Zooo baaaooo

Heii!! Da er jeg tilbake. Jeg har tatt med litt godsaker fra Tax-Free til dere altså. Ikke så veldig crazy, men verdt å nevne selvfølgelig. Lakrismonsteret har spist mesteparten, men jeg skal nok klare å skrape noe sammen til et fint bilde og noen anmeldelser.

Vi flytter denne uken, så all lakrisen min blir pakket ned, og det blir veldig skrint med internett framover. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å bidra med noe fornuftig her, men jeg nekter å love noe jeg ikke kan holde.


Sayonara

En kollega hadde bursdag i går, og tok med sjokoladekake i dag. Han konfronterte den som valgte å ikke forsyne seg med kake. 

-"Føler du at det er skittent hjemme hos oss? Er det derfor du ikke vil spise kaken min?"

Forøvrig sies det så mye morsomt her at jeg ikke engang klarer å finne på noe festlig å svare med. Jeg bare ler til jeg har max dobbelthake og er mørkerød i ansiktet. Kanskje helst også litt svett. Sånn, bare for å være på den sikre siden. Seriøst. Jeg tror kanskje jeg kan le meg i hjel. Sånn, faktisk. På ordentlig. Virkelig.

Jeg overhørte også en annen mystisk samtale.

-"Du har ikke giftet deg enda, du?"
-"Nei, jeg har ikke det. Jeg lever i synd"
-"Ja, det gjør du vel. Hehe"

På generell basis sies det ganske mye rart her.

"Burde jeg lagre denne fila nå, eller?"
-"Nei, det er feigt."

Det er så sant som det er sagt.

-"Hvilket stjernetegn er du?"
-"Jeg er kreps" *imiterer en kreps*
-"Ja, det ser jeg".

Det var selvfølgelig jeg som imiterte en kreps. Dette med å forsøke å oppføre meg skikkelig sivilisert har ikke gått helt som planlagt. 

- "Min sykkel har mere gir en din sykkel. Min sykkel har uendelig med gir"

Jeg jobber til referanse i en svært streit og skremmende kompetent IT-bedrift.

Nei, unnskyld. Jeg skulle skrive om lakris, men jeg tar ikke så lett på den oppgaven, så derfor blir det rimelig off-topic så det ikke blir noe halvveis her. Beklager spam.
Ta vare på hverandre.

Vi sees neste uke!

Creamy Toffee Real Liquorice

Hallo? Hvem er du?



Hvordan den ser ut:
Walker's Nonsuch Creamy Toffee Real Liquorice er vanligvis en kubbe med lakris, delt i seks like store biter. Min var litt smeltet, og derfor blitt til en massiv blokk med lakris isteden! Kommer i en svart og hvit plastinnpakning. Denne må man som regel til en stor matbutikk for å finne, som Meny/Ultra/Ica Maxi eller en liten spesialbutikk - som Deli de Luca.


Hvordan man skal spise den:
Bite av store stykker og tygge og smelte den fornøyelig mens sukkeret bruser i blodårene. G-r-r-r...

Smaksnotater:
Smak brent smak, karamell, så anis. Veldig søt. Mektig, rik, seig og klissete så snart den blir varm, men veldig hard hvis den er kald. Lakrissmaken er rund og mettet med en nesten krydderaktig smak. Nydelig søtlakris.


Karakter:
10/10

(Er det påfallende mye toppkarakterer for tiden eller? --- Hvem er du igjen?)

Ga-Jol Reggae Salt Lakrids


En mørk kveld landet jeg på Kastrup, så sent at nesten alle butikkene var stengt. Det er ikke stort å gjøre på en flyplass med mindre man vil lese bok, eller liker å se på de samme nyhetene om og om igjen. Lykken fant jeg i den eneste åpne butikken, en kiosk, der disse pastillene lå og smilte til meg. Frelst fra mørket, og fra kjedsomheten.

Jeg stiller meg fremdeles uforstående til at lakris nok en gang skal sammenlignes med sanger og dans. Som Sambalakrisen til Läkerol. Hvorfor?!

