Lakrisbloggen trenger DEG!


Jeg sitter stadig hundevakt, og jeg har stadig ikke lov til å spise lakris i ukedagene. Jeg har gjort det godt igjen ved å fråtse i Must Shots og spille Zelda: Twilight Princess hele helgen. Sa hun hele helgen?

Ja, jeg sa hele helgen!

Siden jeg jo er strandet hos mamma med en liten valp som biter og en krøllete puddel som stirrer på meg - så er jeg foruten tablet. Så jeg kan ikke tegne noe i photoshop heller. Men jeg har hatt en liten rendez vous med touchpad og Paint!


Det var bedre før...

OKEI! Nå er det på tide at DU viser ansvar og skaper mer innhold i Lakrisbloggen!

Ønsk deg en lakrisanmeldelse! Skriv en kommentar i kommentarfeltet og få din ønskelakris* anmeldt!

Jeg skal personlig teste lakrisen og skrive en kort limerick om den! Det blir dritbra! Kom igjen! Ut med det! Kom med et forslag!

Har du noe du vil dele med lakrisbefolkningen? Skriv om lakris (hva som helst!) og send til lakrisbloggen[snabel a]gmail.com! 

Jeg veeeet duuu viiiiil!

* Lakrisen må finnes i virkeligheten og kan ikke være en fantasilakris. Alle forslag vil bli vurdert såfremt det ligger skjellig grunn til det. Gjelder ikke lakris som koster mer enn en DVD, lakrisen må fremdeles være i produksjon og tilgjengelig for kjøp. Lakrisen må selges i en butikk i Oslo. Gjelder ikke lakris med sporstoffer av amfetamin. Gjelder ikke rød lakris. Ikke grønn lakris heller, det er bare feil. Pro tip: Lag te med varmt vann! Gode oppskrifter med lakris mottas med takk. Lakrisen må være valgnøytral. Er lakrisen upassende vil den om nødvendig erstattes med en lignende lakris. All lakris er min lakris. Følg lakrisvettregelen. Ingen lakris kom til skade ved akkurat dette innlegget. Ingen lakris med innhold av geitemelk vil bli vurdert. Ikke prøv dette hjemme. Leser du dette fremdeles? Du er en klassisk flinkis, er du ikke? Alltid opptatt av å være best og lese alt. Flink i alt mulig er du ja. Tenkte meg det. Ok. Jeg skal slutte å skrive nå.

Zing!

Hei, nei, nå er det lenge siden noen oppdatering, det beklager jeg på det sterkeste.

Håper det nytter med en avledningsmanøver, som også er skyld i at jeg ikke mumser lakris for dere.

Mamma har nemlig kjøpt seg en valp, så jeg sitter barnevakt!




Alt er lov i lakris og kjærlighet

Men ikke tyveri!

Jeg skal si deg en ting jeg. Og dette kommer ikke ut på noen pen måte uansett hvordan jeg sier det. Men min mamma, hun er en tyv. Og det handler ikke om lakris, så det er ikke dødsalvorlig. Men det er nesten så alvorlig. Det er ganske ille.

Vi satt og spiste kake, ikke sant. Etter en familemiddag. Og - vi kan få det på det rene med det samme, det var gulrotkake. Jeg møtte -- apropos gulrotkake, en som ikke liker gulrotkakeglasur. Jeg mener, det må være noe av det villeste. Mange delte meninger angående lakris. Men den kan jeg se, lakris er en ganske spesiell smak, og -- noen mennesker er liksom født til å havne i helvete, hvis du skjønner hva jeg mener. Men hvert fall, det var gulrotkake (nam! NAM! Hører du etter?! NAM MED GLASUR PÅ! Ække like nam uten glasur, skjønner du! Din lille frik!)

Hvert fall. Gulrotkaken var pyntet med seigmenn på. Og jeg, som jo er tålmodigheten selv, hadde spart min seigmann for nytelse til senere. Man spiser ikke seigmannen først, det er dårlig etikette.

Og så. Så. Så gikk Tora på det eldste trikset i boken. Som, hvis jeg ikke tar helt feil, jeg selv var med på å lage, da boken ble skrevet rundt tidenes morgen.

