Velkommen tilbake!

Jeg tror det er vanskelig for meg å takle at jeg har en hjerne. Jeg tror det er et veldig stort problem for meg. Det er på en måte menneskets største velsignelse, og vår største forbannelse på en gang. Tenk hvor utrolig mye mer behagelig jeg hadde hatt det hvis ikke fantasien min var så helt totalt i 1000 gir hele tiden.

Jeg ville slippe alle de grusomme marerittene (for eksempel den der jeg henretter en mann med et sverd ved å skjære ansiktet hans i tynne skiver som en skinke), jeg ville slippe å være redd for mørket, slippe å tenke på himmelen og skyene og alt som lyser, ikke føle behovet for å tegne eller lage noe absolutt hele tiden. Og kanskje uten denne idiotfantasien kunne jeg fått meg til å slutte å stirre ut i luften i flere minutter sammenhengende flere ganger i timen mens fantasien løper løpsk.

Skulle gjerne lagt skylden på noe kjenner jeg. Men jeg er så overveldet av dårlig samvittighet og generell rastløshet at jeg ikke makter å gjøre alle de tingene jeg burde gjøre. Eller verre, egentlig -- alle tingene jeg selvfølgelig allerede burde ha gjort.

Akkurat nå mater jeg hjernen min med en litt halvmelankolsk, Irsk gladsang (høres betraktelig særere ut enn det er, jeg lover). Dette i håp om at jeg ikke skal suse tilbake inn i en tilstand der jeg bare tenker på alt som skal bli gjort, men jeg ikke har evne til å gjøre - samtidig som jeg planlegger en hel rekke med andre ting som jeg også selvfølgelig gjerne vil gjøre. Den virker distrahert nok til at jeg kan anmelde lakris til dere, så dette lover jo bra! Hurra!

God jul ja! Og et riktig godt nytt år! Og tilgi min udugelighet nok en gang!


1 kommentar:

  1. Ikke dårlig at du klarte å fange essensen av meg in action på juleparty to kontinenter unna!

    Gleder meg til fler oppskrifter jeg kan bruke lakrissirupen min til i det nye året.

    SvarSlett

Hei og hopp!