Roobar Liquorice Chili


Moshi moshi alle sammen.

I går spiste jeg et halvt glass peanøttsmør bare sånn med kniv, fordi det stod på skrivebordet mitt på jobb. Dette må være det man kaller "de snikende kaloriene", altså de TUSEN KALORIENE (nei, jeg overdriver ikke, det er helt sykt mye energi i peanøtter, folkens!) som jeg tankeløst spadde inn i gapet.

Velvel, det var også godt, så ring politiet da, om det plager deg!

Uansett, snakker om energi, i dag har jeg prøvd en "bar" med lakris i! Hele 0,5% lakris, haha.

Kommer i en veldig søt svart emballasje med øyne på som det står "Roobar" på. Fun fact: Denne er også glutenfri, woo!


Lukter tørket aprikos (selv om det ikke er noe tørket aprikos i den!), er seig og med små biter av nøtter. Smaken roterer mellom lakris, nøtt, daddel, lakris, nøtt, daddel. Det er helt ok.

Lakrissmaken kommer ganske sent frem, men umiskjennelig søt og varm bare sånn i bunnen av alt det fruktige og nøttete. Det er også tilsatt anis i denne, som har en lakrisaktig smak og gjerne brukes i godteri eller ting som skal smake lakris, som et lite ekstra dytt.

Heldigvis er denne - i motsetning til de fleste andre sånne "raw"-bars, litt salt, og det gjør at den ikke er så kvalmende søt, og jeg innbiller meg at chilien (som ikke er sterk overhodet, mer som en liten nuss med paprika) og lakrisen hjelper til med å runde av litt. Men den er fortsatt fryktelig søt.


Det er liksom ikke min favoritt sånne barer som dette. Det er kjekt med energi sånn i farten av og til, men det er sjeldent det er de store smaksopplevelsene (eller opplevelser generelt. Det er jo ikke noe gøy å spise dem heller, man bare får masse nøtter og seige daddelfiber i jekslene).

Men når det er sagt så stiller jeg meg absolutt positiv til denne. Alt burde jo lages med en lakrisvariant etter min mening, så dette er etter mitt hjerte.


Dette må være det nærmeste noe sunt jeg har anmeldt i denne bloggen, og vi trenger ikke gjøre noen vane av det, egentlig. Til neste gang!

Karakter:
6/10

Dent Crush Solbær Lakris



Det har vært et brutale par dager her hjemme. Ikke bare så vi filmen "Call Me By Your Name" som er en kjærlighetsfilm alle rundt meg (jeg ser spesielt på DEG min søster Sigrid), samt kollegaer vaaaarmt har anbefalt. Den var tåredryppende og jeg var utrøstelig, takk skal dere ha! Snufs.

Og altså for å ikke runde av der, så vi også "The Lobster" som var utrolig rar og jeg vet ikke hva jeg skal si, den var overraskende voldelig, men det er godt å se filmer der man ikke konstant vet hva som kommer til å skje. 

Vi plasserte dog bæret på toppen med å se "Land of Hope and Glory", en dokumentar som hadde meg i full gråt etter omtrent 4 minutter og 30 sekunder. Kvalm og ristende etter 13 minutter. Da måtte jeg altså gi opp. Men den er utrolig bra, og jeg anbefaler alle å se den, bare ikke se den alene.

På den lyse siden har jeg fått prøvd en ny pastill.

Dent Crush med solbær og lakris lukter lett av solbær og litt pappeske. De er lekre og flekkete lilla pastiller som er sorte i midten. Det lilla laget er tynt, søtt med et lite sus av solbær, det knaser lett av før det smelter og forsvinner. Dette skjer på kanskje 20 sekunder, som er en trivelig, søt og syrlig liten intro til en god og søt og salt lakris. 


Minner ikke rent lite om IFA der inne i kjernen. De er veldig lette å spise, det er så gøy å knase av det sprø skallet og så smatte på den salte pastillen inni! Solbær er en av mine favorittsmaker, skulle ønske det var enda mer lakris og solbærkombinasjoner, det er ypperlig.


Dessverre er det E120 (karmin) i disse, det er et fargestoff laget av knuste røde biller. Synes det er synd at Brynild ikke benytter et mer etisk fargestoff – som for eksempel rødt fra rødbeter. Så tenk litt på det, Brynild!

Karakter:
8/10