Fordi, i min salighet (gulrotkake = min livskvalitet på en definitiv 11 av 10 umiddelbart!) så klarte jeg å gjøre noe så idiotisk som å SNU MEG.

Tenke seg til, her har man et vanligvis middels oppegående menneske i sin beste alder som snur seg vekk fra sin hardt ervervede seigmann (ikke egentlig, men vi bygger drama nå). Og, det er ille i seg selv. Men motivasjonen for å snu meg. Vet du hva det var?

Ja. Ikke sant.

Det var mamma som sa.

"Neei, har naboen fått seg ny flaggstang?" --- hvorpå jeg SNUR MEG for å se ut vinduet... og SJEKKE?!

Jeg vet da absolutt ingenting om flaggstenger! Og hvorfor skulle jeg bry meg uansett?! Nei, har ikke ord!

Jada. Så er vel resten rimelig selvforklarende. En viss kaldblodig og kalkulert moder snapper til seg min sårt elskede seigmann. Jada. Sånt gjør man mot sin stakkars pode. Jada. Nei, så det er sånn man lever livet.

Jeg er ikke så voldsomt bitter. Jeg tenker ikke så ofte på det lenger.

Nå er det tross alt sikkert fem år siden det skjedde.

Läkerol Cactus Licorice Fresh Breath Drops


Det er dumt å anmelde ting som jeg vet at jeg uansett ikke liker. Jeg vet det.

Men det er viktig å ha dekket absolutt alt, ikke sant! Kan ikke bare ignorere det bare fordi jeg har lyst, her må alt prøves ut. Omtrent. Hvis det står lakris på. Og det ikke er særs ufint. Selvfølgelig.

Jeg gir det en sjanse! Det skulle bare mangle!



Hvordan de ser ut: 
Läkerol Cactus Licorice Fresh Breath Drops er delvis gjennomsiktige runde drops med svart fyll i midten. Kommer i en fargerik eske der dropsen er avbildet som en slags fantastisk diamant.

Hvordan man skal spise dem:
Skal suges til den blir så liten at man ikke klarer å la være å knuse den! (WHAHAHA!)



Smaksnotater:
Frisk mintsmak dominerer sammen med masse søt søtstoff smak. Enda mer søthet forsterkes av den umiskjennelige kaktussmaken. Minten er fortsatt veldig overveldende og gjør smaksløkene litt numne. Når man kommer til fyllet er det enda mer søtt og ganske klissete. Smaker ikke noe lakris dessverre, antagelig fordi munnen er halvt bedøvet av mint! Munnen føles frisk etterpå, med unntak av den noe vedvarende konsentrerte søtheten som sitter igjen. Fin for en kaktuselsker og når man trenger en oppfriskning, men noen spesielt vellykket lakrisgodteri det er det ikke.

Karakter:
2/10

Onkel Tora's Salte Lakristoddy med Rom


Jeg synes det var på høy tid at vi fant på noe nytt å drikke når det er kaldt ute. Man skulle tro jeg hadde alt jeg trengte, men kakao, solbærtoddy, kaffe eller mine 32 typer te,  er ikke variert nok.

Så jeg satte i gang med operasjon lakristoddy! Dritsmart!

Før vi går videre vil jeg komme med enkelte anbefalinger, sånn i etterpåklokskapens lys.

Bruk Kick med sitron! Det gir en fin syrlighet i smaken. Bruk sprit! Hva enn du gjør, ikke lag lakristoddy uten alkohol! Det er ikke nødvendig å tilsette sukker, dette kan sløyfes. Bruk den lakrisen du liker best, jeg tipper det er dødsgodt med Tyrkisk Pæber, litt Hockeypulver, hva nå enn som måtte passe. Søt, salt, sur lakris, det er opp til deg! Jeg brukte noe av det jeg hadde liggende, og det ble ganske bra det altså.

Oppskrift:

  • 50g Lakris etter ønske (Jeg brukte 46g, dette er ikke så sykt nøye)
  • 3 dl Vann
  • (Klype salt)
  • (1 ts Sukker)
  • (1/2 ts Vanilje/Vaniljesukker)
  • 4 cl Bacardi Razz/Hot n' Sweet/Rom/Noe som passer!

