Knasende Lakriskjeks

Lakriskjeks med knaaaas, de kan bli dine på et blunk!
Hoooo! Jeg har bakt Lakriskjeks (igjen). Denne gangen likte jeg dem faktisk - yay, fremgang! De er sprø og søte, med en mild karamellsmak og et pow av lakris som sitter igjen lenge etterpå. De er søte og lakrisen er lett metallisk, med saltet smør ble de også overraskende salte, så er du ute etter en helsøt opplevelse - bruk usaltet smør!

Jeg oppbevarer brunsukkeret i en zip/lock-pose i kjøleskapet, da holder det på fuktigheten og jeg slipper steinhardt brunsukker! Er uhellet allerede ute kan du putte brunsukkeret i en skål og pakke det inn i et fuktig kjøkkenhåndkle og la det stå noen timer. Er det veldig hardt kan det hende du må ta det i flere omganger før det er samarbeidsvillig. Det er et av mine favorittriks, veldig takknemlig oppgave - sukkeret blir så mykt og fint etterpå.





Jeg har fått vite at min største svakhet er sukker. Dernest smør, og så glitter. Det er helt sant. Du kan derfor late som at du er sjokkert over at det ikke er GLITTER i disse kjeksene!


Disse smaker nok temmelig spesielt for en "hobby-lakriselsker" (oioi, elitær, much?) - men jeg tror de har stort potensiale gjerne sammen med andre desserter. Kanskje noe med sitron? Noe friskt mot det søte? Denne oppskriften lager hvert fall en ydmyk mengde med kjeks (jeg spiste 60% av den deigen... Unnskyld!! Jeg er bare et menneske SNUFS), sååå litt usikker på hvor mange det blir. Jeg bakte dem også veldig små, ca. en spiseskje i størrelsen - så justér steketiden deretter hvis du velger å gjøre dem større.


Ingredienser:
5 ss (toppet) hvetemel
2 ss (toppet) brunt sukker
1/2 ss vaniljesukker* (ekte vaniljesukker! Ikke Freia's vanillin! Er det alt du har, bruk kun 1/2 ts, fordi vanillinsmaken er så sterk)
1 ss (flat) Lakrispulver (jeg brukte Johan Bülow sitt, selvsagt)
2 ss mykt smør

Fremgangsmåte:
1. Tøm sammen alt i en bolle, rør, kna til det holder seg sammen i en klump.
2. Pakk inn i plastfolie og legg i kjøleskapet så smaken får satt seg, jeg lot den hvile i ca. en time, fordi jeg gjorde andre ting, men la den ligge i en halvtime hvert fall, så får smøret kjølt seg ned så det ikke flyter så mye utover når de går i ovnen.
3. Sett ovnen på 150 grader. Ta deigen ut av kjøleskapet og rull små kuler som du kan trykke flat med håndflaten. Denne deigen er ikke den mest samarbeidsvillige, så la dem se rustikke ut!
4. Legg på en stekeplate og stek i ca. 5 min (for veldig små kjeks), for større (som en boks Hockeypulver) tenk 8-10 min. Men alt er avhengig av ovnen din. De er myke når de kommer ut, så la dem gjerne avkjøles før du flytter på dem. Servér for en dekadent opplevelse. KNAS!

Også så lett da, nesten pinlig.


* Jeg er en vanilje-junkie! Zom zom zoooom!

Ikke mer ferie på deg!

Tiden flyr! Nå kjennes det ut som at jeg ikke har hatt noe ferie i det hele tatt. Kanskje en langhelg, max. Å komme tilbake på jobb i dag var litt antiklimaks, jeg gruet meg til de tusen tingene som har hengt over meg etter diverse henvendelser gjennom ferien. Men det var visst fort gjort. Og været er selvfølgelig helt, helt fantastisk. Så det jeg gjør neste år, det er at jeg sier til alle at jeg har kortere ferie enn jeg egentlig har, så når været skrus på "uendelig nydelig sommerdag" så har jeg en uke med ferie igjen! PLAN! HÅHÅ, ta den, værguder! Usle rotter!

Jeg har vært i Tivoli! Tok nattbussen helt til København (og dagsbuss tilbake, men det gikk veldig bra fordi jeg hadde kjøpt wienerbrød som het romsnegle og det var veldig, veldig godt). Men ja, i Tivoli fikk vi servert lune kjærlighet på pinne! Så man kunne spise store, varme drops på pinne. Det var en svært hyggelig opplevelse! Spesielt siden de hadde kjærligheter med lakris!

Tivoli er på en måte et lite lakrismekka, egentlig. Johan Bülow har eget utsalgssted der, og det selges utallige sorter salt, søt, krydret, seig, hard og myk lakris. Slafs! Og alle de vakre lysene når det blir mørkt er jo nesten verdt turen alene. Selv på en nedkjølt buss som etterlater en uggen, stiv og støl etterpå. Johan Bülow har faktisk Lakrisøl! Det ble med fristelsen, men det var vel et dårlig valg av meg som lakrisblogger. Skulle jo prøvd den for dere leseres skyld! (hei mamma). Men i all sannhet mistenker jeg at øl muligens ikke kan forbedres med lakris, eller omvendt. Og øl er også på listen over Ting som ikke burde smake lakris. Men nå har jeg tatt feil før, så kanskje jeg prøver hvis anledningen byr seg igjen? Hva tror du? Hot oooor not?

