Heksehyl

I dag skal vi snakke om dronningen av lakris, Heksehyl!
Denne spesielle godbiten, som finnes både i pose og i løsvekt som smågodt er en ekte perle på en lang tråd av...

Perler...

--- Lakris.

Eller noe sånt!

Poenget ER, min kjære - at Heksehyl er den klassiske lakris-komboen som aldri blir gammel. (Jo, den blir gammel, det ligger masse gamle Heksehyl i løsvektbokser over hele landet). Men det er noe med det seige, søte, sukrede skallet som er fylt med det myke, saftige, salte salmiakkmassen som på sitt vis hvert fall aldri blir gammelt!

Dette er en kjent og kjær klassiker som helst bør nytes sammen med andre. Liv-Elin brukte å skrelle sine med tennene og gi det seige skallet til meg for så å fortære kun salmiakkmassen. Dette fungerer svært godt.

Hvordan de ser ut:
Nette små ruller på cirka tre centimeter i beksvart søtlakris rullet i sukker, fylt med en salmiakkforedlet sukkermasse med en vidunderlig myk konsistens og en mild, røkt lakrissmak. Selges i små blå poser med hekser på eller i løsvekt som smågodt.

Hvordan man skal spise dem:
Det sukrede skallet skal skrelles av, så suges rent for sukkerkrystaller og nytes i stillhet. Den myke kjernen skal så varmes i munnen før den tygges sakte. Heksehyl er fantastisk med et glass melk.

Karakter:
10/10

4 kommentarer:

  1. I gåt såiste jeg heksehyl og tenkte på lakrisbloggen :D

    SvarSlett
  2. haha :D Ja, bra!
    Men jeg skjønner jo hva du mener når du sier det ;)

    SvarSlett
  3. jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg tora, da hadde jeg vel sittet til anklene med heksehylskall og da hadde gode råd vært dyre.
    Da måtte jeg kanskje kjøpt en geit. Tror du de spiser heksehylskall?

    SvarSlett

Hei og hopp!