  1. Legg lakris og vanilje og sukker (om ønskelig) i en kjele.
  2. Tilsett vann og kok opp-
  3. La putre til all lakrisen er oppløst (5 - 10 min) under omrøring eller ved å røre ofte. (Det er kjedelig å røre i TI minutter).
  4. Når toddyen er jevn og fin, smak til med mer sukker, om ønskelig(!), salt og vanilje OG med sprit/likør. 
  5. Jeg anbefaler virkelig på det varmeste å bruke litt Bacardi Razz, da rom og bringebær passer aldeles ypperlig til lakrisen.
  6. Jeg smakte på denne også uten alkohol, og det var, helt ærlig, stort sett bare kvalmt.
  7. Serveres gjerne med et Peacemerke oppi, eller med annen passende lakris! En stang pandalakris kanskje!

Begynn med en tom kasserolle. Jeg brukte med belegg, det er nok en god idé da lakrisen setter seg litt fast når den smelter. Hvis du bruker kjele med belegg så husk å røre med et redskap av tre, eller plast/silikon. Ikke metall!
Tilsett lakrisen!
Vanilje tilsettes.
Sukker og kanskje litt salt (hvis det er nødvendig! Jeg sløyfer det neste gang!)
Tøm vannet over lakrisen.
Kok opp og rør med jevne mellomrom.
Når den har avkjølt seg litt, tøm i en passe kopp.
Tilsett sprit, rør en gang rundt, og drikk! Nam!

Hvordan den ser ut:
Svart, blank, brun mot en skje, også litt grå.

Hvordan man skal drikke den:
Foran peisen, i sofaen inne fra regnet eller fra snøen. Med en god bok. Slurpes gjerne!

Smaksnotater:
Lukter lakris (hurra!) og salmiakk (med Bacardi Razz). Veldig søt i smaken, det er kicken som er mest fremtredende av lakrisene. Smaker alkohol - varmt og godt i ganen, søt og salt ettersmak med plenty lakris, sitronkick og litt syntetisk bringebær fra Bacardi'en.

Karakter:
9/10

Peacemerker

Det finnes bare 3200 Peacemerker igjen i verden.
Bli Peacemerkefadder i dag, og gi 200,- om dagen til merkene som trenger det mest.
Ring nå! Bli fadder i dag!
Det har faktisk blitt vanskelig å finne Peacemerker.

Selv mer respektable smågodtinstitusjoner kan ha grove mangler i utvalget og har et mye bredere utvalg av sjokolade enn av lakris. Og smågodtsjokolade må være en av historiens største svindler uansett. Ingenting er så gammelt som smågodt. Det er kanskje bare sjampo som har lengre tid på hyllene enn smågodt. Gammel sjokolade! Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig glad i sjokolade, og det er kanskje derfor jeg blir så opprørt.

Det er en måke som chiller'n på naboens veranda i regnet. Jeg tror den egentlig er keen på å få slippe inn i stua. Den slipper ikke inn her hvert fall! Det er helt sikkert! Alle vet at måker er dårlige til å dele!

Hvordan de ser ut:
Runde disker med et peace-tegn på, halvt svart og halvt rosa. Dekket med små, hvite, sukkerlignende krystaller.



Hvordan man skal spise dem:
De skal suges og slikkes ren for det syrlige sukkeret de er dekket med til de er glatte og fine. Så skal de tygges! Nam!

Smaksnotater:
På tungen er den svakt fruktig og aromatisk, så blir den sur! Sur, sur, sur! På ganen er den søt lakris, smaker så syntetisk bringebær. Kiler i ganen, svak syntetisk ferskensmak, litt vanilje, så enda mer lakris, så litt mer syntetisk bringebær. Alt i alt en balansert smaksopplevelse!

Karakter:
9/10

Panda Raspberry Licorice


Hei ja, denne lakrisen er "All natural ingredients" og "Fat free" og har "No preservatives", "No artifical colours" og "No artificial flavours". Det vil si "Kun naturlige ingredienser", "Fettfri", "Ingen konserveringsmidler", "Ingen kunstige fargestoffer" og "Ingen kunstige smakstilsetninger".

