Renée Voltaire Lovely Lakris



Dagene renner avgårde, det er ikke egentlig så motbydelig travelt, men alt er likt hele tiden, det blir ingen referansepunkter som holder dagene fra hverandre lenger. De bare flyter inn i hverandre som en ustoppelig gryte med saus. Av og til er tiden og dagene som snerk som bare aldri vil løsne, og andre dager er tiden helt ute av kontroll og bare spruter overalt.

Ja, ok, der var min lille analogi om saus og konseptet med tid. Uansett...

I dag skal vi snakke om lakris (overraskelse) og en svensk en som sådan. Jeg vet egentlig ikke helt sikkert om denne er tilgjengelig i Norge, men det skal vi altså ikke se bort fra. Uansett er ikke det krise, med mindre du er ufyselig nysgjerrig (full forståelse).

Personlig gleder jeg meg VELDIG til nye varer i butikkene 1. februar og håper selvfølgelig på nye typer lakris, snakkende Corn Flakes og masse annet gøy! (det er 2013 tross alt, hvor blir teknologien AV?!)

Hvordan den ser ut:
Gul pose med et gjennomsiktig rosakantet hjerte på og svart og rosa skrift. Lakrisbitene er segmenter av kabel, litt lurvete i overflaten, svarte i utgangspunktet og brune når de tygges på.

Hvordan man skal spise den:
Ingen spesielle instruksjoner, men det holder med én bit av gangen.


Smaksnotater:
Det lukter helt orgasmisk av denne posen. Helt megautroligfantastisk. Dessverre smaker lakrisen strengt tatt ingenting som denne fabelaktige duften. Alt jeg får er stort sett en stram metallsmak. De er klissete når de tygges, men ellers tørre i konsistensen. Andre biten er bedre, her kommer spekteret fram. En parfymert, jordlig undertone og en klar salt smak. Den er fint balansert mellom salt og søtt, men her skulle man hatt noe anis-aroma eller kanskje noe salmiakk inn i bildet? Lukten er smektende og aromatisk, men smaken er for metallisk for min del. Men aldeles ikke vondt. Kanskje litt lite finjustert!

Karakter:
6/10

Henry Goode's Soft Eating Liquorice

Henry Goode's Soft Eating Liquorice
Hola lakristroll! Håper alle koser seg i vinterværet, evt. inneklimaet. Denne lakrisen får man kjøpt på Meny vet jeg, så vet du det. Høyre musetast virker ikke, bare sånn - når vi snakker om ting som jeg vet og som du nå vet. Bare hyggelig.


 Hvordan de ser ut:
Beige papirpose med en søt engelskmann med bart på. Seee da! Baaartbarbart. Britisk flagg og blå, rød og svart tekst pryder også posen. Lakrisen er små avlange kabler, brunsvarte, matte og litt ujevne i overflaten.


Hvordan man skal spise dem:
Varm den lett på tungen og vri deg i frustrasjon mens du prøver å sutte lakrisen ut igjen fra mellom tennene der den har sugd seg fast som et slags søtt spindelvev. Hot tip: En tunge er omtrent like nyttig her som gummistøvler i Atlantis.


Smaksnotater:
En fantastisk aroma velter ut av posen når den åpnes. Som en herlig fyrverkeri av lakris. Bitene er veldig myke og ekstremt klissete mot tennene. Virkelig, som blå Swix på emaljen. Smaken er først litt tam, men utvikler seg til en finurlig og fruktig anissmak. Konsistensen er på grensen til forstyrrende, mens smaken bare blir bedre og bedre. Dette er mektig lakris med snodig konsistens. Posen kostet en formue, men siden den setter seg så godt langs tannkjøttet er den også drøy i bruk.


Karakter:
8/10