I dag har jeg noe finsk lakris til dere, det er alltid like spennende med kulinariske opplevelser fra utlandet. Og finner har virkelig forstått lakris. En av mine virkelige favorittlakriser (som ikke er i lakrisbloggen, festlig nok! Helt sykt) er finsk, så klart. Og kommer også fra produsenten Halva. Jeg hadde derfor enorme forventninger til denne, som nok kanskje gjorde at jeg stilte litt mer kritisk enn jeg vanligvis ville.
Hvordan de ser ut:
Blå og hvit eske det står "Salmiakki Kala Salmiakkfisk" på. Svarte fisker med ulik fasong svømmer på kartongen.
Hvordan man skal spise dem:
Skal spises bitvis, de er ganske store, tygges møysommelig og resten kan smelte sakte på tungen. Eventuelt kan man spise flere i gangen, og gjerne dele med andre!
Lukter søt, rund lakris, innslag av salt og salmiakk i lukten. Lukter mildt og ganske svakt. Fiskene er tørre og lettere harde utenpå og litt småseige i konsistensen, men ikke helseig. Hvis det gir mening. En fruktig lakrissmak kantet med salmiakk er varm og krydret på kanten av tungen. Ikke veldig salt, kunne fint vært sterkere i smaken. De er ganske milde for salt lakris å være. Har lettere parfymerte innslag av mint, og kanskje anis? Hvis ikke det bare er innbilning fordi jeg leste på emballasjen. Men minten er der som en slags friskhet etterpå. Lakrisfiskene fra Malaco er definitivt hakket over. Spesielt siden konsistensen på disse fiskene er for ubestemmelig, den er ikke seig, den er fast og smuldrer nesten litt opp (disse var helt ferske også!). Etterlater en mild lakrisolje på leppene, som er deilig, men ikke interessant nok. Det er ikke en nytelse å spise disse, de kan gomles, men er ikke en spiseopplevelse. De er gode, men ikke fantastiske.
Karakter:
6/10
Ha en fin dag!