Her er et bilde fra Tivoli da jeg var der en gang på julemarked for noen år siden. Det treet er endeløst pent!

Billepils-etikett!

Jeg laget min egen øl-etikett på Beer Labelizer.
Fin eller?

Lag en du óg! Jeg vil se!

Haganol

Haganol Apteekin Salmiakki
Pappa tok likegreit med seg hele esken fra Finland han, er jo ingen grunn til å gjøre noe annet når han har så stor utvidet familie at jeg en gang ble spurt i fullt alvor om jeg var med i Smith's venner. Ikke  desto mindre grunn har han - når alle "smithsene" er skamløse lakriselskere.


Hvordan de ser ut:
Klissete små ruter i en søt og litt retro pastilleske - som er så nusselig at det ikke gjør meg rent mindre begeistret.

Hvordan man skal spise dem:
Disse kan mumses! Ta en, ta to! Ta fem! Ikke stopp nå! Kom igjen! En til! Dette klarer du! EN! TO! (jeg skulle vært aerobicsinstruktør av flere grunner - man slipper å gjøre øvelsene selv, man trenger ikke kunne telle - og man er stadig positiv! Slå den!)


Smaksnotater:
Herlige Haganol er intense og har masse lakrissmak. De har skarp salmiakksmak og vidunderlig salt. Disse kan jeg bare spise og spise (i motsetning til alt annet?) til min lever's antagelig store fortvilelse. Den salte salmiakksmaken brenner litt på tungen og er fortreffelig aromatisk.

Karakter:
9/10

Amarelli Rossano


Denne boksen forelsket jeg meg selvfølgelig i. Jeg er ikke akkurat fremmed for å kjøpe ting etter emballasjen, og denne - er jeg redd, er ikke et unntak. Seee så fin og rød den er! Hvis jeg var en loppe ville jeg definitivt laget en snazzy skyskraper ut av denne.


Jeg fant disse for en liten formue på Meny - la oss si ett sted rundt femtilappen. Det er vel til en formue å regne for en eske på størrelse med en blokk brede post-it's. Jeg har ikke så mye å si til mitt forsvar - MEN SE DET ER EN LOPPESKYSKRAPER!!<3

Hvordan de ser ut:
Små svarte biter i en lekker rød og sølvfarget metallboks.


Hvordan man skal spise dem:
Én bit legges forsiktig på tungen - så får smakene utfolde seg! Kan til nød tygges hvis man ikke er tålmodig nok.


Smaksnotater:
Med det samme esken åpnes velter det ut en søt sky av lakris. Det lukter så sterkt hvis man lener snuten ned i esken - at det nesten minner om karri! Smaken er nesten kakaoaktig i begynnelsen. Så inntrer den søte, metalliske lakrissmaken. Dette er ren, konsentrert lakris. Det er heftig og rimelig nådeløst. Ikke for pyser! Konsistensen er porøs - litt rar, dropset føles hardt, men smuldrer opp hvis man forsøker å tygge på det. Jeg liker disse fordi det har slik en ren og samtidig kompleks smak, en skikkelig voksen sak! Ikke godteri man tar med seg på kino, men heller kanskje en lekker eske man har liggende for å en gang i blant minnes hva lakris virkelig smaker.


Karakter:
7/10

Pie time!


Se, jeg lagde pai! Med litt sånn awkward hjerte på. Men det er greit, smakte godt for det! Lett!
Bleep. Ok, respekt for kornete mobilbilde, man! Det er stil.

Hadde det ikke vært fint om dette var en lakrispai! Det hadde vært no!

Lakriskassen!

Det begynner å nærme seg en fryktinngytende mengde med lakris her hjemme, og selv om mye av det blir spist (tihi), noe kastet (er det vondt nok!) og masse gis bort - er det fortsatt en heeeel del igjen.

I dag skal vi spille Quantum Conundrum og selvfølgelig blir det pai til middag. Det har regnet i små skurer og den norske sommeren virker aldeles patetisk så langt. Typisk at vi er strandet her i den anledning. Blir noen småturer til det lille skandinaviske "utland", og det blir koselig. Men hvit sand i navlen og tropisk saltvann i håret blir det ikke :(

Men uansett! Tilsammen er det nærmere 80 lakristyper jeg har på lur som enda ikke er publisert(!) Den som tror at å skrive en blogg om lakris er "fort gjort" (JEG SER PÅ DEG, TORA!) så tar vedkommende altså feil. Til gjengjeld er det ganske morsomt, også kan jeg kjøpe lakris når og hvor jeg vil.

Etter forespørsel er her et bilde av Lakriskassen. Jeg tok det i går, foreløpig kun marginale endringer, så kan se på den som helt oppdatert! Så, slik ser lakriskassen ut nå!
Mange kjente fjes! - Og noen ikke, vi går en lakrisfylt fremtid i vente!
Det har seg slik at det hoper seg opp med mye utenlandsk lakris, så jeg vil nå "tagge" alle poster med en eksotisk nasjonalitet (dvs. ikke norsk lakris) med sitt respektive land. Så kan du enkelt finne det du vil av for eksempel finsk eller islandsk lakris som er nevnt her :)

Muligens blir det mer sporadisk med poster her, vi får se! Det er nok å henge fingra i. Uansett vil jeg gjerne benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god sommer!