Ja, vi kan jo se hvor vellykket det er.

Jeg er i utgangspunktet positiv til å bruke minst mulig kjemiske tilsetningsstoffer i mat, jeg tror jeg personlig kanskje har blitt skadelidende på grunn av stadig økende inntak av e-stoffer. (Hallo? Hakkespetter?) Men jeg ser ingen grunn til å lage "sunt" godteri hvis det likevel ikke er noe godt. Hele poenget med godteri er jo at det skal være godt. Hvis ikke... Hvis ikke så er det jo ingen vits!

Denne stangen på 32g kostet 5,- på Søstrene Grenes.


Hvordan den ser ut:
Emballasjen har en frisk bringebærfarge, og er strengt tatt ganske fin! Innholdet er det verre med. En kjønnsløs stang med en gyselig kjøttfarge. Man spiser med øynene først. Dette skremte meg ikke, men var heller ikke spesielt innbydende. For å si det sånn.



Hvordan man skal spise den:
Helst ikke i det hele tatt. Hvis ikke, bit for bit. Som man spiser en kakerlakk på Fear Factor.




Smaksnotater:
Lukter svisker og fjeeernt av lakris. Masse bringebørsmak gir den en svak syrlighet. Konsistensen er geleaktig, klissete og seig på en gang. Ekkelt å tygge, nesten litt melete. Veldig lite lakrissmak etterfølges av en smak av plast.

Dette ville jeg ikke spist med mindre jeg absolutt måtte. Jeg tok en bit, smakte grundig, så på stangen, og kastet den*.

Uansett, denne "lakrisen"** er virkelig et nytt lavmål.

Karakter:
1/10

*Jeg fikk den underlige følelsen som jeg fikk da jeg leste at Manuela fra Passion 4 Baking gir bort stort sett alt hun baker. Og jeg tenkte, hun må være gal. Hvorfor spiser hun ikke alt sammen?! Men helt ærlig så har det samme oppstått her. Jeg gir bort, deler eller kaster masse lakris som jeg har testet. Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at dette kom til å skje! Denne lakrisen fortjente strengt tatt ikke bedre, og jeg kaster ingenting med mindre det virkelig er fælt og jeg ikke unner det noen andre heller. 


**Lakrisekstrakt er siste ingrediens på innholdsfortegnelsen, etter fargestoffene, det sier sitt.

Slikkepind


Denne lille kjærlighet på pinnen er fra Søstrene Grenes. Jeg ble ganske positivt overrasket over denne faktisk! Ikke alt kan smake vondt heller, og det er veldig bra. BLEEP.


Hvordan den ser ut:
Svart og blank firkantet drops på papirpinne. Veldig liten. Ellers ikke så mye å si om den gitt.

Hvordan man skal spise den:
Skal suges møysommelig, selvfølgelig.

Smaksnotater:
Lukter brunt sukker. Den første smaken er salt, og også svakt brent, litt melasse - brunt sukker, igjen. Klissete mot tennen, men dette forsvinner og den blir helt glatt etter hvert. En søt saltlakrissmak. Ingen særegen aroma foruten det milde innslaget av sukker, men god og fin i smaken.

Karakter:
7/10

Skolekritt

Skolekritt er ikke sexy. Ikke har de snazzy design, ikke har de fengende navn* - og de har heller ikke påkostet eller trendy emballasje. Så her er noe som på det moderne marked ville graderes som sjanseløst og håpløst. Helt uten sjanse mot sine superglossy konkurrenter. Så hvorfor selger egentlig Skolekritt fremdeles i det hele tatt?


Kanskje fordi Skolekritt rett og slett er pålitelig smågodt. De varer strengt tatt evig, de SKAL være harde og kjipe på utsiden, så de går aldri ut på dato. Jeg tenker aldri to ganger over det faktum at Skolekritt eksisterer engang, og det er sjelden at jeg tenker på Skolekritt i det hele tatt, for å være ærlig. Med mindre jeg ser dem!