Jeg bare spør.

Ikke at lakris ikke er verdt å danse for.

Det er det jo. Spesielt dansk lakris.


Men så googler jeg det, og finner ut at hele poenget med Ga-Jol smakene med musikknavn er musikgajol.dk -- Der man kan mikse sin egen sang. Det var ganske festlig! Dessuten blir jeg glad av å si "musikgajol" på dansk. Engelske ord på dansk er min favoritt. "Teenager" eller "weekend". WIEKEND! Man må liksom rope litt på dansk.

Hvordan de ser ut:
Ga-Jol Reggae Salt Lakrids pastillene er små og svarte (overraskelse!), med et minustegn(?) på. To prikker og en strek, hvert fall!



Hvordan man skal spise dem:
Skal suges og moses med tungen, gjerne stykkes opp med fortennene underveis. Så svelges litt før man egentlig hadde tenkt, bare fordi man vil ha en ny som ikke er blitt så myk.



Smaksnotater:
Dette er ekte lakris. Skikkelig ramsalt, fyldig, men frisk - ja, nesten mintfrisk til tider. Den stikker på tungen, så er den salt og salmiakkdominert i kinnene. Sødmen begynner langt bak i ganen og minner om Läkerol Salvi, egentlig. Helt fantastisk god lakrissmak. Dette er dødsgodt. Litt for godt, nesten. Synd den er sukkerfri. Nam!

Karakter:
10/10

Tiiii aaaav tiiii!!!

Sjarm


Det var en gang at jeg skulle kjøpe en McFlurry. Med ekstra nonstop.

Alle vet at dette krever det lille ekstra. Man vil ikke uten videre bare få ekstra nonstop i sin McFlurry. Jeg spiser forøvrig McFlurry med Daim. Så denne var ikke engang til meg. Men jeg visste at jeg måtte ta i skulle det være håp for ekstra nonstop for min vesle due (som skulle ha den).

Så da det var min tur, så McDonaldsmannen i min retning og nikket oppfordrende, men fjernt. Jeg skrudde på sjarmen med det samme, og bestilte. Han virket fullstendig uanfektet. Jeg satte blikkintensiteten på "barbeque". Det var et øyeblikks blikkontakt. Jeg sa: "Med ekstra mye nonstop."

Han nølte. Det var tydelig at min sjarm hadde omtrent like mye effekt som tegnspråk til en blind mann. Jeg la til modus "frydefull latter" til bestillingen, men uten utropstegn. Det var ingen oppfordring i latteren, det var en sjarmpakket kommando. Han enset meg ikke engang. Han bare fylte en pappkopp med is, fullstendig uten lidenskap. Jeg følte meg så mislykket at jeg ikke engang fulgte med på hans uinspirerte arbeidsoppgaver.

Han ga meg McFlurryen, som en trøstepremiepokal for tidenes nederlag. Min sjarm, polert over tyve år med skamløs sleip og snikete aktivitet, belønnet med en kjærlighetsløs McFlurry. Min sjarm er mitt livsverk, skreddersydd for at jeg skal kunne sno meg ut av rimelig klissete situasjoner. Og dessuten stort sett det eneste jeg har å by på da mine særs lange ben er ikledd fatsuit og derfor bare får meg til å se ut som en boreplattform. Dessuten får jeg dobbelthake* når jeg smiler, og smilet er 90% tannkjøtt - mitt smil er dermed likt som en territorial ape med en lidenskap for fondue.

Sjarm kommer fra sjelen som alle vet. Og det har ingenting med cellulitter eller briller eller fregner eller dvaske armer og hestetenner å gjøre. Jeg spiser brownies. Det er sånn, jeg klager over ting, men gjør ingenting med det. Som at det lukter lik og gjæret rekefest på Billingstad togstasjon, men jeg bare løper gjennom som alle andre, mens vi holder pusten. Jeg kunne i det minste skrevet et sint brev til NSB, eller kastet inn en Glade One Touch nå og da, som en slags håndgranat i trivselens navn. Men det gjør jeg ikke. Jeg bare klager og forventer å få sympati fra andre.

