Svarte, mørkebrune og lysere brune biler i skum dekket med sukker. Kommer i en pose som er gul og svart som det står "Ahlgrens Biler, Salt Lakris - Norges mest kjøpte bil" på. De er ganske små, bare et par centimeter, men posen rommer ganske mange biler.
Hvordan man skal spise dem:
Disse er svært skumle. Jeg kan bare stappe dem inn i gapet neve etter neve og tygge dem tankeløst. De har en svært attraktiv konsistens - seigmyk med sukkerknas og er derfor ikke bare en smaksopplevelse men også en fysisk behagelig ting å gjøre. Så det er bare å ta den idiotiske skyldfølelsen din og trekke den ned i do. Disse skal spises, elskes og ikke en tanke skal skjenkes til noe annet. Kos deg skikkelig!
Smaksnotater:
Posen lukter tivoli. Et sammensurium av søtt som sammen danner en tung søt duft uten noen særlige element som skilnes fra helheten. Er noe "tropisk frukt"-aroma blandet med div. misc. andre rare kjemiske tilsetningstoffer (og SUKKER, ikke minst) som får lukten til å minne om en dag på Tivoli.
Jeg valgte å smake på de tre forskjellige variantene både hver for seg, og så alle tre sammen. Dette i et forsøk på å forstå visjonen bak dette godteriet. Egner de seg best spist separat? Eller sammen samtidig? Når jeg sier alle sammen så mener jeg faktisk ikke alle bilene i posen samtidig, det ville jo vært litt sykt. Selv for å være meg. Skål!
Den svarte bilen er salt, fin og myk i konsistensen. Den har en god rik lakrissmak med lette drag av salmiakk. Selv om den er litt tam er den fortsatt god.
De brune er søtere og mye rundere i smaken enn de svarte. Har en vaniljesmak som minner om marshmellows i lakrisfom, eller omvendt. Men disse var overraskende nok best. Disse er best! Men hysj ikke si det til noen!
De lysebrune er vonde. Æsj, smaker fruktig og kvalmt. Prangende søtt. Litt som de vanlige bilene, men i en slags pervesj fusjon med de andre smakene. Ganske fælt egentlig.
Sterke kontraster mellom bilene med andre ord!
De brune er søtere og mye rundere i smaken enn de svarte. Har en vaniljesmak som minner om marshmellows i lakrisfom, eller omvendt. Men disse var overraskende nok best. Disse er best! Men hysj ikke si det til noen!
De lysebrune er vonde. Æsj, smaker fruktig og kvalmt. Prangende søtt. Litt som de vanlige bilene, men i en slags pervesj fusjon med de andre smakene. Ganske fælt egentlig.
Sterke kontraster mellom bilene med andre ord!
Alle tre samtidig gir et salt skumsikkel, lakrisen blir mer fremtredende enn hva den er i alle for seg, og all frukt fra den lyserune blir nesten borte. Helheten blir som å spise en bit av en godtebutikk (men ikke den V75-disken, fordi den tror jeg smaker gammel snus og kulepenn). Alle tre sammen er alldeeles ikke feil, og hvis du sliter med å bli kvitt de lysebrune (kast dem ikke i trafikken!) kan du jo velge å lage en Ahlgrens Bil cocktail og nyte dem på denne måten... (evt. kan du jo donere dem til din VERSTE FIENDE!)
Jeg overdriver, ganske enkelt, så vonde var de ikke. Men det er morsommere på denne måten.
Karakter:
9/10
Det som er så fint med disse, er at de er som svamper, så når man spiser dem så går de ned i magen og der suger de til seg masse kalorier. fact.
SvarSlettJa, det er helt sant, jeg googlet det, og det står i kvinneguiden, da er det FACT OF LIFE FO REAL YALL
SvarSlettjeg er tom for disse :(