Men til gjengjeld når jeg ser dem - så husker jeg at de er gode! - Nam! Skolekritt! Det hadde jeg glemt!

Nå glemmer jeg alt mulig rart, for eksempel gamle skolekamerater som når jeg møter igjen på trikken presterer å FORTELLE at jeg har glemt. "NEIMEN - Heeeii! Deg hadde jeg helt glemt at fantes!"

Kult. Tora.

Kul. ting. å. si.

Uansett! Skolekritt gir aldri opp, og det har de heller ingen grunn til!

Superknasende, sprøtt hvitt skall forløses av et tynt lag mørk lakris som er svøpt rundt en svakt kornet, saftig kjerne av salmiakkmasse.

Her er det bare å ta for seg av godsaker, så selv om smågodt er kjempedyrt, så er det billigere enn dop, unger! Ikke glem det! (Det skal være sagt at med livsfilosofien "det er billigere enn dop" så kan man opprettholde en stort sett økonomisk uforsvarlig og utsvevende livsstil. Jeg bare sier fra, men jeg er ikke blakk enda!)

Hvordan de ser ut:
Små hvite sylindere, med hvit, matt overflate, dekket med et flortynt lag av hvitt pulver (sukker? BHT? Hvem vet?) Etterfulgt av det hvite skallet et et tynt lag med svartbrun lakris. Denne lakrisen holder rundt kjernen som er svakt kornet og også en slags eggehvit. Sokkehvit, kanskje. Finnes i usexy plastsmågodthyller over hele landet.



Hvordan man skal spise dem:
Skolekritt skal knases mellom rene jeksler for så å suttes ut fra kriker og kroker i timene som kommer.

Smaksnotater:
Intens søt sprøhet, seig lakris setter seg umiddelbart i nærmeste krik, fyllet er søtt, men også svakt salt, har en syrlighet fra salmiakken. Utvikler seg til en symfoni av harmoniserende smaker, først søtt, så salt svakt brent fra lakrisen og så rikelig med salt ut mot kinnene.

Karakter:
8/10


*Altså, tvert i MOT, har jo "skole" i seg, alle barna kryper og ber om nåde!

Ny addresse! Whii!

Hei lakrisfans! Nå har jeg den glede å meddele at dere nå kan besøke lakrisbloggen på www.lakrisbloggen.no ! Vår gamle URL www.lakrisbloggen.blogspot.com  fungerer som før den også!

På facebook er det facebook.com/lakrisbloggen

Whhiii! Lakrismonsteret feirer!

Lakrismonsteret daaah!

Lakris på andre språk

Siden det jo er ingen godterier i ukedagene-- Herre gud, jeg er en barnehagetante, ikke sant? - Ja. Nei, da må vi snakke om andre ting lakrisorientert! Dette skulle kanskje kommet før ferien, men bedre sent enn aldri! Nå kan du lære det aller viktigste ordet på en rekke fremmedspråk!

Lakris på Portugisisk er "alcaçuz".

Jeg spiste faktisk så mye god mat da jeg var i Lisboa at jeg fikk hetetokter. Det var... et vakkert eventyr!
Sorry altså, Portugal, det var kjipt gjort å tegne deg som en tjukk nørd. Det var ikke pent gjort. Unnskyld.

På Nederlandsk er det "drop". Haha. Men jeg mener, "snoepgoed" er også et ord på Nederlandsk. Hahaha. For en gjeng.


Jada. Så. Neida. Så.

-- Her er lakris på flere språk!

På Fransk er det "réglisse", så hvis du er desperat etter en hard våt natt i Paris er det bare å rope for full basun: REG-LYYY! Eller noe sånt. Nei, jeg vet helt ærlig ikke hvordan man skal si det. Siden det er Fransk, så sier man sikkert noe heeeelt annet. "UH" mest sannsynlig. Ja, du vet hvordan man staver det nå da, i det minste!

Italiensk lakris er sterke greier, ekte "liquirizia" er ikke for pyser. De kommer som bittesmå drops og har en metallisk, kraftig smak som kan være ganske bitter. Det er stas likevel! En kulinarisk opplevelse! Prøv det hvis du kommer over det!