Men uansett.

Det var det som var så sykt. Det viste seg ikke å være tidenes hardeste slag for min sjarm likevel. Faktisk var det kanskje en slags kåring, en erklæring, en utmerkelse! Fordi denne McFlurryen hadde så mye nonstop i at min lille due ikke klarte å spise alt, han måtte rett og slett kaste resten. Og nå er det mange her som vet hvem jeg snakker om. Og uansett, er det noe som heter for mye nonstop, uansett?**

Jeg har aldri opplevd at min sjarm har hatt slik skremmende effek-- altså. Joo... Men.

Moralen er...?

Ikke... Ikke ha noe som jeg vil ha.
Fordi jeg kommer og tar det med sjarmen min.

Som en neve hjelpeløs nonstop i en McFlurry.


* Hvis jeg leser, spiser, gjesper, gamer, sover
* Dette, og mange andre like dype filosofiske spørsmål finner du bare i Lakrisbloggen.

Lakrisal


Aeooo! Lakrisal er heeelt uuutrooolig godt. Naaam!
Kremt. En liten spoiler der.

Men dette bør vel være allmennkjent! Det er helt umulig å ikke spise opp all Lakrisalen på en gang. Som jo vi gjorde, raskere enn jeg rakk å ta notater. Heldigvis hadde jeg vett til å rekke å ta bilder.

Det fine med Lakrisal (det er mye fint med Lakrisal, la oss si -- EN av de fine tingene med Lakrisal) er at emballasjen og prisen hentyder til en beskjeden opplevelse. Men så feil kan man altså ta. Det blir ikke stort bedre om det så hadde vært servert av Nigella selv (jo, det hadde nok gjort det bedre, men jeg kan ikke helt ugyldiggjøre min egen metafor). Dette må være en av mine sterkeste anbefalinger. Gå ikke en dag lenger uten å ha spist Lakrisal. Ta steget i dag!

Men nok snakk, mer Lakrisal!



Hvordan de ser ut:
Ganske store, flate, runde pellets pakket i en rull med rødt, svart og hvitt papir. Pastillene har en sukkeraktig konsistens som gjør at den pulveriseres lett.


Hvordan man skal spise dem:
De skal knuses mellom tennene og tygges og suges vekk, og så skal man spise en til, og enda en. Og dette skal skje relativt raskt. Helt til det er tomt.

Smaksnotater:
Begynner umiddelbart med en sterk salmiak og søt sukrete smak. Her er det mye varme og mye salmiak. Masse lakris, masse salt, en fantastisk smaksopplevelse. Ekstra godt (som med mye annen lakris) med et stort glass vann. Nydelig lakrissikkelsmak. Sikle!


Karakter:
10/10
(LETT!)

Filosofering

Hvorfor heter det egentlig smaksløk, og ikke smakskål?

Eller smaksstaude?

Og hva med TANNMELON?! Hvorfor er det ingenting som heter det?!


Hei

Lakris er livets gull.

Panda Soft & Fresh Licorice Salty Salmiak og litt mardi gras perler (fra Mexico!)
Jeg liker forresten også at alt man kan lese på posen er "only Fat!" -- Det liker vi!

Litt som denne sangen!

(Lakris er best)

Tyrkisk Peber Volcano


Hei og hå!


Hadde et mørkt øyeblikk på Rimi på Oslo S (Sjientraaaal-bæææne-stasiååånien som det heter her i Hovedstaden) her i dag* og måtte saumfare godterihyllen. Det pleier som regel å være fruktløse greier. Nei, æsj, kjedelig, ha'kke lyst på, hvorfor koster en pose med Smørbukk hundre kroner? Slike ting.

Men! Så oppdaget jeg noe nytt! Som er en høydare, det skjer jo omtrent bare en gang hvert jubelår at noe faktisk overrasker MEG når det gjelder godteri! Tyrkisk Peber Volcano! Skrik! Der kan man bare se! Mammaen til Terje hadde smakt disse før meg. Og jeg er lei for det. Jeg skammer meg. Jeg tar virkelig ikke ansvar!


