentarer:

Hei og hopp!