Nei, nå tordner og lyner det her i Oslo. Jeg tror jeg skal skru av skjermen og lese bok, det er tross alt koseligere når det tordner. Vi får ta noen andre språk siden!

Ha en fiiin daag!

No lakris for you!

Det har seg slik at Lakrismonsteret ikke får lakris på ukedagene. Kanskje sukkerfri? Jeg kan ta det opp med Sjefen. Men uansett ser det ut som at det blir lite prøvesmaking på hverdagene, stakkars Lakrismonsteret.
Nåååh, ikke gråt, Lakrismonsteret!
Jeg skal dog gjøre det jeg kan for å holde dere oppdatert på alle ting lakris! Og jeg lover det blir anmeldelse av både Tyrkisk Pæber, Skolekritt, Peacemerker, Salte Rockere, Pandalakris med bringebær - og masse annet NAM!

YAY!

Ikke skift kanal! Leken er ikke over enda!

Som dere kanskje ser har jeg satt opp en advarsel om konsekvensene av å spise for mye lakris, jeg har advart om dette tidligere, så selv om jeg jo helst vil oppfordre til ubegrenset inntak av livets gull (lakris, om du ikke skjønte det) så er det relativt lite forsvarlig.

Nederst til høyre kan du sortere alle innleggene i Lakrisbloggen etter kategorier, om det er en smak, tekstur, eller etter hvilken karakter lakrisen har fått! De eldste postene har ikke bilder enda, fordi jeg vil ha mine egne bilder i dem. Så mens Lakrismonsteret sulter (STAKKARS LAKRISMONSTERET) - så får vi ta en dykk i arkivet så lenge.

LOL!

Läkerol Samba Licorice: Limited Edition


Denne lille esken* med Läkerol er i begrenset opplag. Likevel er den å finne stort sett overalt i disse dager. Jeg, i lakrisbloggens ånd, plukket med meg en på Rema 1000 i går kun for å tilfredsstille en intens nysgjerrighet. Esken prydes av en lettkledd kvinne, smilende, og i karnevalsbikini og fjær - med silhuetten av Kristusstatuen i Rio de Janeiro, en som spiller fotball og en papegøye i frydefull flukt i bakgrunnen. Assosiasjonene skal med andre ord gå til Brasil.

Og hva er egentlig sammenhengen her?

Nei, hvem vet? Iallefall ikke jeg. Og, så vidt jeg ser - ikke Läkerol heller. Det var ingenting om Sambalakrisen hverken på deres internasjonale nettsider, eller på den norske. Så hvis det er noen som vet, vær så snill å fortell oss!

I mellomtiden, ja, da kan vi vel smake?


Hvordan de ser ut:
Kommer i en liten pappeske i grønn- og blåtoner med øvrig nevnt dekorasjon. Samba Licorice har den klassiske Läkerolfasongen, små kupler med riller og en A på - uten tødler, underlig nok.

Hvordan man skal spise dem:
Glatt på tungen, så fin å suge på. Spises en og en. Skal helst dyttes opp i ganen med tungen til den nesten er borte. Setter seg såpass intenst i tennene at det nesten ikke er verdt å tygge.


Smaksnotater:
Fruktig, søt, finner både pære, kaktus og vannmelon. Salte innslag av salmiak helt nederst i spekteret. Veldig svak lakrissmak. Finner en intens syrlighet når den slikkes på. Helhetlig er ikke dette så heldig når man, som meg, er ute etter lakris, og ikke en slags tropisk cocktail. Kombinasjonen er svakt kvalmende, og selv om den er full av smak, så er det nok ikke den rette lakrissmaken. En slags fancy fruktpastill? Ja. Men god lakris? Nei.

Karakter:
1/10

*23g

Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak

Yes, enda en ting man kan bruke IKEA-pose til!
Denne lakrisen har uten tvil et av de beste navnene på markedet - vel, foruten den med bøtter av sjarm selvsagt. Fordi ikke bare er det en munnfull å uttale det, men det er også helt håpløst* å prøve å huske.