Her skriver man LakrisbloggEN, ikke bare en hvilken som helst blogg om lakris. Å nei du.

Vær så snill.

Tilgi meg.

Hvordan de ser ut:
Dette er små underlige kjegler og pyramider i gråsvart og pelsbrun. Altså to forskjellige vulkan-varianter i samme pose. De er silkematte på overflaten og har en seig konsistens - som Lakrisbåter! Fyllet er klissete og blankt, svart eller brunt avhengig av hvilken vulkan det er.


Hvordan man skal spise dem:
Ta en bit og tygge, så renske tennene med tungen. Så skal man slikke og suge ut alt fyllet, og så spise resten. Dere som teller kaloriene kan jo for eksempel bare spise fyllet, eller bare skallet, som dere vil. Det er også mulig å telle kalorier uten å legge dem sammen til slutt! Eller å ha et poengsystem der det er om å gjøre å få mest. Det finnes andre ting man heller kan telle for økt livskvalitet, utenlandske biler for eksempel, eller regndråper. Hvis du må telle tårer så er det nok en idé å slutte å telle kalorier hvert fall!

Jeg skulle vært lifecoach!

Smaksnotater:
Begynner med en søt, kraftig smak, har den klassiske sterke Tyrkisk Pebersmaken som avsluttes pepret og klar. Dyp, mørk lakrissmak, fyllet er svææært godt, det beste med vulkanene. Den lakrisbåtaktige konsistensen er nok litt lite utfordrende sammen med det søte, semi-flytende fyllet. Det er bare ikke spennende nok. Men det er herlig og motstandsløs nytelse, her kan man mumse uten å tenke. (SHIT! Stress!) Jeg synes disse er veldig gode faktisk! Om kanskje ikke så gode som originalen! Men det er jo vanskelig!

Karakter:
7/10

Jeg håper dere husket å stemme i dag, unger!

Stor klem fra Onkel Tora

*Jeg hadde først vært hos tannlegen (som langtannet muldvarp kan du selv forstå at det tok tid, og jeg har kink i kjeven fremdeles) - og så var det en halvtime til toget gikk. Så jeg måtte gjøre det eneste en forstandig kvinne gjør når livet har en dyster fase - jeg kjøper ting, så klart. Det eneste sunne og oppbyggelige.

Extra Salty Licorice

Ay yo! Her kommer omsider en ny anmeldelse! Ellers så skjer det egentlig ganske mye. Er i ny jobb og  snart skal vi flytte! Så jeg har ikke sovet nok, og kanskje blir jeg syk. Det er kjempeteit, fordi jeg blir ikke syk. Det er bare ikke min greie. Rett og slett. Gidder ikke være sånn krank akkurat når jeg er i ny jobb, da virker det som om man alltid er sånn, og det er jo ikke sant.

Men det kan kanskje lappes sammen med litt lakris! NAM!
Denne tyggisen er jeg faktisk veldig glad i. Men det er så dumt at den mister smaken med en gang!

Uuuaaansett- Snurr anmeldelse!


Hvordan de ser ut:
Hvite rektangler med et slagghvitt fyll. Klassisk tyggisfasong. Kommer i hvit, svart og lilla pakke med folie inni.



Hvordan man skal spise dem:
Dele dem i to med fortennene og så skal man tygge.
Og tygge, og tygge, og tygge.

Og tygge og tygge og tygge og tygge.
Så er den tom for smak.

Smaksnotater:
Saltlakris, nydelig varm lakrissmak. Sprøtt skall, knaser bra, frisk mint bak i ganen. Ganske overfladisk smak som ikke går så mye dypere enn mint. Lakrissmaken går yndig opp i nesen. Godt konstruert, veldig frisk, men mintsmaken er veldig omfattende og sluker alt det andre.



Ja, og så smaker den ikke noe mer lenger. Så må være litt streng på det. MOHAHA!
Men jeg er faktisk veldig glad i denne tyggisen. Fin balanse på den!

Karakter:
6/10