Hvert fall. Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak kommer i en blå pose i plast som kan forsegles hvis man, av en eller annen mystisk grunn, ikke spiser alt på en gang. Saltlakris er noe av det beste som finnes, og det er derfor ekstra fantastisk å se at Panda vier sin ekspertise til å utvikle en god saltlakris i ekte pandakvalitet.



Hvordan de ser ut:
Har Pandalakrisens klassiske form, en kullsvart, blank og gjennomhullet sylinder med riller i. Det kommer mange** i denne posen på 200g, og i mitt tilfelle hadde de klistret seg sammen til en stor klump.  Lakrisen er dog så fersk og myk at det ikke var noe problem å få dem adskilt.


Hvordan man skal spise dem:
Her har jeg faktisk ingen personlig preferanse, jeg finner stadig nye måter å nyte pandalakris på! Men min sterkeste anbefaling er uansett å helst spise bitene i flere tygg, kanskje tre. Så har man ikke plutselig spist opp alt sammen. Kremt.

Smaksnotater:
Salt og glatt på tungen. Når den møter ganen kommer salmiakken frem. Luftig i konsistensen, seig og myk. De små luftkanalene gir mer plass for smaksopplevelsen. Setter seg i tennene, smelter veldig sakte. Ettersmaken er søt, svak jordtone, rund og fin. Ingen skarphet foruten en herlig syrlig sødme fra salmiakken.


Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak i 200g pose koster 22,- på Søstrene Grenes.

Karakter:
9/10

* Vel, jeg har opplevd verre ting, som for eksempel den gangen jeg kjøpte bolle og jeg trodde det var rosiner i, men så var det sjokolade, og da ble jeg seriøst så lei meg at jeg kastet den. KASTET MAT! Jeg, kastet, mat! Sjokolade! I en bolle! Jeg kan ikke beskrive det hat og den bunnløse sorg som utspant seg på 32 bussen da sjokket kom. Jeg elsker sjokolade like mye som alle andre, men det er et veldig spesielt forhold mellom meg og rosiner, og det skal sies at det å ikke ha rosiner i bollen nok dømmer til et liv etter døden i helvete. Og det skal være sagt at slik galskap florerer i stadig større omfang, og hvis ikke Axel hadde vært så vennlig å minne meg om dette, så kanskje jeg ikke ville husket å nevne det i tide! Denne korrupsjonen av en tradisjonsrik institusjon er intet mindre enn et overgrep på alle de verdiene som danner grunnvollen i norsk matkultur. Men... Um, vi skal kanskje ikke gå så veldig mye lenger inn på dette akkurat nå. 

**58 stykker

Salt Pastiller (Pingvindrops)


På vei til utlandet er det alltid game å ta med seg en boks Pingvindrops (som det heter her hjemme hos meg) kanskje bedre kjent som "Pingvin Salt Pastiller The Original". Eh jada. Et navn med bøtter av sjarm*! Salt Pastiller / Pingvindrops! Dette var statement-tilbehør på danskebåten inntil nylig, nå er det Dark Shots/Must Shots som er siste skrik.

Men vi har ikke glemt Pingvindrops for det! Å nei du. En uslåelig klassiker som nytes godt med iskaldt vann eller et forfriskende glass melk. Den nydelige silkematte overflaten gjør at de egner seg godt som dekorasjon i en skål, eller til å slikke på og feste i ansiktet.

Uansett! YE! Pingvindrops! Aaaall riiight!

Hvordan de ser ut:
Pingvindrops er små, kullsvarte pastiller med en halvmatt overflate. Kommer i en sånn fin boks i hardplast som man kan fylle med andre ting (som tårer) når boksen uheldigvis er tømt. Plastboksen har også en doseringsmekanisme. Jeg elsker denne boksen, doseringen har bare en innstilling, og det er MER. Dette liker vi.

Hvordan man skal spise dem:
Man skal slikke på den buede siden av to stykker og sette dem sammen som en sandwich og så sette dem fast et sted i jekslene og la dem smelte. Drikk litt iskaldt vann for å forlenge fornøyelsen. Kan alternativt også bare tygges møysommelig. Gode og seige, etterlater mye mellom tennene til å nytes ved et senere tidspunkt!

Karakter:
10/10

Som å ha orddelingsfeil i navnet sitt!